torsdag 4. april 2013

Generasjon X

FT Magazine om Generation X
Boken Generation X av Douglas Coupland ble utgitt i 1991, men har fått litt fornyet oppmerksomhet de siste dagene. Årsaken er at den er gitt ut på nytt i forbindelse med forlaget Abacus/Little Brown Book Group sitt 40-årsjubileum i år. Den nye utgaven er utstyrt med et nytt forord, et essay som Douglas Coupland skrev da han da han fylte 50 år for ikke så lenge siden og som Financial Times har trykket i forbindelse med at den nye utgaven av boken kom i dag 4. april.

Men før jeg kommer til teksten kan det være verdt å minne om hva begrepet generasjon X beskriver. I følge en del demografer og historikere er generasjon X den generasjonen som ble født etter etterkrigsgenerasjon (de amerikanerne kaller "the baby boomers" og som vi i Norge ofte omtaler som 68-ere). Generasjonen etter, de som er født mellom begynnelsen av 60-tallet og begynnelsen av 80-tallet, er generasjon X. i Norge noen ganger også omtalt som ironigenerasjonen.

Da boken Generation X ble gitt ut i mars 1991 hadde Douglas Coupland akkurat fylt 30 år. I essayet beskriver han tidsånden akkurat da slik:

"So that was March of 1991. The 1980s were over and I had this sadness that some dimension of history, a certain kind of potency, was over … that somehow as a culture we’d reached a point where we couldn’t count on decades to create looks and feels and tones the way the 1960s, 1970s or 1980s did. I think it’s called pattern fatigue, and meanwhile, Francis Fukuyama was declaring the end of history. The art world was dead. Life felt stagnant. And then grunge happened. And then the internet arrived."

På 90-tallet var både massemedia, HR-direktører, konsulenter og trendforskere opptatt av hva som var spesielt med denne generasjon X; hvilke verdier de hadde, hva de var opptatt av og hvordan de ville klare seg i arbeidslivet. Douglas Coupland var mannen som hadde popularisert begrepet og han fikk naturligvis mange spørsmål om dette. Men i essayet skriver han at han ikke er sikker på om han hadde  noen gode svar på disse spørsmålene:

"I’ve never had an answer to any of these questions, although, as a shorthand, I said, and continue to say, that if you liked the Talking Heads back in the day, then you’re probably X. Or if you liked New Order. Or Joy Division. Or something, anything, other than that wretched Forrest Gumpy baby-boomer we-run-the-planety crap that boomers endlessly yammer on about – I mean, good for them, have and enjoy your generation! – but please don’t tell me that that’s me, too, because it’s not, it never was and it never will be. The whole point of Gen X was, and continues to be, a negation of being forced into Baby Boomerdom against one’s will."

I dag er det ikke lenger noen som er opptatt av hvordan generasjon X vil klare seg i arbeidslivet. Vi har vært der lenge. Nå er det generasjon Y, "den alvorlige generasjonen", de som er født mellom tidlig 80-tall og år 2000, som er på vei ut i arbeidslivet og får oppmerksomhet. Det ser ut som de klarer seg fint de også.