Viser innlegg med etiketten legemidler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten legemidler. Vis alle innlegg

tirsdag 24. mai 2022

Konkurransen mellom arbeidsgiverorganisasjonene

Mens det jevnlig er nyhetsartikler på Statistisk sentralbyrås nettsider om utviklingen i antall fagorganiserte og konkurransen mellom hovedsammenslutningene for arbeidstakere (noe jeg blogget om her), er det litt mindre oppmerksomhet om konkurransen på arbeidsgiversiden mellom NHO, Virke, Spekter, KS og de andre mindre organisasjonene. Og i NHO er de for sikkerhets skyld hard konkurranse innad, mellom de ulike landsforeningene, om medlemmene.

Men det finnes noen utmerkede oversikter når man graver litt i SSBs statistikkbank. Der finnes en egen statistikk over arbeidsgiversammenslutninger der man finner både antall bedrifter, antall ansatte i bedriftene og antall bedrifter med tariffavtale. Rett over har jeg laget min egen tabell som viser antall ansatte i medlemsbedriftene i de fire store, samt de største av de andre (Finans Norge, Private Barnehagers Landsforbund og Maskinentreprenørene). Disse uavhengige og noen av de som er enda litt mindre, er organisasjoner som i en gitt situasjon kan finne på å melde seg inn i og styrke en av de store. Jeg kommer litt tilbake til det. 

Når jeg har valgt å bruke tallet for antall ansatte og ikke antall bedrifter som er medlemmer er det fordi det er dette som er "hard valuta" i slike foreninger. Bedrifter kan ha to ansatte, 20 ansatte eller 20 000 ansatte. Det betales kontingent pr ansatt/årsverk og det forhandles med en arbeidstakermotpart som forhandler kollektivt og har sin styrke nettopp i antall hoder de representerer. Og så har jeg sammenlignet tallene med 2013, det siste året jeg jobbet i dette "arbeidsgiveriet", som leder i Abelia i NHO. Det er jo interessant å se hva som har skjedd de snart 10 årene som har gått siden jeg sluttet.

Den kanskje viktigste overordnede trenden er at det på samme måte som på arbeidstakersiden er vekst også på arbeidsgiversiden. KS vokser som arbeidsgiversammenslutning i takt med veksten i antall kommuneansatte. Spekter vokser også kraftig, sammen med sykehus og spesialisthelsetjenester. Spekter har strengt tatt en litt pussig medlemsmasse med en hel del private leverandører til offentlig sektor, spesielt innenfor helse og kultur. De private tror kanskje de blir tatt mer hensyn til ved å være på møter og seminarer med statlige foretak i stedet for å være organisert sammen med andre private med felles interesser. En slags kortsiktig taktikk som går på tvers av deres strategiske interesser. Men også taktikken er vrien å forstå fordi det ikke er noen tvil om at det er de statlige helseforetakene som er størst og viktigst i Spekter, og bestemmer hva som gjelder.

Også den store NHO-paraplyen og Virke har vokst de siste årene og har henholdsvis 668 000 og 303 000 ansatte i medlemsbedriftene. NHO har klart å holde seg klart størst, mens Virke også har en pen vekst. Og mens NHO historisk har hatt hovedtyngden av ansatte i tariffbundne bedrifter, hadde Virke under halvparten av årsverkene i tariffbundne bedrifter for ti år siden. Nå er det mer likt. Kanskje fordi NHO og Virke i dag i langt større grad konkurrerer om de samme bransjene og medlemmene.

