Idéfabrikken Bell Labs

NY Times: True innovation

Dagens New York Times har en veldig interessant artikkel med tittelen "True Innovation", om historien og betydningen til Bell Labs. Bell Laboratories var forskningsvirksomheten til The American Telephone and Telegraph Company (AT&T) og hadde tusenvis av ansatte på ulike lokasjoner, men med hovedkontor i New Jersey. De hadde sine glansdager fra 1920-tallet og fram til monopolisten AT&T ble splittet opp av myndighetene i 1984.

Obamas energiminister Steven Chu er blant de syv nobelprisvinnerne i fysikk som har kommet fra forskning ved Bell Labs. I NewYork Times er det også en god infograf som viser Bell Labs forsknignsområder og hvilke resultater de leverte. Blant de revolusjonerende teknologiene som kom ut av dette miljøet er transistoren, laser, kommunikasjonssatelitten, fiberoptiske nettverk, solceller, det første mobiltelefonsystemet, operativsystemet UNIX og programmeringsspråket C. Bare for å nevne noe. Svært mye av det vi i dag bruker av elektronikk og kommunikasjonsteknologi springer ut av denne forskningen.

Jeg har tidligere blogget om Xerox Parc, et annet miljø som drev med langsiktig grunnleggende forskning på aller høyeste nivå, men som i likhet med Bell Labs tilhørte en privat bedrift og var orientert mot forskningsområder som kunne bidra til innovasjon. Xerox Parc ble etablert i Silicon Valley i 1970, og har en kortere historie enn Bell Labs, men rakk å utvikle ting vi alle bruker i dag som PCen, grafisk brukergrensesnitt, mus, laserskriver og ethernett. Felles for disse to store forskningslaboratoriene, i skjæringspunktet mellom verdensledende grunnforskning og kommersiell innovasjon, er at de fortsatt finnes, men er mindre orientert mot grunnleggende forskning og nokså bleke skygger av hva de en gang var.

Grunnen til at New York Times skiver om Bell Labs er at det snart kommer en ny bok, "The Idea Factory: Bell Labs and the Great Age of American Innovation" av Jon Gertner som i tillegg til å beskrive historien også søker å beskrive hva det er ved kultur, organisasjon og ledelse som gjør at man får frem virkelig grensesprengende innovasjoner. - Hvor kommer egentlig nye ideer fra?, spør Gertner, og tror han har funnet noe av svaret i hvordan Bell Labs var ledet og organisert. Dels handler det om forskernes autonomi og frihet til å forfølge langsiktige prosjekter. Og dels handler det om å stimulere samspill på tvers gjennom organisering og arkitektur. New York Times skriver blant annet dette om tenkingen til Mervin Kelly, forskingsdirektøren og senere styreleder ved Bell Labs på 50-tallet:

"Quite intentionally, Bell Labs housed thinkers and doers under one roof. Purposefully mixed together on the transistor project were physicists, metallurgists and electrical engineers; side by side were specialists in theory, experimentation and manufacturing. Like an able concert hall conductor, he sought a harmony, and sometimes a tension, between scientific disciplines; between researchers and developers; and between soloists and groups. 

One element of his approach was architectural. He personally helped design a building in Murray Hill, N.J., opened in 1941, where everyone would interact with one another. Some of the hallways in the building were designed to be so long that to look down their length was to see the end disappear at a vanishing point. Traveling the hall’s length without encountering a number of acquaintances, problems, diversions and ideas was almost impossible. A physicist on his way to lunch in the cafeteria was like a magnet rolling past iron filings."

Boken har ikke kommet ut enda, og jeg har derfor ikke fått lest den heller, men jeg tror den blir et viktig innslag på min Kindle i påskeferien i år. Det ligger en viktig innovasjonspolitisk problemstilling begravet inne i denne fortellingen om Bell Labs og de store forskningslaboratoriene i næringslivet. Mye har endret seg siden de hadde sine glansdager og det er utvilsomt slik at innovasjon i større grad skjer i form av samarbeid på tvers av bedrifts- og virksomhetsgrenser. Vi snakker om kunnskapsklynger og om åpne innovasjonsprosesser. Men spørsmålet er om noe viktig også kan gå tapt når de langsiktige og grunnforskningsorienterte laboratoriene forsvinner. New York Times anmelder bruker Facebook og Mark Zuckerberg for å illustrere dette poenget:

"In his recent letter to potential shareholders of Facebook, Mark Zuckerberg noted that one of his firm’s mottoes was “move fast and break things.” Bell Labs’ might just as well have been “move deliberately and build things.”

AT&T var i likhet med andre telekomoperatører den gang en monopolist med for mye ressurser og for god tid. Derfor ble monopolene splittet opp og det ble åpnet for konkurranse. Det er ingen grunn til å lengte tilbake til telekom slik et var for et par tiår siden, dagens konkurranse, smarttelefoner og tjeneste er definitivt å foretrekke. Men det er grunn til å reflektere over om vi er blitt for ensidig opptatt av "små" og raske innovasjoner som forbrukere kan ta i bruk med en gang, mens vi undervinvesterer i forhold til grunnleggende forskning og kunnskap som skal transformere og bygge fremtidens industrier, for eksempel innen energiteknologi og bioteknologi. I følge artikkelen i New York Times nyter vi fortsatt godt av tidligere investeringer:

"Revolutions happen fast but dawn slowly. To a large extent, we’re still benefiting from risks that were taken, and research that was financed, more than a half century ago."