Kraftig nedgang i hyttesalget

Hyttesalget faller kraftig, i følge ny statistikk fra SSB. De skriver:

"I alt ble det omsatt 1 806 fritidsboliger i fritt salg i 1. kvartal 2023. Det er en nedgang på 24,5 prosent fra samme kvartal året før. Vi må helt tilbake til 1. kvartal 2003 for å finne færre omsetninger.– Det kan være flere årsaker til nedgangen. Høye strømpriser og en stigende rente kan ha gjort mulige kjøpere mer forsiktige. I tillegg var det veldig mange omsetninger i perioden 2020-2022, noe som kan ha bidratt til at antallet har gått noe ned i 2023, sier seksjonssjef Dagfinn Sve i SSB."

Oppganger og nedganger som dette er spennende saker. For hvordan vet vi om en kraftig oppgang er en ny trend, eller bare en situasjonsbestemt endring som vil normalisere seg igjen? Eller som i dette tilfellet falle lavere enn trenden i forkant? Ved inngangen til pandemien var det jo ikke så rent få som spådde at mer tid på hytta, gjerne med hjemmekontor og høyhastighets brebånd, er den nye normalen. Og det kan jo også være tilfelle litt lengre fremover. 

Men akkurat nå virker det som om høye renter og høyere strømpris (uten strømstøtte) er nok til å reversere utviklingen. Og kanskje er det slik at flere enn ventet foretrekker å møte opp på jobben og prate med andre.

Friluftsaktiviteter i koronatider

Nordmenn er glade i  friluftsaktiviteter. Men hvordan er de ulike aktivitetene påvirket av koronasituasjonen? Og hvor stor del av befolkningen er det som driver med ulike aktiviteter?

Slike ting har  selvfølgelig Statistisk Sentralbyrå svar på og de finner man i omtalen av en helt fersk undersøkelse på nettsidene, under overskriften "Flere har brukt nærområdet til friluftslivsaktiviteter i pandemien" Her ser vi at den store vinneren er korte turer i nærområdet, som 93 prosent av befolkningen har gjort i 2021, mot 76 prosent året før.

Nest mest populært er bading, men det har vært en liten nedgang fra 70 prosent i 2020 til  62 prosent i 2021, som er den laveste andelen de siste ti årene. Bader vi mindre enn før? Ja, kanskje når det har vært få som har hatt utenlandsferier, men korona kan egentlig ikke forklare nedgangen fra 2020 til 2021 for det var sterke koronabegrensinger på utenlandsreiser begge år. Var det dårligere vær i Norge sommeren 2021 enn sommeren 2020? Jeg tror ikke det.

Videre nedover listen finner vi båttur med 48 prosent, bær- eller sopptur med 42 prosent, en kraftig oppgang fra 29 prosent året før, fisketur med 41 prosent og sktitur i fjell, skog og mark med 39 prosent. Litt lenger ned leser vi at 27 prosent har vært på sykkeltur. Like mange har overnattet utendørs. 18 prosent har kjørt i en alpinbakke, 14 prosent har stått på skøyter og 8 prosent har vært på jakt. Mens bare 4 prosent har ridd på en hest det siste året.

I en annen nyhetssak om samme undersøkelse, men som ser på hvor ofte vi trener eller mosjonerer i Norge, både utendørs og innendørs, kan vi lese at hele 58 prosent trener mer enn en gang i uken. 15 prosent trener en gang i uken, mens 9 prosent trener mellom en og tre ganger i måneden. I den andre enden av skalaen finner vi 6 prosent som trener sjeldnere enn en gang i måneden, mens 13 prosent av befolkningen aldri trener eller mosjonerer. 

Frilufts- og fritidsaktiviteter

 I Norge liker vi å bruke tid på fritid og friluftsaktivitete og mange vil gjerne bruke naturen og bevege seg utendørs. En viss nedgang er det riktignok i i enkelte aktiviteter sammenlignet med tidligere år, i følge SSBs levekårsundersøkelse, men det kan også ha noe med at deler av undersøkelsen er gjort etter at koronaviruset kom til landet.

SSBs levekårsundersøkelse kan fortelle at 21 prosent oppgir at de har vært på lang skitur i løpet av det siste året, mot 29 prosent for ti år siden. For korte skiturer har andelen falt fra 42 til 33 prosent. 37 prosent har vært på fisketur siste året, 29 prosent på bær- eller sopptur og 20 prosent har vært i en alpin skibakke. Alle disse ser litt ned sammenlignet med 10 år siden.

Det som ikke faller er trangen til å gå på tur. 79 prosent har gjennomført en kort fottur i skogen eller på fjellet og 55 prosent har vært på en lang tur. 77 prosent har vært på minst en kort spasertur. 36 prosent har vært på tur med sykkel i naturen. Og hele 71 prosent har badet i sjøen eller i ferskvann det siste året.

