Mangel på markedsadgang gjør at selskapets videre eksistens nå er i fare. 90 prosent av kapasiteten blir ikke utnyttet. Jeg synes denne saken er ganske instruktiv når det gjelder hvordan dogmatisk motstand mot private aktører faktisk motarbeider sentrale politiske målsettinger, i dette tilfellet både i forhold til rettssikkerhet og i forhold til innovasjon og entreprenørskap. Nå er Gena et medlem i Abelia, og slik sett er det naturligvis lett å hevde at dette er en helt vanlig sutring fra næringslivet over at man ikke får betalte oppdrag fra staten, at det er helt unødvendig med private fordi det offentlige gjør en mer effektiv og bedre jobb selv. Derfor er kan det være pedagogisk interessant å gå litt dypere inn i denne saken og se på tre forhold som også på et mer generelt grunnlag burde interessere alle som er opptatt av dette samspillet mellom offentlige oppgaver som skal løses, og hvorvidt private aktører kan være minst like godt egnet til å løse dem som offentlige tilbydere.
Det første og kanskje mest interessante spørsmålet er om en offentlig leverandør er bedre egnet til å gjøre jobben, for eksempel ved at den sikrer høyere kvalitet på analysene og derfor bedre rettssikkerhet. I dag har Rettsmedisinsk Institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo monopol på rettsgenetiske tjenester. Gjennom en rekke medieoppslag er det velkjent at RMI i tillegg til store ledelsesmessige problemer og interne konflikter, også sliter med å levere analyseresulater innenfor forsvarlig tid. Noe som igjen gjør at tiltalte i straffesaker går fri på grunn av lang saksbehandlingstid og sommel. Gena har moderne utstyr, er i motsetning til RMI også ISO-sertifisert og leverer analyseresultater i løpet av noen dager. De er fullt på høyde kompetansemessig, driver med forskning og underviser i rettsgenetikk ved Universitetet i Stavanger. For rettssikkerheten ville det høst sannsynlig bare være store fordeler ved å bruke et slikt miljø.
Det andre spørsmålet er så om det til tross for at et privat miljø holder høyere kvalitet enn RMI, likvel er slik at dette prinsipielt må være en oppgave det offentlige gjør selv, for eksempel fordi det er knyttet risiko til å la private gjøre denne jobben. Det finnes en del forvaltningsoppgaver i samfunnet som er av en slik karakter at de bør gjøres av forvaltningen selv, men det er jo ikke tilfelle her. Det er jo uansett ikke et departement eller politiet som gjør DNA-analyser i Norge, valget står mellom ulike uavhengige miljøer. I dag er det slik at et av disse, Rettsmedisinsk Institutt ved Universitetet i Oslo, har monopol, men der de ikke har kompetanse eller kapasitet kjøper staten analysetjenester i utlandet. UDI bruker for eksempel det private Cellmark laboratorium i UK i familiegjenforeningssaker. Økt etterspørsel etter DNA-analyser og kapasitetsproblemer ved RMI vil sannsynligvis gjøre at kjøp av slike tjenester i utlandet til øke i årene som kommer dersom ikke private norske aktører får delta på lik linje med laboratorier i utlandet.
Det andre interessante spørsmålet handler om holdningen til gründere og entreprenørskap, og om en del av staten vet hva andre driver med nå det gjelder å tilrettelegge for mer innovasjon og nyskaping. Gena er etablert i innovasjonsparken iPark ved Universitetet i Stavanger. De er den type forsknnigsbasert gründerbedrift Norge trenger flere av. De har gått penger fra Innovasjon Norge, og både Rogaland fylke og staten gjennom Siva er inne på eiersiden gjennom Rogaland Kunnskpasinvest. Med god grunn, for dette er jo akkurat den type nye kunnskapsbedrifter i det store fremvoksende life science-området vi skal leve av når oljen tar slutt, eller helst litt før. Gena har som en ser på denne nettsiden med medieomtaler vunnet priser og høstet mye ros fra politikere. Ikke så rart kanskje, for kvinnelige gründere innen teknologi- og naturvitenskapene er mangelvare. Da er det jo trist at en annen del av staten gjør alt den kan for at dette selskapet ikke skal lykkes.
Oppdatering 24.10.2010: Jeg er i en mail fra noen ved Rettsmedisinsk Institutt blitt gjort oppmerksom på en liten faktafeil, som ikke har betydning for hovedpoenget her, men som likevel er en feil som bør rettes opp. Saken gjelder UDIs bruk av DNA-analyser i familiegjenforeningssaker. Det er ikke kapasitetsmangel ved RMI når det gjelder denne type analyser som er årsak til at det foregår ved et privat laboratorium i England, men rett og slett det at den jobben er lagt ut på et internasjonalt anbud. Slik det jo skal være når myndighetene i et EØS-land gjør sine innkjøp av varer og tjenester.
