fredag 19. april 2013

Stortingsmelding om immaterielle rettigheter

Det havnet fullstendig i skyggen av Nasjonal Transportplan forrige fredag, men da la Trond Giske i hvert fall fram en ny stortingsmelding om immaterielle verdier og rettigheter (Meld.St.28 2012-13). Nå er det ikke så veldig store tiltak som blir beskrevet i denne meldingen, men den gir en nyttig oversikt over hvordan man beskytter ulike immaterielle rettigheter og beskriver noen problemstillinger knyttet til dette.

Hva er så poenget med å beskytte immaterielle verdier? Og hvordan står disse rettighetene i forhold til målet om åpenhet og deling av kunnskap? Meldingen gir innledningsvis en god oppsummering av denne balansen:

"Immaterielle rettar er del av ein bytehandel som skal bidra til eit nivå på Forskning og utvikling (FoU) og innovasjon som er lønnsamt for heile samfunnet. På den eine sida er ein immateriell rett med på å redusere risikoen for innovatøren gjennom ei einerett til å utnytte innovasjon, som forbyr andre å utnytte ho kommersielt. Difor blir immaterielle rettar også omtalt som forbodsrettar. Opphavsrett og registrering av patent, design eller varemerke gjer altså at den som sit med utviklings-kostnadene og risikoen, også får retten til å hauste gevinstane. På den andre sida inneber formelt vern av immaterielle rettar at innovasjonen blir offentleggjord. For samfunnet som heilskap er det mest lønnsame at ny kunnskap er tilgjengeleg for flest mogleg. Kunnskap er eit fellesgode – nytten av kunnskap aukar ved at han blir spreidd og dermed kjem fleire til gode enn den enkelte aktøren som produserer eller formidlar kunnskapen. Registrering og offentleggjering av rettar er med på å spreie kunnskapen om nye teknologiar eller løysingar, som igjen kan vere basis for nye innovasjonar. Vern av innovasjonar kan difor vere avgjerande for realiseringa av nye varer, tenester og verdiar."

Tiltakene i meldingen er særlig konsentrert om to områder. Dels er det tiltak som er innrettet på å øke kompetansen på IPR ved å styrke utdanningstilbudet, spesielt innenfor høyere utdanning som er særlig rettet mot de som skal jobbe med forskning og innovasjon i næringslivet, som nærings-PhD studenter. Den andre gruppen tiltak er innrettet på å videreutvikle Patentstyret som en virkemiddelorganisasjon som har relevante tjenester for næringslivet og styrke samhandlingen mellom Patentstyrets kompetanse og andre deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Standard Norge og Norsk Designråd.

Det første norske patentet ble innvilget Jacob Mørch i Kristiansand i 1842 og gjaldt en metode for å koke hummer. Patentstyret ble opprettet i 1911 og har omkring 260 ansatte. Patentstyret får årlig inn omlag 1500 patentsøknader, 14 000 søknader om varemerke og 1000 designsøknader. 

Etter at Norge tiltrådte den europeiske patentkonvensjonen (EPC) i 2008 har antall patentsøknader falt fra 5400 i 2008 til 1500 i 2012. Grunnen er at bedrifter ikke lenger trenger å levere en egen patentsøknad i Norge, men kan søke om et patent via det europeiske patentverket (EPO). Det har ført til at hovedtyngden av søknader fra utenlandske bedrifter har falt bort. Det et køen er blitt kortere har også ført til antall søknader som venter på behandling er blitt kortere fordi det nå behandles flere søknader enn de som kommer inn.

Meldingen foreslår ingen radikale endringer i verken lovverk eller praksis, men gir en nyttig oversikt over tilstanden på dette området. For spesielt interesserte vil jeg også anbefale Olav Torvunds blogg, der han beskriver hovedpunktene i meldingen og kommenterer noen forslag til lovendringer som regjeringen fremmet samtidig.