onsdag 15. februar 2012

Aftenposten surrer om prisen på private studier

Aftenposten har mange kvaliteter, men den tidligere så tydelige ideologiske forankringen som et liberalt og konservativt talerør er forsvunnet. Jeg er litt usikker på om linjen nå er å prøve å være til venstre for sentrum eller om den går ut på å ikke mene noe vesentlig i det hele tatt. Jeg synes det varierer litt.

Uansett hva den nye politiske linjen er så slår den i hvert fall noen ganger ut i usedvanlig lette analyser av hvordan ting henger sammen. I en artikkel i går om hvilke private skoler i Norge som er dyrest, med tittelen Her er Norges dyreste studier, er det for det første åpenbart at journalisten plasserer seg til venstre for sentrum i måten han stiller alle spørsmålene. Men mer alvorlig er det at journalist Pål Vegard Hagesæter presterer skivebom  både når det gjelder å identifisere årsaken til prisforskjellene og når det gjelder å forstå enkelt prosentregning om prisutviklingen over tid.

Journalisten har funnet ut at de private fagskolene er dyrest, med Imageakademiet som tilbyr makeupartistutdanning som den aller dyreste. Det forklarer han med at det er mye kostbart utstyr. Og så slår han fast at private høyskoler er litt billigere enn fagskoler og skriver:

"Når det gjelder private høyskoler, ligger de noe lavere i pris enn fagskolene. Bjørknes høyskole, Handelshøyskolen BI, nystartede Norges Helsehøyskole og reklameskolen Westerdals er på topp, med studieavgifter på 60 – 90 000 i året."

Tallet er naturligvis korrekt, men følger man denne logikken videre, noe han ikke gjør, vil man fort finne ut at en plass på en privat videregående skole er enda "billigere", en plass på Akademiet Videregående skole koster for eksempel bare kr 12500 pr år. Og aller "billigst" er en plass på en offentlig høyskole, fagskole eller videregående skole. En slik studieplass er helt gratis.

Det som ikke er nevnt med et ord, og som journalisten kan ha gått glipp av, er at disse store prisforskjellene i all hovedsak skyldes statsstøtte. Private fagskoler får ikke noen statsstøtte slik at studentene må betale hele kostnaden selv. Private høyskoler får litt statsstøtte, BI oppgir den til omlag 15 prosent av driftsinntektene på sin nettside, noe som gjør det mulig å kreve inn litt mindre skolepenger enn skoler uten støtte. Private videregående skoler får 85 prosent i statsstøtte hvis de opererer innenfor privatskoleloven og har ikke lov til å hente inn mer en 15 prosent i skolepenger. Der hvor man har valgt å drive videregående skoler utenfor privatskoleloven, slik det er med flere internasjonale skoler, er det ingen statlig støtte og elevene må dekke hele kostnaden selv.

Offentlige høyskoler, fagskoler og videregående skoler er derimot "gratis" i den forstand at de finansieres 100 prosent av skattepenger. De er ikke nødvendigvis billigere i drift, jeg har sett noen oversikter der offentlige skoler er en del dyrere i drift enn private skoler, men dersom det er ineffektivitet i ressursbruken så veltes kostnaden over på skattebetalerne og ikke på elevene. Ulikhet i utstyrsnivå i ulike utdanninger forklarer naturligvis også noen forskjeller, men på langt nær som mye som statlig støtte.

I tillegg til å være opptatt av prisforskjeller er artikkelen også opptatt av at det har vært prisstigning. Men når det gjelder prisutviklingen på private studier de siste årene virker det som om journalisten sliter litt med prosentregning. Han er bekymret for det han opplever som en betydelig prisøkning siden 2005 og skriver:

"I 2005 kartla Aftenposten.no de dyreste studiene. Da var det ingen studier som kostet over 100.000 kroner pr. år. Sammenligningen viser også at flere skoler har lagt på prisene betydelig. På Westerdals har prisene økt med 32 prosent siden 2005, mens BI har hatt en prisøkning på 28 prosent for sitt eiendomsmeglerstudium."

En en prisøkning på omkring 30 prosent høres jo mye ut, men er det mye i løpet av syv år? Her vil jeg anbefale en titt på Statistisk Sentralbyrås historiske statistikker over lønnsutvikling. Skoler er rendyrkede kunnskapsvirksomheter der lønn til de ansatte utgjør den klart største utgiften. Og ser vi på tallene til SSB ser vi at lønningene for lærere har økt omtrent like mye i denne tidsperioden. En fire prosent lønnsvekst i syv år blir totalt 31 prosent høyere lønn. Sett i lys av dette er det vel helt som forventet at prisen for å gå på en privat skole har økt med 30 prosent.

Det koster penger å drive en skole enten skolen er offentlig eller privat. Er den privat og uten statsstøtte må studenten betale hele kostnaden. Er den offentlig og staten betaler alle kostnadene, er den gratis for studenten. Det merkelige er at Aftenposten i en artikkel om prisforskjeller på skoler ser ut til å ha gått glipp av hovedforklaringen på både prisforskjellene og prisøkningen.