The Economist minner om at det ikke på noen måte er nytt innenfor it-verdenen at vi har en sterk rivalisering mellom de store. På 80-tallet hadde vi IBM vs Apple og på 90-tallet handlet det blant annet om Microsoft vs Netscape. Men dagens rivalisering er mer kompleks, mer omfattende og i tillegg preget av at fargerike gründere som Larry Page, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg fortsatt er i førersetet. The Economist skriver:
"The battlefields on which the big four are fighting are, like most battlefields, messy and confusing. They are also numerous. Apple and Google are crossing swords in operating systems for smartphones and tablet computers; both firms and Amazon are butting heads in hardware; Google and Facebook have become sworn enemies in social networking; some of the other protagonists even have designs on e-commerce, which has long been Amazon’s stronghold. They also have territories to defend. Take Google. Its search engine gives it a rich heartland. The company continues to pour money into refining the algorithms that power this engine."
Disse fire gigantene har alle lykkes svært godt med det de driver med de siste årene og har vokst til å bli noen av verdens mest verdifulle bedrifter (Apple er i dag verdens største bedrift målt i markedsverdi). I tillegg tjener de penger raskere enn de velger å investere i nye satsinger, noe som gjør at de i dag har store "krigskasser", kontantbeholdninger som kan brukes til å kjøpe opp andre bedrifter. Så spør The Economist: Er ikke denne markedsdominansen i ferd med å bli et stort problem for konkurransen når det er slik at de store bare kan kjøpe opp nye utfordrere og fjerne dem fra arenaen når de blir brysomme?
Jo, naturligvis er det en fare for at de store kan bli for dominerende, svarer The Economist. Men myndighetene må være varsomme med å gå for langt i å blande seg opp i hvordan dette markedet virker, for eksempel ved å tvinge bedrifter til å splitte seg opp. Erfaringen til nå er at innovasjonskraften er så sterk og de teknologiske endringene så store, at det stadig skjer store forandringer i strukturen i markedene det er snakk om. Noe de fire nevnte selskapenes vekst er gode eksempler på. Innen mobiltelefoni for eksempel, der først Apple med iPhone og så Google med Android har klart å komme ut av intet og på kort tid bygget de største plattformene.
Ingen av dagens fire store er dømt til å lykkes til evig tid. Det vil helt sikker komme nye og innovative utfordrer med enda bedre produkter, tjenester og forretningsmodeller ingen har tenkt på før, og på denne måten får vi nok en runde med schumpeteriansk "kreativ destruksjon". Til glede for oss kunder. The Economist skriver i en lederartikkel, som ser litt nærmere på konkurranseforholdene på internett, og om det er behov for at myndighetene går mer drastisk til verks for å splitte opp dominerende aktører, at:
Synd de 4 store har så lite virksomhet i Skandinavia. San Francisco er ikke USAs navle men har likevel mye av global tech. Oljefondet er mer verdt enn Google og Microsoft til sammen vel? Kunne vi brukt fondet til å kjøpe store eierposter i 5-10 internettselskaper og brukt styreplassen til å kreve de europeiske hovedkontorene lokalisert til Skandinavia? Dette må selvsagt henge sammen med lyntogutbygging. Akkurat som California nå bygger lyntog San Jose-LA måtte vi bygd Oslo-København. Store IT-landsbyer kunne blitt anlagt på jorder rundt stasjoner ved Hyllie i Malmö, Landvetter ved Göteborg og Rygge eller Sarpsborg i Østfold, med total reisetid Lysaker-Kastrup på under 3 timer. Superbyen m 8 millioner innbyggere og et oljefond i ryggen, samt kule, tolerante og kreative innbyggere hadde hatt forutsetninger for å lykkes i kampen om den kreative klassen, selv om Ruhr, Paris og London nøkternt sett står sterkere. Men det kunne man sagt om LA og Chicago i USA også, uten at Apple og Google ligger der.
SvarSlettMvh
Magnus Schaft
www.schaft.no