mandag 18. oktober 2010

Gena og de rødgrønnes allergi mot private

Dagens Næringsliv hadde i papirutgaven fredag og lørdag gode artikler om Gena, et privateid institutt for DNA-analyse. Gena, holder til i Stavanger, har både fått støtte fra Innovasjon Norge og høstet godord og blomster fra daværende næringsminister Sylvia Brustad, som likte å vise at hun satte pris på kvinnelige gründere . Problemet er at de tross topp kompetanse og et moderne laboratorium ikke slipper til i det markedet de er skapt for å betjene, på grunn av rødgrønn allergi mot å slippe til private tilbydere.

Mangel på markedsadgang gjør at selskapets videre eksistens nå er i fare. 90 prosent av kapasiteten blir ikke utnyttet. Jeg synes denne saken er ganske instruktiv når det gjelder hvordan dogmatisk motstand mot private aktører faktisk motarbeider sentrale politiske målsettinger, i dette tilfellet både i forhold til rettssikkerhet og i forhold til innovasjon og entreprenørskap. Nå er Gena et medlem i Abelia, og slik sett er det naturligvis lett å hevde at dette er en helt vanlig sutring fra næringslivet over at man ikke får betalte oppdrag fra staten, at det er helt unødvendig med private fordi det offentlige gjør en mer effektiv og bedre jobb selv. Derfor er kan det være pedagogisk interessant å gå litt dypere inn i denne saken og se på tre forhold som også på et mer generelt grunnlag burde interessere alle som er opptatt av dette samspillet mellom offentlige oppgaver som skal løses, og hvorvidt private aktører kan være minst like godt egnet til å løse dem som offentlige tilbydere.

Det første og kanskje mest interessante spørsmålet er om en offentlig leverandør er bedre egnet til å gjøre jobben, for eksempel ved at den sikrer høyere kvalitet på analysene og derfor bedre rettssikkerhet. I dag har Rettsmedisinsk Institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo monopol på rettsgenetiske tjenester. Gjennom en rekke medieoppslag er det velkjent at RMI i tillegg til store ledelsesmessige problemer og interne konflikter, også sliter med å levere analyseresulater innenfor forsvarlig tid. Noe som igjen gjør at tiltalte i straffesaker går fri på grunn av lang saksbehandlingstid og sommel. Gena har moderne utstyr, er i motsetning til RMI også ISO-sertifisert og leverer analyseresultater i løpet av noen dager. De er fullt på høyde kompetansemessig, driver med forskning og underviser i rettsgenetikk ved Universitetet i Stavanger. For rettssikkerheten ville det høst sannsynlig bare være store fordeler ved å bruke et slikt miljø.

Det andre spørsmålet er så om det til tross for at et privat miljø holder høyere kvalitet enn RMI, likvel er slik at dette prinsipielt må være en oppgave det offentlige gjør selv, for eksempel fordi det er knyttet risiko til å la private gjøre denne jobben. Det finnes en del forvaltningsoppgaver i samfunnet som er av en slik karakter at de bør gjøres av forvaltningen selv, men det er jo ikke tilfelle her. Det er jo uansett ikke et departement eller politiet som gjør DNA-analyser i Norge, valget står mellom ulike uavhengige miljøer. I dag er det slik at et av disse, Rettsmedisinsk Institutt ved Universitetet i Oslo, har monopol, men der de ikke har kompetanse eller kapasitet kjøper staten analysetjenester i utlandet. UDI bruker for eksempel det private Cellmark laboratorium i UK i familiegjenforeningssaker. Økt etterspørsel etter DNA-analyser og kapasitetsproblemer ved RMI vil sannsynligvis gjøre at kjøp av slike tjenester i utlandet til øke i årene som kommer dersom ikke private norske aktører får delta på lik linje med laboratorier i utlandet.

Det andre interessante spørsmålet handler om holdningen til gründere og entreprenørskap, og om en del av staten vet hva andre driver med nå det gjelder å tilrettelegge for mer innovasjon og nyskaping. Gena er etablert i innovasjonsparken iPark ved Universitetet i Stavanger. De er den type forsknnigsbasert gründerbedrift Norge trenger flere av. De har gått penger fra Innovasjon Norge, og både Rogaland fylke og staten gjennom Siva er inne på eiersiden gjennom Rogaland Kunnskpasinvest. Med god grunn, for dette er jo akkurat den type nye kunnskapsbedrifter i det store fremvoksende life science-området vi skal leve av når oljen tar slutt, eller helst litt før. Gena har som en ser på denne nettsiden med medieomtaler vunnet priser og høstet mye ros fra politikere. Ikke så rart kanskje, for kvinnelige gründere innen teknologi- og naturvitenskapene er mangelvare. Da er det jo trist at en annen del av staten gjør alt den kan for at dette selskapet ikke skal lykkes.

Oppdatering 24.10.2010: Jeg er i en mail fra noen ved Rettsmedisinsk Institutt blitt gjort oppmerksom på en liten faktafeil, som ikke har betydning for hovedpoenget her, men som likevel er en feil som bør rettes opp. Saken gjelder UDIs bruk av DNA-analyser i familiegjenforeningssaker. Det er ikke kapasitetsmangel ved RMI når det gjelder denne type analyser som er årsak til at det foregår ved et privat laboratorium i England, men rett og slett det at den jobben er lagt ut på et internasjonalt anbud. Slik det jo skal være når myndighetene i et EØS-land gjør sine innkjøp av varer og tjenester.