Tre typer it-oppkjøp i Norge

Inspirert av at den norske it-bedriften Basefarm for noen dager siden ble kjøpt opp av det amerikanske private equity-selskapet ABRY-partners, har Espen Andersen ved BI blogget om hvorfor norske it-bedrifter blir kjøpt opp. Han skriver at det er tre ganske ulike hovedbegrunnelser for slike oppkjøp. Jeg synes Espens analyse er så god at jeg skal prøve å gjengi hovedpoengene her (den fullstendige versjonen kan man lese på Espens blogg):

Første begrunnelse er markedskonsolidering. Norske tjenesteselskaper, og i noen tilfeller hardwareselskaper, blir kjøpt opp for at kjøperen skal få økt markedsandel, økt produksjonskapasitet og økt løfteevne når man konkurrerer som store oppdrag. Det kan ha vært litt trangt om plassen i markedet i utgangspunktet, og i slike oppkjøp og fusjoner vil det gjerne være slik at stordriftsfordeler og integrasjonsmuligheter muliggjør betydelige kostnadskutt. Espen plasserer for eksempel fusjonen mellom EDB og ErgoGroup i denne kategorien.

Andre begrunnelse er teknologitilgang, og aller helst overtagelse av hele utviklingsmiljøet som står bak en serie unike teknologiske innovasjoner. Ofte vill situasjonen være slik at et stort internasjonalt it-selskap identifiserer noen sentrale mangler i sin egen portefølje av teknologier og må kjøpe et ledende spesialisert teknologimiljø, for eksempel et norsk it-selskap, for å skaffe seg den kompetansen man mangler. Faren er at de som blir kjøpt opp ikke er tilfreds med å levere delkomponenter til noen andres produkter, men de kan også oppleve at de får større muligheter enn før. Microsofts oppkjøp av Fast, Nokias oppkjøp av Trolltech og Ciscos oppkjøp av Tandberg havner i følge Espen i denne kategorien.

Den tredje begrunnelsen er oppkjøp for å få til internasjonal vekst. Her er gjerne situasjonen at en it-bedrift har lykkes godt i det norske eller nordiske hjemmemarkedet, men trenger en betydelig kapitaltilførsel for å skalere opp internasjonalt. Mens oppkjøper i de to første kategoriene er andre it-selskaper, vil ofte de som kjøper en norsk it-bedrift for å finansiere internasjonal vekst være såkalt kompetent kapital, finansielle aktører som har dette som sin strategi og har mye erfaring med denne type vekstbedrifter. Espen plasserer oppkjøpene av Basefarm og Visma i denne kategorien.

For den bedriften som blir kjøpt opp har det stor betydning hvilken begrunnelse som ligger bak. I alle alternativene er det både trusler og muligheter, der det er mulig å tenke seg en styrket rolle for norske kompetansemiljøer, men der det er også er fullt mulig med utflagging av alle nøkkelfunksjoner. Skal man ønske seg mer av noe er jeg enig i det Espen skriver i bloggen sin om at oppkjøp som faller i den tredje kategorien er særlig spennende fordi de innebærer at kompetent kapital kommer inn og løfter en bedrift til et helt nytt nivå.