Jeg synes det er kvalmt når du, Paul Chaffey, er en som går ut med at de rødgrønne har privat-allergi, når du selv er en av de som er årsaken til at hele norge sliter med privat-allergi.
SvarSlettDu var stortingsrepresentant for sosialist-partiet SV, og du personlig forfektet en politikk som kan sammenlignes med Nord-Korea.
Det er greit å finne tilbake til sunn fornuft før du går i graven, men ikke kom og hovèr over andre når du selv har vært slik, det blir for barnslig. Hvis du hadde gått ut offentlig og offisielt beklaget ditt "tidligere" politiske syn og politikk i SV, og sagt at du tok skammelig feil i alle de årene du satt foran kamera og bløffet oss huden full, så hadde det vært greit.
Men nå, som du har kommet inn i det "gode" selskap og vil være en av gutta så holder det ikke å late som om du er reflektert over sosialisters underlige politikk.
Siden du var aktiv stortingsrepresentant, så vil jeg at du går ut offisielt i TV og tar en falitterklæring der du tilstår at du tok feil, og at SV og sosialisme er helt feil og gammeldags.
Dette forlanges siden du har vært så aktiv i SV.
Hvis ikke, så prøv ikke å late som om du er "en av oss på høyresiden..."
Det er ikke sikkert at det er så mye allergi mot det private som allergi mot Stavanger.
SvarSlettHvis stavanger produserer rimeligere og kjappere enn UiO, så er det vel ikke vanskelig å skjønne at det kan være motstand i systemet.
Ikke utenkelig at de som bestiller har knyttning mot UiO. Da er alt innenlands farlig konkurranse.
@anonym: Jeg var i ferd med å slette kommentaren din, for anonyme kommentarer av den typen bidrar til å forsure diskusjonen og skremme folk som har noe å bidra med vekk fra debattarenaene. Men jeg lar det stå av to grunner:
SvarSlettFor det første fordi det unektelig er noe paradoksalt å bli beskyldt for å være feig og ikke "en av oss på høyresiden" av noen som ikke en gang vil si hvem man er.
Og for det andre fordi det gir en god anledning til å minne om det jeg har sagt og skrevet om politisk fortid og nåtid. Lenke til "En politisk reise" i Samtiden er her. Den fikk bred mediedekning,både i aviser, radio og TV for et par år siden:
http://www.idunn.no/file/ci/3067964/samtiden_2006_jlei_nr_04_en_politisk_reise.pdf
Mulig lenken ble litt lang og ikke fungerer, men den ligger uansett helt øverst til høyre på bloggen.
SvarSlettTil Paul Shaffey:
SvarSlettDin kommentar: "Jeg var i ferd med å slette kommentaren din, for anonyme kommentarer av den typen bidrar til å forsure diskusjonen og skremme folk som har noe å bidra med " -
bekrefter at du fortsatt er i samme mudus som enhver annen gammelsosialist. Problemet med den sosialistiske media i norge er at de som har meninger som meg (anti-kommunist/sosialist) har problemer med å slippe til pga at det er kun sosialisters politiske holdning som skal være meningsbærende og danne grunnlag for det politisk korrekte. Dette er så grundig innarbeidet i norge at det er en del av folkesjelen, og ingen protesterer særlig. Akkurat på samme måte som sosialismen i norge har forårsaket en psykose hos alle nordmenn som populært kalles misunnelse og jantelov. Dette er resultatet etter ca. 60 nesten sammenhengende år med inndoktrinering fra venstresiden, akkurat på samme måte som det ble gjort i Sovjet. Forskjellen mellom Sovjet (Pravda) og norge er at i norge gjør journalistene det frivillig, og det gjør saken værre.
Derfor er slike som meg og mine meningsfeller åpen for hugg fra skolerte journalister hvis vi gjør oss tilgjengelig, og det er VI som skremmes vekk fra å blottlegge oss - ikke sosialister som har sitt profesjonnelle talerør i alle medier. Selv FrP har blitt tamme etter at C.I.Hagen sluttet, kun for å få være i fred for aggressive sosialister som skal finne noe negativt når noen i FrP så mye som puster høyt.
Av en eller annen (PC-)grunn får jeg ikke opp ditt PDF-dokument nå, men hvis du virkelig har forlatt venstresiden til fordel for IKKE-sosilistisk side, så BURDE du skjønne hva jeg sier.
