søndag 16. desember 2012

The fiscal cliff

USAs føderale budsjettunderskudd har vært et sentralt politisk tema i hvert fall siden 1981 da Ronald Reagan økte forvarsutgiftene og reduserte inntektsskatten, og innledet en periode med vedvarende budsjettunderskudd og en voksende gjeld. Første del av 80-tallet økte USAs føderale gjeld til omkring 40 prosent av BNP. Det var historisk høyt, med beskjedent i forhold til dagens nivå som snart er på hele 80 prosent av BNP.

Alle er enige om at noe må gjøres, men USAs politikk er gradvis blitt så polarisert at det er vanskelig å se hvordan man kan bli enige om tiltak som vil oppnå det nødvendige flertallet i kongressen. Denne gangen slår noen særlig tøffe konsekvenser til, konsekvenser partiene vedtok sommeren 2011 da de ikke klarte å vedta en felles plan for et balansert budsjett, men var enige om å stille seg bak et slags "riset bak speilet" om man ikke klarte å bli enige før 2013 I en gjennomgang av denne situasjonen i The fiscal cliff - on the egde i siste nummer av The Economist, skriver de i artikkelen at:

"The outside world has long assumed that Mr Obama and Congress would strike a deal, because the alternative is too awful. Starting on January 2nd, taxes would jump for almost all taxpayers; a payroll-tax cut and enhanced unemployment benefits would expire; across-the-board cuts to federal spending would begin; and a clutch of other tax and spending measures would take effect. The total fiscal impact equals roughly 5% of GDP over a full year, easily enough to tip America’s economy back into recession."

Nå er det vel grunn til å håpe og tro at kongressen i USA i hvert fall blir enige om noe. Denne pedagogiske videoen viser hvilke tiltak det er størst sannsynlighet av de vedtar, og hvilke de neppe blir enige om. Selv om  det blir enighet om mer enn man regner med i dag vil effektene av tiltakene man må gjennomføre gi en alvorlig innstrammingseffekt i USAs økonomi. Det skyldes ikke bare det galopperende budsjettunderskuddet, men også USAs demografi som gjør det enda vanskeligere enn før  balansere inntekter og utgifter.

Hvordan kan det da være slik at begge partier er enige om å kutte i underskuddet, men har store problemer med å bli enige om hva de skal gjøre? Det skyldes uenighet mellom partiene om hva man skal gjøre. Obama og demokratene vil helst la være å gjennomføre store kostnadskutt, særlig de som rammer velferdsordninger,. De vil heller øke skattene, særlig for de rikeste. Republikanerne derimot har ikke stemt for en skatteøkning i kongressen siden 1993 og er ikke spesielt begeistret for å gjøre det denne gangen heller, de vil heller kutte utgiftene i budsjettet med milliardbeløp

Skal USA unngå en automatisk innstramming med greske dimensjoner. omkring 5 prosent av BNP neste år, må noen gi seg. Og det må skje ganske raskt. De neste dagene kan bli noen virkelig spennende dager i amerikansk politikk. Klarer de ikke å bli enige vil effektene sannsynligvis være merkbare verden over, selv i det oljesmurte Norge.