En ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at de samlede innkjøpene av varer og tjenester til offentlig sektor øker og at de i 2011 var de på 398,2 milliarder kroner. Det offentlige innkjøpene økte med 5,8 prosent fra 2010 til 2011 og utgjør 14,5 prosent av BNP i Norge.
Det er tre hovedtyper av virksomheter som står bak de offentlige innkjøpene i Norge. Størst er staten som kjøper varer og tjenester for 168,5 milliarder kroner. Staten inkluderer store innkjøpere som forsvaret, sykehusene, universitetene og høyskolene, Statens Veivesen og Jernbaneverket.
Den andre store gruppen virksomheter er kommuneforvaltningen, som omfatter både kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektorens samlede innkjøp av varer og tjenester er på knappe 146 milliarder kroner i året. Dette inkluderer innkjøp til eldreomsorg, grunnskole og videregående skole, kommunale og fylkeskommunale veier, kollektivtransport og en rekke andre kommunale tjenester og infrastrukturinvesteringer.
I tillegg kommer innkjøpene til oljesektoren på 74,5 milliarder kroner, en økning på hele 14 prosent fra 2010. Oljeselskapene er private bedrifter (i Statoils tilfelle delvis statlig), og tilhører slett ikke offentlig forvaltning, men innkjøpene deres regnes likevel inn som en del av offentlig sektors innkjøp fordi oljeselskapenes virksomhet på sokkelen skjer innenfor rammen av lisenstildelinger og konsesjoner gitt av staten. Det at oljeselskapene har en slik "licence to operate" gjør at deres innkjøp av varer og tjenester i følge EU-regelverket må følge reglene for offentlige innkjøp.
Hvor stort problem er det at de offentlige innkjøpene av varer og tjenester har vokst fra 247 milliarder kroner i 2004 til 398 milliarder kroner i 2011? Dette er en kraftig vekst, men fordi BNP har vokst mye i samme periode har innkjøpene ligget stabilt rundt 14 prosent av BNP. Når de offentlige utgiftene vokser mer enn resten av økonomien er det naturligvis et problem, men riktig håndtert kan økte offentlige innkjøp av varer og tjenester bidra positivt til aktivitet og arbeidsplasser i privat sektor. Da er det to ting man bør være opptatt av:
For det første kan en økning i offentlige anskaffelser av tjenester innebære lavere totale offentlige utgifter. Det kan skje når man har en strategi der man legger til rette for konkurranse mellom ulike private tilbydere som et alternativ til at offentlig forvaltning utfører en tjeneste selv. I en slik kontekst vil en strategisk og smart innkjøpsstrategi kunne bidra til lavere utgifter i stat og kommune, og bedre tjenester for brukerne.
For det andre kan offentlige innkjøp innrettes slik at de fremmer innovasjon i næringslivet. Noen innkjøp av produkter og tjenester er godt egnet til å være utviklingsprosjekter der den offentlige kunden samarbeider med leverandøren om å lage noe ikke finnes fra før, men møter et fremtidig behov. Ved å ta rollen som en krevende kunde som bestiller fremtidsrettede løsninger kan stat og kommune sørge for at nye og innovative tjenester blir introdusert for første gang, noe som bidrar til å øke muligheten for at de senere kan lykkes i andre markeder, også utenfor Norge.
For å fremme innovasjon og verdiskaping i offentlige innkjøp, og spre informasjon om hvordan man kan gjøre det i praksis, har NHO og KS etablert et nasjonalt program for leverandørutvikling. Her finner man både veiledere og informasjon om ulike pilotprosjekter. Og på NHOs nettsider om offentlige anskaffelser er det informasjon om regelverk og om Team offentlige anskaffelser, en ressursgruppe med juridisk ekspertise som arbeider på tvers av bransjer for å påvirke lov og regelverk, og der også Abelia deltar med to av våre advokater.
tirsdag 18. desember 2012
Offentlige innkjøp i Norge øker
Labels:
innovasjon
,
kommuner
,
lover og regler
,
offentlige anskaffelser
,
stat
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Vil bare legge til at det er/ kan være to faktorer som medvirker til økning i offentlige innkjøp:
SvarSlettDet ene er at flere innkjøp faller inn under regelverket om offentlige anskaffelser. Noe som kan medføre en økt registrering om offentlige innkjøp. En annen konsekvens av regelverket er at kostnadene ved off.anskaffelser øker (regelverket kompliseres og gir større kostnader)
Det andre momentet er mulige "senvirkninger" etter finanskrisen, hvor det offentlige kune fremskynde innkjøp for å hjelpe å holde økonomiske hjul i gang.
@Geir: Takk for gode tilleggspoenger. Jeg tror definitivt at begge forholdene du nevner slår inn.
SvarSlettNår det gjelder det andre momentet ditt vil jeg jo tro at offentlige anskaffelser har gått en del ned i en del andre europeiske land de siste par årene, og at dette er med på å forsterke problemene i deler av næringslivet.
Hei Paul,
SvarSlettJeg jobber i Skatteetatens innovasjonsteam. En kollega av meg har nettopp fullført sin PhD på NHH om dette temaet. Han finner bl.a. at tette samarbeidsrelasjoner og gjensidige tilpasninger gir både bedre innovasjon, reduserte kostnader og bedre tjenester. Vi kan gjerne komme til deg og fortelle mer. Kunne du tenke deg en slik samtale?
Hei, det er absolutt interessant. Kan du ikke sende en mail til meg på jobbmailen: paul.chaffey@abelia.no. Det kan være aktuelt å ta med en eller to til fra Abelia i et møte.
SvarSlett