Og som jeg sa; du burde MARKERE deg med din avstand til gammelsosialist-partiet SV hvis du har skiftet side. Lite hjelp i en link i din blogg som ikke mange vet at du har.
Du kan slette mine kommentarer så mye du vil, men du vil med dette gjøre som alle andre som er uteksaminert fra den største sosialistskolen som finnes (bortsett fra Nord-Korea): Norges Journalisthøyskole.
Jeg kan forsikre deg om at det å opptre åpent og med eget navn bidrar til å øke sjansen til å bli hørt. I hvert fall på denne bloggen.
SvarSlettHar nå skummet igjennom din "politiske reise". Helt greit, du har klart å se gjennom sløret av inndoktrinerte, ideologiske løsninger. Ikke alle aktive på venstresiden klarer/tør å gjøre det.
SvarSlettMen det er en ting du mangler i din analyse, og det er venstresidens brutale og nådeløse virkelighet. Du skriver at "venstresiden har en helt unik troverdighet når det gjelder arbeidet for et mer rettferdig samfunn. Den har et "godhetshegemoni". Mens andre kjemper for egne interesser og dermed er egoister, jobber venstresiden for det de kaller solidaritet og fellesskapløsninger...".
Det er ingen tvil om at det er slik de blir fremstilt, men min mening er at de definifivt er det MOTSATTE av det du beskriver. Så lenge de er i opposisjon eller som nå; deler makten med andre så må de vise seg som "de svakes forsvarer". Akkurat slik gjorde også Pol Pot (Saloth Sar) parallelt med at han hadde sin revolusjonære plan klar hvor vold var tvingende nødvendig for å innføre sosialisme. Også Pol Pot praktiserte den parlamentaristiske tilnærmingen ved "demokrati" før han slo til.
Og dessuten: Ingen sosialistiske land kan på noen som helst måte defineres under den paraplyen jeg siterte fra deg over. De er absolutt ikke representanter for godhet og rettferdighet, men derimot nådeløs tortur og seigpining av egen befolkning.
Jeg er overbevist om at SV ikke er noe bedre enn hvilket som helst sosialistisk parti hvis de hadde fått flertall. Da hadde de gjennomført sin sosialisme uten å rådføre seg med folket, de hadde innført alle sine idèer MOT folkets vilje. Om de hadde brukt vold vet jeg ikke, men venstresiden har tradisjon for å gjøre NETTOPP det. Da hadde din definering av det "snille" partiet vist seg som en bløff, eller i beste fall som ren uvitenhet fra din side.
Når jeg definerer et politisk parti, så ser jeg for meg dette partiet med rent flertall, og setter deres langsiktige mål og visjoner ut i praksis. De fleste av SV-politikerne klarer å holde kjæft/skjule den virkelige agendaen, men nestleder Audun Lysbakken klarer ikke å holde seg. Han har avslørt mye av målene, og de er ikke ulik gamle-Sovjet.
Og ikke prøv å si det er forskjell på sosialisme og kommunisme, jeg er for vis til å gå på den.
Jeg er fullt klar over at det er de færreste i SV som klarer å se denne vinklingen, for de fleste starter i SV pga. dens gode ansikt utad, og de sosialistiske journalistene gjør alt de kan for å fremstille både SV og Rødt som de "svakes beskyttere". Men historien viser at virkeligheten er brutal og nådeløs. Hverken SV eller Rødt blir konfrontert med sin sosialistiske politikk ved valgdebatter eller partilederutspørringer. De får kun kosespørsmål om innvandring og miljø ol.
Så, Schaffey, hvorfor er ikke denne vinklingen med i analysen, er det fordi du ikke ser SV`s mål ved flertall?
Hvis du vil diskutere med SV foreslår jeg at du tar debatten på bloggen til Lysbakken, Holmås, Solhjell eller Torkildsen. Det er litt bortkastet å prøve å diskutere med SV og RV her.
SvarSlettNåja, den var tørr - kommet fra en tidligere SV-stortingsrepresentant.
SvarSlettDu har gjort deg umaken å beskrive hele din politiske visjon - etter SV, så det er mildt sagt underlig om du ikke har en mening ifht. sosialisters/SV`s mål og metoder hvis de hadde hatt flertall på sortinget. Du var jo en del av det hele.
Jeg mener det er MEGET interessant om et sosialistsik parti vil være voldelig eller ikke hvis de hadde hatt muligheten for å innføre sitt egendefinerte "demokrati". Jeg vet at journalister prøver å dekke over dette spørsmålet, men for en politisk visjonær som deg bør vel dette være noe av det mest sentrale?
