Et merkelig partiprogram

I følge Dagbladet er det duket for bitter strid om prinspipper i SV. Det er i så fall ikke noe nytt. Og etter å ha lest raskt igjennom det nye prinsipprogramforslaget er det fort gjort å konstatere at dette er kjente konfliktlinjer, repriser fra 70-, 80- og 90-tallet, mellom en ledelse som mener at regjeringsmakt virker, og en gruppe lettere bisarre museumsvoktere som tror de skriver program for 1930-tallet. For man har et litt spesielt perspektiv når man kaller lærere og sykepleiere for "nye grupper i samfunnnet".

Museumsvokterne er blitt yngre enn før, i gamle dager var de eldre alvorlige menn. Nå er de unge kvinner som er mist like alvorlige. Jeg ser Hege Ullstein i Dagsavisen kaller dem "Moderna Museet", men standpunktene er ikke akkurat moderne. Det skal de for så vidt ha litt ros for. Det er greit at noen fortsatt minner velgerne om hvordan en sosialistisk analyse egentlig ser ut. Men når de foreslår å dele ut det norske pensjonsfondet til utviklingsprosjekter i andre land er det mer virkelighetsfjernt enn innovativt.

Uenigheten mellom fløyene handler om kjente temaer som klasseskiller og klassekamp, regjeringsmakt, frivillige organisasjoner og ytringsfrihet. I bunnen ligger det en viktig uenighet om analyse. Er det slik at venstresiden i regjering og fagbevegelsen har oppnådd store ting som skal forsvares? Eller er det "kapitalkreftene" som er på offensiven og demokratiet svekket, slik at det i beste fall bare er litt pynt på overflaten man oppnår ved å delta i en regjering? I så fall er det ingen grunn til å bli sittende der lenge.

At et venstreorientert parti legger frem et program med standpunkter mange er uenige i er ikke så merkelig. Det kan være klargjørende for den politiske debatten at noen prøver seg på å beskrive hvordan sosialistiske prinsipper egentlig ser ut på 2000-tallet. Det virkelig merkelige med dette programmet er de store temaene det ikke sier noe om. Analysene om tunge trender og sammenhenger som ikke er der, enten fordi SV ikke liker å snakke om det. Eller fordi man har gått glipp av det. Og da tenker jeg særlig på to ting:

For det første er det ikke et ord i programmet om at flertallet av verdens innbyggere har fått det mye bedre de siste tiårene. Og heller ikke noe forsøk på å analysere hvilke politiske og økonomiske endringer i verden som har gjort at levealderen har økt, barnedødeligheten har avtatt, fattigdommen er redusert og levestandarden er høyere. Det er ikke et ord om at kommunismen i Europa er borte og at hele Europa er blitt demokratisk. Eller at det globalt er slik at liberalisering av handelspolitikken, fjerning av tollmurer og åpning for utenlandske investeringer i en rekke lukkede land gitt store positive resultater, ikke minst i land som India og Kina. Globalisering virker. Leser man dette programmet skulle man tro at alt har gått feil vei i verden siden 80-tallet. Den beskriver en verden der pengestrømmene går fra fattige til rike land. Sannheten i dag er at det er klart størst vekst i de fremvoksende økonomiene og at det Kina som går med størst overskudd og USA med størst underskudd. Det betyr jo ikke alt alt er i orden. Eller at det ikke er fattigdom eller uløste utfordringer. Men det er jo dumt å basere politikken på en analyse som sier at det meste går galt når utviklingen på helt sentrale områder går rett vei.

Og for det andre er det ikke et ord om hvordan verdier egentlig skapes i næringslivet. Om entreprenører og gründere som skaper bedrifter og legger grunnlaget for fremtidens næringsliv. Ikke et ord om betydningen av å ha private eiere som tar risiko og investerer egne penger i det håp at de kan skape nye arbeidsplasser og verdier. Det er ikke et mål i næringspolitikken til SV å ha innovative private bedrifter. Målet er i følge programmet at: "Næringspolitikken skal bidra til produksjon av nødvendige varer og tjenester". Jeg antar det må bety en form for planøkonomi der det er staten og ikke bedriftene som bestemmer hva som er nødvendig. Men noen bør spørre Bård Vegard Solhjell hva han egentlig mener med "nødvendige varer og tjenester". Hva er det som skal bort? Og hvem skal bestemme hva vi trenger? Jeg ser at programmet også sier at grunnforskning er bra. Det samme er forskning på velferdstemaer og miljø. Men hva med næringsrettet og anvendt forsking som tar sikte på å skape fremtidens næringsliv. Skal det også velges bort hvis det ikke produserer nødvendige varer?