mandag 8. juni 2009

Noen tanker om hvem som vant EU-valget

EU-valget er en så stor og så mangfoldig demokratisk prosess, med mye lokale variasjoner, at det er vanskelig mene noe helt generelt. Når en del unge svensker stemmer på et parti som bare er opptatt av fildeling og ikke noe annet, så er jo det et ganske underlig, men ikke akkurat noen europeisk trend. Heldigvis.

Litt mer alvorlig er det at partiene helt ytterst til høyre og helt ytterst til venstre har gått fram. Dette er et fenomen som selvsagt er mediemessig viktig og riktig å gi mye omtale. Men som en ser av grafen over er makten fortsatt trygt plassert hos konservative, kristendemokrater, sosialdemokrater og liberale. Den type partier og politikere som pleier å vinne valg i Europa. Så heller ikke nå vil verken rasister, kommunister eller pirater styre EU.

Hva er det så som er viktig ved dette valget? Jeg synes det er to beslektede forhold som er svært tydelige og som er ganske overraskende. Det ene er at dette valget tross en stor finanskrise ikke er at protestvalg i samme grad som for fire år siden. I land som Frankrike, Italia, Tyskland og Polen vant sittende liberalekonservative og kristendemokratiske partier, til manges store overraskelse.

Riktignok har liberalkonservative høyrepartier har gått kraftig fram i opposisjon i blant annet UK, Spania og Ungarn. Det er nok mer et resultat av den andre hovedtrenden: At liberalkonservative og kristendemokratiske partier har vunnet uavhengig av om de sitter i regjering eller i opposisjon. Finanskrisen har gjort at velgerne i Europa har gått til høyre. Det ser ikke ut som velgerne vil erstatte kapitalismen med noen annet, heller tvert imot.

2 kommentarer :

  1. Interessant analyse. Håper virkelig det er slik at europeiske velgere ikke har gått fem på retorikken som venstresiden har brukt etter at krisen slo inn. Det er svært gledelig hvis folk flest ser at dette krisen ikke er et resultat av kapitalismen som system, men en rekke andre faktorer, blant annet reguleringer, feil pengepolitikk, globale pengestrømmer, feil incentiver, osv. Håper virkelig at det samme er tilfelle i Norge, men jeg er redd for at høyresiden i Norge ikke har vært flinke nok til å påvise feil i "markedets fall"-retorikken til de rødgrønne.

    SvarSlett
  2. Interessant synspunkt, Paul, men jeg tror nok du overvurderer analyseevnen til de fleste velgere. Kanskje jeg er litt vel farget av den nederlandske poltiske situasjon (fikk faktisk følgt partilederdebatten på internett!), men det var lite snakk om kapitalisme eller sosialisme, stat eller frimarked. Det handler om en hederlig blannding av angst for Europa, islamofobi, overformynderi, klimatrusler, redsel for arbeidsledighet, anti-globalisme og en generell usikkerhet om hva fremtiden bringer, både på venstre og høyre siden.

    Sosial-demokratiet har ingen svar for øyeblikket. Det er bra at frimarkedet ikke få skylda for all elendighet fra finanskrisen (den er jo mest skapt av uansvarlig akjse- og lånpumping), men jeg tror at med sosialdemokratenes forløpige død også debatten for eller imot frimarkedet har tatt en midlertidig pause. Med andre ord, det en type vurdering som for mange velgere sannsynlgivis ikke er innefor begrepsrammene. Man tenker ike lenger i slike motsetninger (tenk også på hvordan sosialdemokrater som Blair har omarmet det friee marked, er muligens en grunn de har tapt så hardt denne gangen).

    Les også denne på Db: http://tinyurl.com/ljbc7s

    SvarSlett