Siden du ikke svarer på den så kan jeg bare spekulere i årsaken.
SvarSlettJeg er nemlig skeptisk til sosialister som plutselig skifter side. Og det er ikke uten grunn, da det har vært helt normalt på venstresiden å infiltrere motstandere for å bruke det mot dem. Dette skjer også i dag, bl.a. er AP full av informanter fra ytterste venstresiden. Mange av ministrene i AP-regjeringer kommer også direkte fra kommunistpartier.
Spørsmålet om hvordan SV ville gjennomført sin politikk hvis de hadde flertall er høyst aktuell. De har leflet med tidligere kommunistland og diktaturer som har begått massenedslakting av sine borgere for å påtvinge dem sin sosialisme.
Og om jeg gjør som du sier: Spør noen i SV, så vet jeg hva jeg får til svar; selvfølgelig er de ikke for vold, men det har ingen sosialistiske partier vært før de har voldtatt sitt land.
Som tidligere nevnt: Selv Pol Pot forsvarte de svake før han slo til å slaktet de samme...
Det finnes vel neppe unntak fra dette i de land som har blitt rene sosialistland?
@Anonym: Du prøver å diskutere med feil person. Jeg kan ikke svare på det du spør om. Du må spørre noen som faktisk er sosialist. Foreslår at du ikke kaster bort ditt politiske diskusjonstalent ved å bruke tid her.
SvarSlettOK. Du kan ikke, eller vil ikke?
SvarSlettFor en som er normalt interessert i politikk så er det ikke vanskelig å ha en mening om noe slikt, og spesielt siden du VAR i SV så var jeg helt sikker på at du hadde en mening. Og det er jeg fortsatt sikker på at du har, men velger å ikke svare på AKKURAT dette spørsmålet.
Det skulle vel ikke ha med at jeg er anonym? Hvis jeg sier at jeg heter Ove, svarer du da?
Ja, ikke sant, dette blir for dumt. Men det er også ditt svar. Så da har jeg registert at du ikke vil ha NÆRGÅENDE spørsmål om SV. Av en eller annen grunn.
Hei Ove, hyggelig at du har et navn. Når det gjelder det jeg tror er spørsmålet ditt - om SV ville være voldelige om de fikk flertall på Stortinget - så er svaret at nei, det tror jeg ikke. Det ville jo heller ikke være nødvendig hvis de fikk flertall. Har man flertall i valg kan man jo gjøre det man har sagt i programmet at man skal gjøre.
SvarSlettJeg er med på den, men nå tenker jeg ikke på SV som et demokratisk parti. Sosialistiske partier er bare demokratiske frem til de har flertall, og når de har "skaffet" seg flertall så har de et helt annet partiprogram som skal gjennomføres. Som nevnt så har nestleder Audun Lysbakken planer om å gjennomføre sitt egendefinerte "demokrati" som i praksis er "Sovjet-tilstander".
SvarSlettUten sammenligning forøvrig så nevner jeg igjen Pol Pots "Demokratiske Arbeiderparti i Campuchea", og jeg kan nevne DDR som lenge var SV`s favoritt-styre, samt Albania. Alle var "demokratier".
Derfor kan man ikke snakke om SV, et sosialistisk parti med revolusjonære ideer som et demokratisk parti med den samme definisjonen vi har på demokrati.
Vi kan godt late som om SV vil være demokratisk etter evt. flertall, men i så fall vil det være føste gang i historien med et sosialistisk parti.
AP er et "sosialdemokratisk" parti, det er mer "troverdig".
Ser du hva jeg mener?
Det hadde vært moro å konfrontert Lysbakken med dette, men sosialister er eksperter på bortforklaring av sannheten når det gjelder slik ting.
Det irriterer meg at Lysbakken eller hans partimedlemmer ikke blir konfrontert med sine ekstreme holdninger av journalister, men det er vel fordi journaistene skal skjule dette målet.
Men er det virkelig bare jeg som ser denne problemstillingen?
Etter at 100 millioner mennesker har blitt slaktet i sosialismens ånd, er det slik at folk "velger" å tro at det ikke vil skje igjen fordi det er så grusomt?
Jeg synes det er underlig at ikke flere politisk engasjerte på høyresiden tar dette opp til en større debatt. Vi har tross alt partiet Rødt blant oss hvor de enda fornekter Pol Pot`s dødsmarker.
Er det rett og slett for ubehagelig å diskutere?