Det store bildet er at opplagstall og lesertall for papiraviser fortsetter å falle, mens avislesing på internett og på mobiltelefon øker, helt som forventet. Det går bare enda raskere enn avisbransjen selv hadde håpet, slik at det aldri kommer noe opphold i omstillingen
Medier liker å skrive om medier, og tallene for papiraviser i denne årlige undersøkelsen har fått mye oppmerksomhet i dag. Mange er opptatt av at det totale papiravisopplaget faller med 3,1 prosent. Løssalgsaviser faller mer enn abonnementsaviser og Aftenposten holder stillingen som landets største papiravis med et opplag på 235 795 selv om opplaget faller, fordi VG faller mye mer. I Dagbladet er man fornøyde fordi opplaget har økt med 859 aviser. Men før 2011 hadde Dagbladets opplagstall falt i 11 år på rad. Dagens Næringsliv har mest grunn til å være fornøyd. De har økt opplaget med over 2000 og er i dag større enn noen gang før på papir. Ellers er det stort sett nisjeaviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid som øker litt, all andre faller, til dels ganske kraftig.
Det som får litt mindre oppmerksomhet, men som etter min mening er langt mer interessant enn om Dagbladet øker papiropplaget med 859 aviser, er hvordan balansen mellom papir, nett og mobil er i endring og hva som er på vei opp. Ser vi på VGs lesertall (ikke opplag, men antall som leser VG på ulike plattformer daglig) viser tallene at 775 000 leser VG på papir, 1 728 000 leser VG på nett og 461 000 leser VG på mobil. Denne veksten på nett og mobil gjør at VG samlet har flere lesere enn noen gang. I dag er det totalt 2,1 millioner som leser VG daglig, mens det var 1,5 millioner for ti år siden. Det skjer til tross for at antall lesere på papir har falt kraftig i samme periode.
Mobil er den klart raskest voksende plattformen for VG. Ser man på tallene til Aftenposten og Dagbladet er det akkurat samme klare trend, riktignok med en noe høyere papirandel hos Aftenposten, og antall lesere totalt er høyere enn noen gang også for disse avisene. Problemet er ikke at folk har sluttet å lese aviser, men at det er langt vanskeligere å tjene penger når folk leser på nett eller mobil. Det er fortsatt en utfordring å finne gode forretningsmodeller som virker. Og det haster for mange, for det er ingenting i disse tallene som tyder på av overgangen fra papir til digitale plattformer vil stanse eller avta i styrke..
Utfordringen blir derfor å gå bak lesertallene på nett og mobil og se hvor mye av dette som er betalte digitale abonnementer på blant annet iPad og smarttelefoner, og hvor mye som er reklamefinansiert og gratis for brukeren. Kanskje jar noen etterhvert laget betalingsmodeller som fungerer også. Det kunne vært interessant å høre mer om dette i fremtidige rapporter.
Interessant og velskrevet analyse. Og dekningen av noen enkeltavisers opplagsvekst kan være egnet til å tilsløre det voldsomme tempoet i overgangen fra papir til digitalt. For selv om opplagstallene midlertidig kan gi inntrykk av at Dagbladet på papir hadde et godt år, forteller lesertallene en helt annen historie. De faller med 55 000 for papiravisen, som relativt sett er mer enn VG. På samme måte sliter DN veldig med å få til et digitalt fotfeste - selv i kampen mot aktører med vesentlig mindre ressurserr enn dem. Disse to står med andre ord med begge beina i akkurat den samme problemstillingen. Utviklingen er skremmende og fascinerende på samme tid.
SvarSlettTør hevde at avisa jeg jobber i, Kommunal Rapport, er i ferd med å lage suksess på nett. Vi har nå to produkter: papir og digitalt, med 100 % forskjellig innhold. Vi har økt skrivende stab med 40 prosent, for det er umulig å kreve betalt for en innholdstjeneste som ikke har kvalitet.
SvarSlettPrisen er selvsagt den samme for hvert av produktene (50 % rabatt for abonnement nr 2). Leserne skal betale for kvaliteten på innholdet, ikke distribusjonen (gitt kvaliteten på Postens distribusjon, burde det digitale produktet være dyrere, om vi skulle tatt hensyn til distribusjon i prissettingen).
Vi er et nisjeprodukt, og flere nisjeprodukter kan leve godt digitalt.
Masseproduktene kan også tjene penger på nett, men da må det være en helt annen kvalitet på de digitale tjenestene enn i dag. Det er ingen som gidder å betale for det våset som leveres av "klikksaker", og som drukner det som eventuelt er av god journalistikk.