søndag 24. oktober 2010

Civilization V - tidenes tidstyv

De som er opptatt av strategispill på PC har naturligvis fått med seg dette for lengst, men det kan jo være noen uinnvidde som kan tenke seg å prøve. I slutten av september kom spillet Civilization V, den femte generasjonen av et av verdens største spill gjennom tidene.

Første utgave kom i 1991, så har det kommet nye versjoner i 1996, 2001, 2005 og 2010. Hver nye versjon har dratt nytte av at pc-ene har blitt kraftigere, skjermene større, grafikkortene bedre, men selve grunnkonseptet i spillet har vært uendret hele veien. Det handler om at du er leder for en sivilisasjon, for eksempel England, Russland, Kina eller USA, og som skal vinne over de andre.

Du starter med å bygge din første by i rundt år 3500 f.k og spiller deg forbi vår tid. Du kan vinne gjennom krig og erobring, men også gjennom teknologi, diplomati eller kulturelt hegemoni. Ulike sivilisasjoner vil gjerne velge ulike strategier, og dette bestemmer spilleren selv helt ned på mikronivå: hva man skal bygge, hvilke teknologier man skal utforske, hvor byene skal ligge, hvem man skal samarbeide med osv. Hver generasjon nye spill har hatt noen endringer, i Civilization V har det for eksempel kommet til små bystater man må forholde seg til, i forrige utgave hadde religion en sentral plass, dette er endringer som gjør at det er mening å kjøpe spillet hver gang det kommer i ny utgave. Man vet hva man får, men det er noen helt nye utfordringer som gjør det både vanskelig og underholdende

Hva er det som er spesielt i denne sjangeren strategispill og som gjør at man enten blir hektet eller misliker dem intenst? For det første er spillet turbasert som sjakk og ikke realtimebasert som fotball. Når det er din tur (du kan spille mot motstandere maskinen styrer, men det er også mulig å spille online) tar du den tiden du trenger til å ta beslutninger om hva alle "brikkene" dine skal gjøre, hva byene skal bygge, hva du skal forske frem av teknologier, hvem du skal handle med og hvem du skal ta konflikter med. Det gjør at du velger et tempo som passer deg. For det andre blir hvert eneste spill forskjellig fra det forrige. Ikke som med konsollspill der du er ferdig etter å spilt igjennom en gang. Her kan man spille gang etter gang, og til og med ha samme land og hovedstrategi, men kartet er forskjellig og motstanderne er forskjellige hver gang. Så man blir aldri ferdig.

Det er dessuten mulig å regulere både vanskelighetsgrad og hvor stor din verden skal være. Jo større verden, jo flere motstandere, jo flere ting å holde orden på og jo lengre tid tar det hele. Man kan faktisk holde på i flere uker med et spill. Og det er jo kanskje hovedproblemet med Civilization. VG ga spillet terningkast 6 og skrev i sin anmeldelse "glem søvn, glem mat, glem jobb, glem skole". Som leder i en arbeidsgiverorganisasjon burde man kanskje ikke anbefale noen å spille det, for det er en tidstyv av en annen verden. Du opplever at timene bare renner vekk. Selv har jeg ikke tid til å spille, og har foreløpig bare prøvd litt forsiktig, uten å fullføre en eneste runde. Men man må tvinge seg selv til å sette strek. Jeg har de siste årene møtte noen godt voksne mennesker som forteller at de ikke kan spille denne type spill fordi de vet at de blir avhengige. Så hvis noen der ute ikke skjønner hvordan mennesker kan bli fullstendig hektet på pc-spill, så er dette spillet svaret. Prøv, men vær forsiktig.