Det ene problemet er at de som uttaler seg varmt om de estetiske fagenes verdi og betydning, og slett ikke uten noen gode poenger, ikke virker så veldig opptatt av matematikk. De argumenterer i grunnen mer for at satsingen på grunnleggende fag som lesing, skriving og regning tar for stor plass i skolen og burde rulles tilbake. SVs statssekretær Elisabet Dahle er intervjuet og sier faktisk at:
"Vi har sett at satsingen på grunnleggende fag har gått på bekostning av opplæringsloven og det brede samfunnsmandatet skolene har. (...) vi oppfordrer skoleeierne til å ta dette på det største alvor. Ikke bare gjennom opplæring i estetiske fag, men også gjennom metodekunnskap fra estetiske fag som også kan brukes i andre fag".
Jeg tviler på om flertallet i Stortinget deler analysen av at de grunnleggende fagene tar for mye plass i skolen når vi vet hvor mange som fortsatt går ut av skolen uten tilstrekkelige ferdigheter på disse områdene. Men det er et urovekkende signal fra partiet som nå styrer Kunnskapsdepartementet, for problemet er at det også er mange andre fag og temaer som kjemper for å få mer tid, på bekostning av lesing, skriving og regning.
Det andre poenget er at det er ganske interessant at argumentasjonen som blir brukt for ulike fag og temaer som skal ha mer plass er at de gjør elevene bedre i matematikk, ikke bare at fagene er viktige i seg selv. Det viser jo at matematikk og realfag oppfattes som viktig. Påstanden om en slik sammenheng gjør det også mulig å forske på om påstanden stemmer ved å undersøke effekten av ulike pedagogiske metoder på resultatene. Og det kan godt hende det er riktig at noen elever lærer matematikk bedre ved å bruke en kreativ og visuell metodikk hentet fra estetiske og kreative fag, selv om artikkelen ikke kan vise til noen konkret forskning som viser en direkte sammenheng.
På samme måte hører vi med jevne mellomrom at elever blir bedre i matematikk og andre teorifag av å ha mer kroppsøving, ved å spise varm lunsj og ved å lære å lære å bruke ikt. Alt dette kan sikkert stemme, men hvis estetiske fag, matlaging, kroppsøving og ikt skal ha mer plass på skolenes timeplaner på bekostning av matematikk, er dessverre sluttresultatet av elevene lærer mindre matematikk og ikke mer.
Jeg tror en mer konstruktiv innfallsvinkel er å erkjenne at elever er individer og at det sannsynligvis er slik at noen tilegner seg faglig kunnskap mest effektivt ved å lese tekst, noen foretrekker forelesninger, noen lærer best ved å få stoffet presentert visuelt, mens andre lærer best gjennom bruk av spillteknologi. I stedet for å gjøre litt av alt for alle er utfordringen å finne ut hvilken pedagogikk som passer best for for den enkelte elev, og sørge for å tilpasse undervisningen til den enkelte. Mer bruk av ikt-baserte verktøy i undervisningen kan i noen grad bidra til en slik individuell tilpasning.
Men man kan også gå et skritt lengre. Det ville være interessant om noen skoler kunne drive pedagogisk utviklingsarbeid og innovasjon, og i større grad differensiere seg når det gjelder faglig og pedagogisk profil. Da ville noen skoler kunne ha en kreativ profil, mens andre kunne ha en mer teoretisk profil. Og noen skoler kunne spesialisere seg på elever som trenger mye fysisk aktivitet i løpet av dagen for å fungere. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for alle.
Et større innslag av private skoler ville kunne realisere et slikt mangfold, men i dag åpner friskoleloven bare for nye skoler som har valgt en såkalt "anerkjent pedagogikk", det vil si pedagogikk som har vært praktisert og dokumentert i 100 år. Gjør man noe nytt basert på ny kunnskap og ny teknologi blir ikke skolen godkjent. Derfor burde de som arbeider for et større innslag av estetiske fag og for mer bruk av metoder fra estetiske fag i andre fag, i hvert fall være varme talspersoner for at det igjen blir mulig å sette i gang nye friskoler.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar