Brems i forenklingene for næringslivet

Hvor ble det av forenklingstiltakene som skulle spare nærngslivet for store kostnader? Ting kan tyde på at det er mye lettere å love forenkling enn å faktisk gjennomføre det. 

Hurdalsplattformen

La oss skru klokken tilbake til høsten 2021. Da la regjeringen frem en politisk plattform, den såkalte Hurdalsplattformen som lovet fornklingstiltak for næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025. Ja, ganske tidlig i regjeringsplattformen er det faktisk flere tiltak som er listet opp om som skal bidra til denne gevinsten. Under delkapittelet om "Innovasjon, forenkling og grunderskap" på side 15 står det blant annet:

"Regjeringen vil:

• Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.
• Samordne offentlige tilsyn og rapportering.
• Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.
• Redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet."

Ikke 11 milliarder, men 3,4

Nå der det vel omtrent fem uker igjen til vi skriver 2025, og i følge regjeringens eget nettsted der de skriver om forenklinger for næringslivet har de en grafisk fremstilling av hva status er. I alt 3,4 milliarder i forenklingsgevinster siden Hurdalsplattformen kom ut, og ikke 11 milliarder. Det er heller ikke satt igjang nye tiltak som gjør at vi kommer dit i løpet av 2025, i følge det som er opplistet på nettsiden. Heller ikke de andre punktene er det gjort noe med. 

Det kanskje merkeligste av alt er at denne nettsiden ble lansert i april 2024 av daværende næringsminister Vestre, som la vekt på at dette var en portal som skulle gi næringslivet mulighet til å komme med nye forslag til forenklinger. Litt rart kanskje å lansere 11 milliarder i besparelser i 2021 og så be om forslag i 2024 til hvordan det skal gjøres, med frist 15, desember 2024. Uansett er ikke Vestre næringsminister lenger, men helseminister. Og besparelsene lar vente på seg.

Det kan også være verdt å merke seg at tiltak som å samorne offentlige tilsyn og rapportering ikke ser ut til å ha blitt noe av, at det ikke er gjort noen systematisk gjennomgang av det norske lovverket med et uttrykt mål om å indentifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering, eller gjort noe overordnet grep for å redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet. 

Veien videre for forenklingstiltakene

Denne måten å liste opp en haug med enkelttiltak for å redusere "kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemer", og så summerer tallet etterpå, ser ikke ut til å fungere lenger. Og det er kanskje ikke så rart, for det å "sette strøm på papir", og digitaliserer enkeltskjemaer og enkeltinnrapporteringer er i stor grad allerede gjort. Det som står foran oss er mye vanskeligere. Ta meg nevne tre ting:

For det første har denne måten å beregne forenklingsbevinster på et alt for smalt perspektiv, sannynligvis preget av at det har vært drevet som et slags separat og litt isolert forenklingsprosjekt inne i Nærings- og fiskeridepartementet. Fokus har vært næringsrapportinger, av regnskaper, skatter og selskapsopplysninger, men ikke det bredere kostnadsbildet for næringlivet i Norge, for eksempel kostnader knyttet til plan. og byggesak, til tilgangn mer arbeidskraft, for eksempel innleie og konsulentbruk, eller til kosnader knyttet til utvikling av kompetanse,

Det har under tidligere regjeringen vært gjort noen forsøk på å få til enn bredere rapportering av "fornying, forenkling og forebedring" til gjede for innbyggere og næringsliv, men denne måten å beskrive politiske resultater har dessverre aldri tatt helt av som arbeidsform. Men jeg kan i hvert fall lenke til tre rapporter fra regjeringer, "Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres" fra 2016, en digital oversikt over tiltak for "En enklere hverdag for innbygger og næringsliv" fra 2018, og et hefte fra 2021 som heter "En bærekraftig og innovativ offentlig sektor". 

Tverrsektoriell digitalisering

For det andre er som nevnt ikke digitaliseringen som før. Det er ikke effentivisering av enkeltprosesser og enkeltrapporteringer til enkeltdatasystemer laget for formålet, men et langt mer komplekst økosystem av  avsendere og mottakere som trengs. Både innrapporteirng, dataforvalting og kontroll- og tilsynsvirksomhet skjer ved at man henter data der de finnes, for eksempel fra bedrifters fagsystemer, og kombinerer det man trenger til det formålet man trenger dem til. Og det er omtrent så vanskelig å få til i praksis som det høres ut.

Poenget  i denne sammenhengen er at det ikke gir samme mening som før å lage lange lister over enkeltforenklingstiltak som man prøver å sette et tall på, og summerer til slutt. La oss for eksempel si at en rekke ulike myndigheter trenger bedre og mer oppdatert informasjon om hvem som eier eiendommer og selskaper i Norge. Skal man da lage et nytt register for hvert formål etter hvert som de dukker opp? Eller prøve å samle formål tematisk eller sektorielt? Eller er det mulig å tenke seg at disse dataene bor et sted, enten i et felles register eller i et fagsystem hos virksomhetenem, som uansett er kilden til disse dataene, og hentes inn og brukes når de trengs.

Nye behov hele tiden

Et tredje og siste problem er at slike tiltakslister som regjeringen jobber med, og prøver å få til å bli 11 milliarder kroner i sparte kostnader, bare beregner gevinstene vi får ved å effektivisere eller fjerne eksisterende krav. De tar ikke hensyn til nye rapporteringskrav, som det stadig kommer flere av. Selsakper er pålagt nye krav til bærekraftsrapportering, krav om å rapportere reelle rettighetshavere i et nytt register og rapportere i henhold til kravene i Åpenhetsloven, bare for å nevne noe.

Det er mange grunner til at samfunnets behov for korrekt og oppdatert informasjon øker. Sikkerhet, klimakrav og kriminalitets- og korrupsjonsbekjempelse er noen av disse. Jeg tror det er mulig å bruke digitalisering og automatisering til å redusere rapporteringsbyrden betraktelig, men det krever en annen og mye bredere tilnæring til hvordan det skal jobbes tverrsektorielt for å få til. En tilnærming som inkluderer arbeid med lover og regelvverk, standarder, budsjettprosesser og, ikke minst, styring og organisering.