Kim Dotcom, piratenes konge

Kim Dotcom, Pirate King

Han het opprinnelig Kim Schmitz og vokste opp i Kiel i Tyskland, men for noen år siden forandret han navnet til Kim Dotcom og etablerte Megaupload.com, verdens største fildelingsnettsted der brukerne kan laste opp og dele digitalt innhold. I følge Kim Dotcom er det en helt legitim lagringstjeneste i nettskyen, omtrent som YouTube, mens dette i følge myndighetene i USA er en piratvirksomhet som sprer gigantiske mengder ulovlig kopiert opphavsrettsbeskyttet materiale over hele verden

5. januar ble det tatt ut tiltale i USA og 19. januar kom politiet, i to helikoptre, på et brått besøk til Kim Dotcoms $18 millioners herskapshus på New Zealand og arresterte han. Det kom som resultat av et nært samarbeid mellom påtalemyndighetene i USA, New Zealand, Tyskland, UK, Nederland og Hong Kong, der Megaupload har sitt hovedkontor.

I følge tiltalen har Megaupload.com og de andre nettstedene til Kim Dotcom tjent $175 millioner på ulovlig lagring og distrubusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale og hvitvasking av penger siden oppstarten i 2005. Business Week har Kim Dotcom på forsiden av siste nummer. Hans virksomhet er også analysert i blant annet USA Today, som siterer film- og musikkindustriens talsmenn som feirer dette som en stor seier etter at deres forsøk på å stramme opp lovgivningen mot piratkopiering i USA gikk på et nederlag i kongressen:

"A darker picture is painted by the movie and record industries, who saw their hopes for a tough anti-piracy Internet law collapse this month in Congress after an online revolt by sites such as Google and Wikipedia turned public sentiment. "Megaupload was the largest and most serious threat to copyright infringement in the world," says Kevin Suh, senior vice president of the Motion Picture Association of America. "Megaupload had been one of the most popular and notorious file-sharing services in the United States and (was) used predominantly for trading unauthorized content, including music, movies and other copyrighted works," says Joshua Friedlander, vice president of the Recording Industry Association of America."

De har sannsynligvis rett i at Kim Dotcom og hans kolleger representerte en av verdens største organiserte trusler mot folk som prøver å leve av å lage musikk, film og annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Utfordringen blir å bevise at det er slik det henger sammen i en rettssak, for Megaupload hadde en forretningsmodell der det ikke var var slik at de selv aktivt distribuerte piratkopiert innhold. Virksomheten var i følge Megauploads advokater helt legal, de tilbød gratis langringsplass i nettskyen og gratis nedlastning, men tok betalt fra enkelte brukere som ønsket en raskere og sikrere nedlastingstjeneste. At noen brukere velger å bruke tjenesten til å spre piratkopiert musikk og film må noen andre ta ansvaret for, i følge advokatene.

Forretnngsmodellen var å selge slike betalte premiumabonnementer og i tillegg å få reklameinntekter fra trafikken på nettstedet. Derfor var det viktig å generere mest mulig trafikk til nettstedet. En periode skjedde dette også ved at brukerne som lastet opp de mest populære filene fikk utbetalt premier for dette, noe som høyst sannsynlig har bidratt til mer piratkopiering. Men nettstedet var designet slik at det ikke var Megauppload selv som markedsførte at de distribuerte ulovlige film og musikkfiler, da var bare vertskap for andres behov for lagring og distribusjon. Business Week skriver:

"People wishing to download material wouldn’t find it at the Megaupload site. It wasn’t that obvious. When a customer uploaded, say, the movie Taken, Megaupload assigned the file an Internet address. The company then encouraged the uploader to distribute that URL to friends and post it to third-party linking sites such as thepiratecity.org. If someone did a Google search for Taken, they’d find one of those third-party sites. There the user could access a Megaupload download page where the movie was ready. Downloaders could grab stuff for free but were encouraged to buy premium memberships for faster service. The U.S. government says the system was “expressly designed” to encourage copyright infringement."

Opphavrettslovgivningen i USA rammer det Business Week omtaler som en "primary infringement", der gjerningspersonen med viten og vilje kopierer og sprer beskyttet materiale. Her handler det om en "secondary infringement"der en aktør hevdes å i stor skala ha oppmuntret og lagt til rette for at andre kan bryte opphavsrettslovgivningen. Problemet påtalemyndigheten i USA nå står overfor er at det ikke på samme måte er tydeliggjort verken i lovverket eller gjennom rettspraksis at dette er straffbart, det var noe av dette SOPA og PIPA skulle bidra til å rette opp, men disse lovforslagene ble lagt i en skuff i januar som et resultat av store protester fra internettbransjen og brukere.

Det kan derfor bli svært interessant å se hvor domstolene trekker grensene for hva som er straffbart når det gjelder å tilby lagringsplass og tilrettelegge for distribusjon av opphavsrettslig beskyttet innhold. Det er forhåpenligvis rom nok til å straffeforfølge og dømme aktører som helt åpenbart tilrettelegger for piratkopiering, og tjener store penger på dette, men uten å måtte gå så langt som forslagene i SOPA og PIPA når det gjelder å ramme legale og nyttige søke- og lagringstjenester på nettet. Saken mot Kim Dotcom vil bidra til å klargjøre om dette er tilfelle.