fredag 21. desember 2012

Schibsteds digitale vekstmaskiner

Fra Schibsteds Kapitalmerkedsdag 2012
Når man hører navnet Schibsted vil jeg tro at de fleste tenker på Aftenposten og VG, Norges to største papiraviser, riktignok med betydelig suksess på nett. Enkelte vil også huske på at Schibsted gir ut aviser i andre land, som Aftonbladet og Svenska Dagbladet i Sverige. Og noen vet nok at Schibsted eier Finn.no, en stadig viktigere portal for annonsering av boliger, biler og ledige stillinger i Norge.

I virkelighetens verden må man nok ganske raskt snu dette mentale bildet av Schibsted som en norsk papiravisbedrift,som i tillegg driver med litt andre ting, på hodet. Det er "litt andre ting" som har blitt størst. Ikke bare er det slik at den norske nettavisene for lengst har passert papiravisene i lesertall, men det er også slik at verdien av annonseportalene som Finn.no er i ferd med å bli større enn den redaksjonelle medievirksomheten, og at verdien av det som er utenfor Norge begynner å bli riktig stor.

Schibsted er i dag en internasjonal vekstmaskin med betydelig suksess, til tross for at papiraviser er i tilbakegang. Jeg ble minnet på dette da jeg leste Frederic Filloux bloggpost på Monday Note om "Schibsted's extraordinary click machine". Der skriver de blant annet:

Today, free online classifieds weigh about 25% of Schibsted revenue (about 15bn Norwegian Kroner, €2bn this year), but it it accounts for 47% of the group’s Ebitda (2.15bn NOK, €300m). All online activities now represent 39% of the revenue and 62% of the Ebitda. (...) When translated into valuation projections, the performance of Schibsted classifieds businesses far exceed the weight of traditional media properties (print and online newspapers). The sum-of-the-parts valuations drawn by several private equities firms show the value of the classifieds business yielding more than 80% of the total value of this 173 year-old group.

Det er en imponerende vekstoppskrift de følger, og som er forbausende lik på tvers av landegrenser. Grafen over, som er hentet fra Schibsteds presentasjoner på deres Capital Markets Day i London tidligere i år, viser hvor lang tid det går fra den første investeringen, gjerne i form av et oppkjøp av en annonseportal i et umodent marked, til de etter tre år oppnår "traction", at de etter omtrent fem år går i balanse og deretter styrker sin stilling og oppnår stadig bedre omsetning og fortjenestemarginer. 

Schibsted eier i dag over 20 ulike nettsteder globalt med "online classifieds". Noen har vært der lenge og tjener gode penger, som Finn.no, Blocket.se i Sverige og Leboncoin.fr i Frankrike, men flertallet er virksomheter som fremdeles er i en tidligere fase. Hele listen over disse nettstedene er her på Schibsteds hjemmeside. Dersom alle de øvrige følger omtrent samme kurve når det gjelder vekst og lønnsomhet som Finn og Blocket, vil dette være en formidabel pengemaskin i Schibsted etter hvert.

Det paradoksale er at den politiske debatten om mediemakt og eierskap i Norge fortsetter som om vi fortsatt levde i en tid der kontroll av lokale og regionale papiraviser er det viktigste. Og der statlige tilsyn griper inn og beskytte oss forbrukere mot "mektige" konsern som eier flere papiraviser i en region. I virkelighetens verden er det helt andre tjenester vi bruker, veldig ofte fra store internasjonale tjenesteleverandører som bruker store ressurser på å utvikle fremtidsrettede og gode it-løsninger, men som konkurrerer med og til dels utkonkurrerer de tradisjonelle mediebedriftene. Denne digitale virksomheten er (heldigvis) ikke regulert av en egen sektorlovgivning som begrenser muligheten til å vokse.

Jeg synes det er grunn til å være stolt av at et norsk mediekonsern som Schibsted, med sin 170-årige historie som avisbedrift, klarer å være blant de internasjonalt ledende på digital innovasjon, både når det gjelder redaksjonelle medier og andre digitale tjenester. Det er ikke opplagt at noen klarer seg i konkurransen med bedrifter som Google, Facebook og Apple. Men her ser det ut som Schibsted har funnet en oppskrift som virker og som de stadig klarer å kopiere og skalere opp i nye geografiske markeder