tirsdag 5. oktober 2010

Gullkorn fra Nasjonalbudsjettet

Jeg kommer tilbake med mer her på bloggen om Statsbudsjettet, og spesielt Nasjonalbudsjettet 2011 som er min favoritt i haugen av budsjettdokumenter. Med sine 228 sider, uten enkeltposter og detaljer, men stort sett bare de store linjene. Vel verdt å lese for alle som trenger et overblikk over hvordan det står til i norsk økonomi, arbeidsmarked, næringsstøtte, klimatiltak osv.

Men jeg fant et gullkorn i dette dokumentet jeg må dele med en gang, og som handler om oppfølging av IA-avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet. På side 85 i Nasjonal-budsjettet står det:

"I protokollen tilknyttet den nye IA-avtalen fra februar 2010 sies det at partene vil komme tilbake til spørsmålet om endringer i arbeidsgivers finansiering av sykefraværet i løpet av inneværende år. Det er Regjeringens syn at det er gode grunner for at arbeidsgiver bør finansiere en større andel av langtidssykefraværet. Innenfor dagens IKT-løsning for håndtering av sykepenger, vil det imidlertid være svært utfordrende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre en slik omlegging. Regjeringen har derfor etter en samlet vurdering kommet til at det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjennomføres endringer i arbeidsgivers medfinansieringsansvar."

En fantastisk formulering. Det er med andre ord umulig å følge opp en enighet mellom regjeringen, arbeidtakerorganisasjonene og arbeidgiverorganisasjonene fordi NAV har et it-system som er så gammelt at man ikke tør å prøve å endre noe. Ser vi litt større på det kan vi vel si at det i tillegg er en god beskrivelse av hvorfor det er lurt å investere i ikt-infrastrukturen i offentlig sektor dersom man skal omstille og modernisere. Og kanskje forteller det også at selv det berømte trepartssamarbeidet kommer til kort når it-systemet ikke vil være med.

Oppdatering 23.10.2010: Nå ser jeg at også VG har lest nasjonalbudsjettet og fått med seg denne lille godbiten om hvor fastlåst vi blir hvis vi har it-systemer som er så gamle og lite fleksible at de bestemmer hvordan politikken skal utformes på viktige områder.