onsdag 1. februar 2012

Det norske arbeidsmarkedet

SSB: Sysselsatte i Norge
Statistisk Sentralbyrå publiserer hvert eneste kvartal en såkalt arbeidskraftundersøkelse, en oversikt over hvor mange som arbeider i Norge og hvilke næringer de jobber i. Nå endrer naturligvis ikke dette seg dramatisk fra kvartal til kvartal, men det skjer faktisk en del interessante endringer det kan være verdt å følge med på.

Ser vi på totaltallene og sammenligner fjerde kvartal 2011 med fjerde kvartal 2010, kan vi konstatere at både befolkningen og antall sysselsatte har økt:

"Fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 økte befolkningen i alderen 15-74 år med 63 000 personer. Befolkningsveksten fordelte seg med 46 000 flere sysselsatte, 5 000 færre arbeidsledige og 22 000 flere utenfor arbeidstyrken. 71,3 prosent av befolkningen var i arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige), dette er omtrent den samme andelen som året før. Blant dem som var utenfor arbeidsstyrken, var det en klar vekst i alderspensjonister, noe som skyldes at antallet personer i de eldste aldersgruppene er i vekst. Det var også flere under utdanning i aldersgruppen 20-24 år."

Ser vi litt nøyere på tabell 11 kan vi se hvordan de totalt 2 562 000 sysselsatte fordeler seg på ulike næringer. Størst er helse og sosialtjenester med 554 000 sysselsatte, opp fra 536 000 et år tidligere. Allerede før eldrebølgen slår inn for fullt er det kraftig vekst i antall ansatte i helse og omsorgsvirksomheter, og alle prognoser forteller at denne kraftige veksten vil fortsette i årene som kommer. Nå må det også legges til at tallene viser antall sysselsatte og ikke antall årsverk. I helse og omsorgsektoren er det mange som jobber deltid, slik at gjennomsnittlig antall ukeverk på 37,5 timer i fjerde kvartal i denne sektoren var 388 000.

Nest største næring målt i antall sysselsatte er varehandel og motorvognreparasjoner, med 352 000. Deretter kommer industrien med 237 000, undervisning med 214 000 og bygg og anlegg med 194 000. Bygg og anlegg har kraftig vekst de siste året, opp fra 176 000, de øvrige næringene er nokså stabile.

Hvor er så alle de ansatte i de fremvoksende kunnskapsbaserte tjenestenæringene som Abelia stadig fremhever at er blitt så mange? Kunnskapsnæringen er der, riktignok delt inn på en litt annen måte enn Abelia pleier å gruppere dem, hos SSB er de fordelt på flere betegnelser. Vi finner kunnskapsbedriftene finner vi innenfor teknisk tjenesteyting med 159 000 sysselsatte, informasjon og kommunikasjon med 96 000, finansierings og forsikringsviksomhet med 51 000, samt deler av kategorien forretningsmessig tjenesteyting på 95 000. Og her i Norge er naturligvis også mye av industrien svært kunnskapsintensiv. 

I tillegg er det mange private kunnskapsbedrifter innenfor kategoriene undervisning og helse og sosialtjenester, selv om begge disse næringene har enda flere offentlige aktører. For en mer utførlig gjennomgang av hvordan en kan avgrense kunnskapsnæringen, basert på EUs definisjoner, kan Abelias konjunkturbarometer fra juni 2011 anbefales. Abelia har helt nylig også laget en egen rapport om konsulentbransjens betydning og størrelse som heter Konsulentbransjen - en forutsetning for et kunnskapsbasert Norge, der en kan se at det er blitt hele 71 000 sysselsatte i konsulentbransjene.

Oppsummert kan vi si at det norske arbeidsmarkedet ser rimelig bra ut, sysselsettingen øker i takt med befokningsveksten og arbeidsløsheten er lav. De to næringene som har vokst klart mest det siste året er helse og omsorg og byggenæringen. Hvis jeg skal peke på et mulig tankekors må det være at kunnskapsnæringene ikke vokser like mye, men at den kraftige veksten vi hadde for noen år siden ser ut til å ha avtatt. Dersom vi skal beholde norsk konkurranseevne og være i stand til å finansiere velferdsytelser er det viktig at denne delen av næringslivet fortsetter å vokse.