Så er det nok slik at en del treningsaktiviteter som tidligere skjedde utendørs har flyttet inn. SSBs undersøkelse om treningsaktiviteter som kom i fjor viste at 80 prosent svarte at de trener eller mosjonerer minst en gang i uken. 78 prosent svarer at de har gått raske turer, 39 prosent har jogget, 46 prosent har drevet med styrketrening og 37 prosent har trent med treningsapparater. Vi ser også at 22 prosent har drevet med svømming, 13 prosent har spilt fotball, 9  prosent har gått på skøyter, 8 prosent har spilt tennis, badminton eller squash, 7 prosent har spilt volleyball og 5 prosent har spilt ishockey, bandy eller innebandy. Bare for å nevne noen av alle de fritidsaktivitetene en aktiv befolkning driver med.

Alkoholomsetning i Norge

Vi har statistikk om det meste i Norge, og naturligvis også om alkoholomsetningen. På SSBs nettsider finner vi oppdaterte tall om både årsomsetningen i 2019 og om 4. kvartal 2019 sammenlignet med årene før. Om 2019-tallene kan vi lese at:

"For året 2019 som helhet ble det omsatt 26 538 000 liter ren alkohol mot 26 207 000 liter året før, som utgjør en økning på 1,26 prosent. Når man ser på type drikkevare hadde øl mest omsetning med 11 548 000 liter ren alkohol omsatt, deretter følger vin og brennevin med henholdsvis 9 788 000 og 4 379 000 liter ren alkohol omsatt. Tilsvarende tall for rusbrus var 822 000 liter."

Men små endringer fra i fjor til i år er ikke så veldig spennende. Hvordan er utviklingen over lenger tid? Drikker vi mer eller mindre enn for 20 år siden? Det kan vi finne ut ved å gå inn i tabellene til SSB der det er tidsserier helt tilbake til 1850-tallet. Sammenlignet på 2000 er det totale alkoholforbruket pr innbygger litt høyere i dag, 6,05 alkoholliter nå mot 5,66 liter da. Men sammenligner vi med 2010 har alkoholforbruket falt fra 6,59 liter pr innbygger.

Og alkoholforbruket har svingt ganske mye opp gjennom historien.  I 1860 var forbruket 5,4 liter pr innbygger, ikke så mye under dagens nivå, men av dette var nesten fire liter brennevin og omkring 1,5 alkoholliter var øl. Hopper vi frem til midt på 60-tallet var totalforbruket 3,7 alkoholliter pr innbygger der øl og brennevin utgjorde omtrent halvparten hver, mens det ble drukket veldig lite vin. I 1980 hadde alkoholforbruket økte til 6 liter. Mindre en en liter av dette var vin, og fortsatt var fordelingen ganske jevn mellom øl og brennevin.

Det som har endret seg mest fra 80-tallet og frem til nå er ikke totalforbruket av alkohol, men sammensetningen av dette forbruket. Mens ølforbruket har vært nokså stabilt mellom 2,5 og 3 alkoholliter i året, har vinforbruket økt fra 0,75 liter i 1980 til 2,3 alkoholliter i dag. Det som har falt er forbruk av brennevin, fra 2,5 liter i 1980 til bare en liter i dag.

Historiens 10 verste spillkonsoller

Noen som husker Nintendos Vitrual Boy, Nokias N-Gage eller Apples Pippin? Eller Gizmondo? Høyst sannsynlig ikke, for alle var spektakulære flopper selv som det var store selskaper stod bak og satset tungt på at de skulle lykkes. Men teknologihistorien er full av eksempler på at også de store kan bomme fullstendig når det gjelder hva kundene vil ha, og når vi ser denne videoen forstå vi vel hvorfor det gikk galt - i hvert fall i ettertid:

Norsk hyttestatistikk

Påsken er av åpenbare grunner et bra tidspunkt å tekke frem litt tall og fakta om norske hytter og fritidsboliger. Her er Statistisk Sentralbyrås faktasider om hytter og fritidsboliger et bra sted å oppsøke for å finne ut mer.

Det er i alt 434 809 hytter og andre fritidsboliger i Norge, det vil si summen av boliger som er registrert som fritidsboliger i matrikkelen og helårsboliger som brukes som fritidsboliger.

51 prosent alle fritidsboliger er definert som enkeltstående bygg mens resten er definert som å være i "fritidsbyggområde", det vil si i et område med fem eller flere bygg med mindre enn 500 meter mellom husene. Hele 75 prosent av nye fritidsboliger tilhører et slikt område. Også antall og størrelse øker. I 1983 ble det bygget 1600 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var 62,2 kvadratmeter. I 2018 ble det bygget 6159 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var økt til 96 kvadratmeter.

Hytter og fritidsboliger er ujevnt fordelt rundt i landet og kommuneperspektivet er naturligvis interessant. Flest hytter per kvadratkilometer kommuneareal er det i Hvaler med 48 fritidsboliger pr kvadratkilometer. På de neste plassene følger Frogn, Færder, Nesodden, Fredrikstad og Hurum, alle kommuner ved Oslo-fjorden. For å finne kommunene flest hytter i antall må vi til innlandet og opp i høyden. Her topper Ringsaker listen med 7198 hytter, foran Trysil, Hol, Vinje og Sigdal.