Brems i forenklingene for næringslivet

Hvor ble det av forenklingstiltakene som skulle spare næringslivet for milliarder av kroner i kostnader? Ting kan tyde på at det er mye lettere å love besparelser enn å gjennomføre forenklinger.

Hurdalsplattformen

La oss skru klokken tilbake til høsten 2021. Da la regjeringen frem en politisk plattform, den såkalte Hurdalsplattformen som lovet forenklingstiltak for næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025. Det er lovet flere tiltak som som skal bidra til denne gevinsten. Under delkapittelet om "Innovasjon, forenkling og grunderskap" på side 15 står det blant annet:

"Regjeringen vil:

• Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.
• Samordne offentlige tilsyn og rapportering.
• Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.
• Redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet."

Ikke 11 milliarder, men 3,4 milliarder

Nå der det omtrent fem uker igjen til vi skriver 2025. På regjeringens nettsted om forenklinger for næringslivet har de en grafisk fremstilling av hva status er. Den kan fortelle at det totalt er blitt 3,4 milliarder i forenklingsgevinster siden Hurdalsplattformen kom ut, og ikke 11 milliarder. Det er heller ikke satt igjang nye tiltak som gjør at vi kommer dit i løpet av 2025, i følge det som er opplistet på nettsiden. Heller ikke de andre punktene i opplistingen er det gjort noe med. Og i tillegg har det kommet til en hel del nye rapporteringskrav og andre krav siden 2021 som har påført nye kostnader. Det lages ikke oversikter over dette, men høst sannynlig har kostnadene blitt høyere, og ikke lavere.

Det er ganske merkelig at denne nettsiden, omtalt som "Forenklingportalen", ble lansert i april 2024 av daværende næringsminister Vestre, som ved lanseringen la vekt på at dette var en portal som skulle gi næringslivet mulighet til å komme med nye forslag til forenklinger. Litt rart kanskje å lansere et mål om 11 milliarder i besparelser i 2021 og så be om forslag i 2024 til hvordan det skal gjøres, med frist 15, desember 2024, to uker før 2025. Nå er ikke Vestre næringsminister lenger, men helseminister. Og besparelsene lar vente på seg.

Det kan også være verdt å merke seg at andre tiltak på denne listen, som å samordne offentlige tilsyn og rapportering slik at det gir besparelser får både offentlig forvaltning og for virksomheter det drives tilsyn med, ikke ser ut til å ha blitt fulgt opp som forutsatt. Det skrev Riksrevisjonen i en rapport om
"Myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen" i november 2023. 

Det kan ha skjed noe senere, men jeg har ikke sett det omtalt. Det er heller ikke satt igang noen systematisk gjennomgang av det norske lovverket med et uttrykt mål om å indentifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering. Og ikke gjort noe overordnet grep for å redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet, slik Hurdalsplattformen tok til orde for.

Veien videre for forenklingstiltakene

Helt uavhengig av om disse løftene var alvorlig ment eller ikke, tror jeg det er noen svakheter ved selve måten å liste opp en haug med enkelttiltak for å redusere "kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemer", og så summere tallene etterpå. ser ikke ut til å fungere lenger. Og det er kanskje ikke så rart, for det å digitalisere enkeltskjemaer og enkeltinnrapporteringer er i stor grad allerede gjort. Det som står foran oss er mye vanskeligere. Jeg kan nevne tre ting som krever at det jobbes annerledes, mer tverrsektorielt og mer i inngrep med privat sektors egne digitale systemer for digitalisering og datadeling:

For det første har denne måten å beregne forenklingsgevinster ved "skjemautfylling" et alt for smalt perspektiv. Kanskje fordi det har vært drevet som et slags separat og litt isolert forenklingsprosjekt inne i Nærings- og fiskeridepartementet. Fokus har vært næringslivsrapportinger, av regnskap, skatter og selskapsopplysninger, men uten å ta høyde for det bredere kostnadsbildet for næringlivet i Norge, for eksempel kostnader knyttet til plan. og byggesak, til tilgang mer arbeidskraft, for eksempel innleie og konsulentbruk, eller til kostnader knyttet til forskning, innovasjon og kompetanse.

