Trines analyse

Venstre-leder Trine Skei Grande har ofte gode analyser av hvor og hvorfor det er nødvendig med omstilling og reformer. Ikke fordi reformene er et mål i seg selv, men fordi både organisering og virkemidler må justeres i takt med endringer i samfunnet slik at vi får mest mulig ut av kompetansen og pengene som settes inn. Og slik at innbyggerne får bedre tjenester.

I et godt intervju i onsdagens Dagens Næringsliv har hun også interessante ting å si om hvem som stiller seg på utsiden og lar være å ta stilling til alle de store reformene som er under behandling:

"Skei Grande ramser opp endringer hun mener Ap motsetter seg:

Politireformen: – Ble til etter en bestilling fra Ap basert på politi­analyseutvalg og alt 22. juli bragte med seg. Nå ser det ut som om Ap vil stille seg på utsiden, sier hun.

Kommunereformen: – Jeg trodde Ap skulle se muligheten til å slippe å lage et kompromiss med Senterpartiet. Nå stiller de seg utenfor.

Arbeidsmiljøloven: – Ap er imot alle endringer, også de tiltakene som styrker arbeidstagerne. Men før de har lest forslagene, proklamerer de å være imot alle endringer uansett.

Grønn omstilling: – Ap går i strupen på statsministeren når hun snakker om behovet for omstilling og at man ikke bare kan leve av oljen. Da hyller Jonas oljen som propellen fremover og kritiserer statsministeren for å snakke ned oljenæringen.

Asylbarn: – Selv om vi har fått med oss Frp på en liberalisering, står Ap igjen alene på ytterste høyre og vil ikke endre noe i sin politikk."

I tillegg til sakene hun nevner har regjeringen også varslet at den vil legge fram forslag for Stortinget om reformer som vil gi høyere kvalitet i universitets- og høyskolesektoren og reformer som gir økt gjennomføringskraft og en mer hensiktsmessig organisering i jernbanesektoren og i veisektoren. Og så blir de første skrittene tatt når det gjelder å innføre fritt behandlingsvalg for pasienter i helsesektoren. 

Felles for disse områdene er at det er nokså bred enighet om at det nødvendig å med endringer for å heve kvaliteten på tjenesten eller øke tempoet i gjennomføring av politiske beslutninger, eller begge deler. Men også her blir det interessant å se om de som rutinemessig uttaler seg kritisk til regjeringens reformforslag når de legges frem har noe bedre alternativ enn å la være å gjøre endringer.