Om forskningsministre og forskningsfusk

De som pleier å rope høyest om at forskernes frihet er truet er Kristin Halvorsens partifeller ved universitetene. De hevder gjerne at den frie forskningen deres blir truet av et "kommersialiserings-press" fra næringslivet og av det man litt foraktfullt kaller "programforskning", forskning som skjer innenfor større tematiske satsinger som etter deres syn er mindre uavhengig enn forskning som er basert på tid og penger som er overlatt til den enkelte forsker.

Kristin Halvorsens partifelle Knut Kjeldstadli skrev til og med en hel bok om dette fenomenet som han kaller "Akademisk kapitalisme". I virkelighetens verden er det imidlertid ikke verken næringsliv, kommersialisering eller større forskningsprogrammer som  truer forskningens frihet.  Det er ikke disse som blander seg inn i forskningen og prøver å styre resultatene. De som oftest kritiseres for å bestille forskningsrapporter som passer deres egen agenda og prøver å pynte på resultater underveis er politikere og deres departementer.

Den mest omtalte saken de siste årene var da Arbeidsdepartementet i 2010 ville endre konklusjonene i en SINTEF-rapport om utviklingen i sykefraværet. Aftenposten gjorde i den forbindelse en kartlegging av om dette var noe flere forskningsinstitutter hadde opplevd, og konkluderte med at:

"SINTEF er et av mange anerkjente forskningsinstitutter som gjør oppdrag for staten. Mange av disse brukes som faglige begrunnelser når ny politikk skal utformes. Aftenposten har undersøkt hvilke vilkår forskerne må akseptere når de tar slike oppdrag, og har gått gjennom flere hundre kontrakter for evalueringer og utredninger. Gjennomgåelsen viser at forskerne i mange tilfeller er bundet av kontrakter som gir staten kontroll over resultatene."

I kjølvannet av dette gjennomførste Forskerforbundet en undersøkelse som viste at 11 av 26 institutter sa at de hadde opplevd at offentlige oppdragsgivere forøkte å styre resultater og konklusjoner i forskningsrapporter. I debatten som fulgte slo daværende forskningsminister Tora Aasland fast, på et debattmøte på Universitetet i Oslo i januar 2011, at:

"...det er fullstendig uakseptabelt dersom et offentlig organ forsøker å manipulere forskningsresultater for å nå politiske mål. Likeledes er det fullstendig utilbørlig dersom et offentlig organ bryter prinsippene for god vitenskapelig skikk for å nå et politisk mål. Jeg kan forsikre dere om at jeg har møtt avsløringene før jul av utilbørlig adferd fra offentlige oppdragsgiveres side med det største alvor. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å motvirke slike forsøk på utilbørlig påvirkning."

Saken Aftenposten skrev om i et stort oppslag sist fredag tyder på denne jobben ikke er helt ferdig. Nå handlet det også om å pynte på forskningsresultater, selv om det ikke var selve forskningsrapporten fra NIFU som ble "sminket", slik Aftenposten kom i skade for å skrive på sin forside. Det var derimot pressemeldingen om forskningsrapporten som ble formulert slik at den sa omtrent det motsatte av det selve forskningsrapporten konkluderer med, men var helt i tråd med det gledesbudskapet ministeren gjerne ville formidle om sitt prosjekt. Saken det gjelder er prosjektet "Ny GIV" som Kristin Halvorsen satte igang høsten 2010 for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole. I ingressen på pressemeldingen står det:

"Intensivopplæringen i Ny GIV har vært en suksess. Evalueringen viser at tiltaket fungerer etter hensikten, og tyder på at det er de aller svakest presterende elevene som har hatt størst utbytte av tiltaket."

Forskerne i NIFU som står bak forskningsrapporten mener at denne konklusjonen er så feil at de skrev et eget leserinnlegg i Aftenposten for å korrigere departementets fusk med forskingsresultatene. De skriver:

"På Kunnskapsdepartementets nettside heter det: «Ny GIV: løfter de faglig svakeste elevene mest». Dette kan gi inntrykk av at Ny GIV er en ubetinget suksess i den forstand at alle elever som deltar, får et større eller mindre karakterløft. Dette stemmer ikke. Vi fant at Ny GIV-elever i gjennomsnitt hadde en svakere karakterutvikling enn elever som ikke deltok i Ny GIV i 2012."

Nå har riktignok elever i Ny GIV med karakteren 1 gjort det noe bedre ved skoleårets slutt enn elever med samme karakter som ikke var med i prosjektet. Med dette gjaldt ganske få elever. For elever med karakteren 2 var det ingen effekt. Og for elever med karakteren 3 eller høyere, langt flere elever, var det en svakere utvikling for de som deltok i prosjektet enn for de som ikke var med. Det er noe helt annet enn departementet sier i sin pressemelding og viser at Kunnskapsdepartementet har fusket med sin tolking og formidling av en forskningsrapport som gjelder et av deres egne prestisjeprosjekter.

Aftenposten korrigerte lørdag påstanden om at forskningsrapporten var "sminket" av statsråden. Oppstyret har også gjort at NIFU har følt behov for å skrive et lite dementi på nettsidene sine der de sier at de ikke føler seg misbrukt av statsråden. Men slik jeg leser dette dementiet står fortsatt hovedkritikken fast. Der skriver NIFU at:

"NIFUs kritikk dreier seg om at pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet med overskriften «Ny Giv løfter de svakeste mest» ikke ga et dekkende bilde av våre funn. Det stemmer at elevene med karakteren 1 ser ut til å ha nytte av Ny GIV når man ser på karakterutvikling. Men samtidig ser det også ut til at elever med karakteren 3 og høyere gjør det dårligere enn sine medelever dersom de deltar i tiltaket."

Det er mange gode grunner til at man ikke bør forsøke å omskrive eller pynte på forskningsresultater. Historien viser med all tydelighet at det er mye smartere å basere politikken på kunnskap enn å omskrive kunnskapen for å få den til å passe til politikken. En forskningsminister burde være særlig opptatt av dette.