Det har under tidligere regjeringen vært gjort noen forsøk på å få til enn bredere rapportering av "fornying, forenkling og forebedring" til glede for innbyggere og næringsliv, men denne måten å beskrive politiske resultater har dessverre aldri tatt helt av som arbeidsform. Kanskje fordi det i for liten grad har vært en arbeidsform, men noe det i ettertid har vært et ønske om å fremstille mer samlet og helhetlig enn det faktisk har vært. 

Men jeg kan i hvert fall lenke til tre litt bortgjemte oversikter fra regjeringer i nyere tid, "Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres" fra 2016, en digital oversikt over tiltak for "En enklere hverdag for innbygger og næringsliv" fra 2018, og et hefte fra 2021 som heter "En bærekraftig og innovativ offentlig sektor". Her kan det kanskje være noe til inspirasjon for fremtidige strategier for alle som er på jakt etter forenklinger, besparelser og produktivitetesøktende tiltak.

Tverrsektoriell digitalisering

For det andre er som nevnt ikke utfordringene i digitaliseringen som før. Vi skal i liten grad erstatte papirbaserte og manuelle innsendinger med digitale versjoner, det er allerede gjort. Utfordringen er heller ikke først og fremst effentivisering av enkeltprosesser og enkeltrapporteringer som skal mates inn i enkeltdatasystemer laget for formålet. Utfordringen nå er å i større grad utvikle et langt mer komplekst økosystem for innsamling, forvaltning og gjenbruk av data, med en rekke avsendere og mottakere, og en rekke ulike formål de skal brukes til. 

Dagens og fremtidens digitale fellesløsninger i det offentlige og mellom det offentlige og næringslivet, skal håndtere fangs av data, forvalting og kvalitetssikring, og sammenstilling og bruk av data til kontroll- og tilsynsvirksomhet, på andre måter. Blant annet ved å hente data der de finnes, for eksempel fra bedrifters fagsystemer, og kombinerer det man trenger til det formålet man trenger dem til. Det krever andre analogier enn overgangen fra papirbasert til ferdigutfyllt til digital selvangivelse.

Poenget  i denne sammenhengen er at det ikke gir samme mening som før å lage lange lister over enkeltforenklingstiltak som man prøver å sette et tall på, og summerer til slutt. Utfordringen er å vite hva man skal gjøre før man begynner å lage lister over enkelttiltak. La oss for eksempel tenke tanken på at en rekke ulike myndigheter trenger bedre og mer oppdatert informasjon om hvem som eier eiendommer og aksjeselskaper i Norge. Skal man da lage et nytt register for hvert formål etter hvert som problemene dukker opp? Hva med innkjøpere i kommunene? Hva med høyere embetsverk og eierinteresser? Hva med stortingsrepresentanter eller ektefellene til statsråder? Skal alle ha sitt eget register? Eller er det mulig å tenke seg at disse dataene bor et sted, enten i et felles offentlig register eller i et fagsystem hos virksomhetene som uansett er kilden til disse dataene, og kan hentes inn og brukes når de trengs?

Nye behov hele tiden

Et tredje og siste problem er at slike tiltakslister som regjeringen jobber med, og prøver å få til å bli 11 milliarder kroner i sparte kostnader, bare beregner gevinstene vi får ved å effektivisere eller fjerne eksisterende krav. De tar ikke hensyn til nye rapporteringskrav, som det stadig kommer flere av. Selskaper er pålagt nye krav til bærekraftsrapportering, krav om å rapportere reelle rettighetshavere i et nytt register og å rapportere i henhold til kravene i Åpenhetsloven, bare for å nevne noe.

Det er mange grunner til at samfunnets behov for korrekt og oppdatert informasjon øker. Sikkerhet, klimakrav og kriminalitets- og korrupsjonsbekjempelse er noen av disse. Jeg tror det er mulig å bruke digitalisering og automatisering til å redusere rapporteringsbyrden til tross for at disse hensynene skal ivaretas, men det krever en annen og mye bredere tilnæring til hvordan det skal jobbes tverrsektorielt for å få til. Men det krever også en tilnærming som inkluderer arbeid med lover og regelvverk, standarder, budsjettprosesser og, ikke minst, styring og organisering.