Jeg har også tatt med i listen min de største landsforeningene som holder til under NHO-paraplyen fordi disse har egne styrer og ledelser, og er selv part i mange tariffavtaler. De konkurrer med bedrifter i andre hovedsammenslutninger, spesielt med Virke, de konkurrer med noen av de frittstående, for eksempel i privat barnehagesektor, men foreningene konkurrerer også med hverandre internt i NHO. Når skillet mellom bransjer og mellom vareprodusenter og tjenesteprodusenter bygges ned, er  det ikke like lett å vite hvor man hører hjemme. Størst i NHO er likevel fortsatt Norsk Industri med 134 000 årsverk, foran NHO Service og Handel med 110 000, Byggenæringens Landsforening med alle sine bransjer er 76 000 og Abelias mangfoldige kunnskapsintensive medlemsmasse har 61 000 (omkring 20 000 flere enn da jeg sluttet i 2013).  

Noen NHO-foreninger lar seg ikke sammenligne med det som var for 10 år siden fordi det har vært endringer og fusjoner, som i nevnte NHO Service og Handel og i NHO Mat og Drikke, som nå samler både privateide og landbrukseide virksomheter og er blitt 48 000 ansatte. Elektrobransjene i NELFO er 38 000, Norsk Olje og gass er 37 000, mens NHO Reiseliv ser ut til å ha krympet til 38 000 etter å ha vært 52 000 året før. Om det er pandemibrems, lekkasje til Virke eller til andre i NHO, sier ikke disse tallene noe om. 

Hvor går så veien videre? Er det noen interessante strukturelle endringer på gang? Jeg ser i hvert fall to lovende endringer. Den ene er at Finans Norge, med sine 37 000 årsverk, men med betydelig større betydning i kraft av at medlemmene deres investerer i alle andre næringer, vil slå seg sammen med NHO og bli en ny landsforening der. Det virker veldig klokt og vil ytterligere forsterke NHOs rolle som størst og viktigst i privat sektor. 

Det andre viktige nå er nyskapingen NHO Geneo, en nyopprettet landsforening for helsenæringene, med medlemsbedrifter som tidligere har vært i både Norsk Industri (Legemiddelindustriforeningen) og NHO Service og Handel (private velferdstjenesteleverandører). Og jeg antar at det også kan være noen av Abelias og Spekters medlemmer som er private tjeneste- og kunnskapsleverandører til helseområdet som vil synes denne organisatoriske nyskapingen er viktig og spennende. Ja, dette er kanskje den mest innovative organisatoriske nyskapingen NHO har gjort på svært lenge, kanskje helt siden Abelia ble etablert i 2001? Jeg tror det blir spennende å følge NHO Geneo fremover.

tirsdag 28. desember 2021

AstraZeneca - langt bedre enn sitt rykte

Med et mulig unntak for Storbritannia, av patriotiske årsaker, tror jeg alle som følger sånn passe godt med i store vestlige medier har fått inntrykk av at AstraZenecas vaksiner har vært en stor fiasko. Fullt så galt er det imidlertid ikke. Selv om aksjonærene ikke fikk noen gevinst er det kanskje denne vaksinen som har reddet flest menneskeliv under pandemien,

Det begynte som den høyprofilerte alliansen mellom Oxfords forskere, britisk legemiddelindustri og britiske statlige penger, som skulle redde verden fra Covid, og helst begynne jobben før USA og EU rakk å bli ferdig. Slik gikk det ikke. Først var det forsinkelser i godkjenningsprosessen, så en krangel med  EU om fordelingen av færre vaksiner enn lovet, deretter en sterk uro over få, men svært alvorlige hendelser hos noen av de vaksinerte, som gjorde at mange vestlige land reduserte bruken av AstraZenecas vaksiner kraftig. Norge tok vaksinen helt ut av programmet i mars i år.

Heller ikke for aksjonærene har AstraZenecas vaksine bidratt positivt, aksjekursen er omtrent der den var før covid. Nå har ikke covid vært noen stor gullgruve for legemiddelindustrien ellers heller, men når Pfizer og særlig Moderna har økt en del i verdi har det nok med at deres mRNA-vaksiner blir sett på som større teknologiske gjennombrudd, og derfor viktige for selskapenes fremtidige muligheter, selv om selve pandemien ikke er så god butikk som mange kritikere av legemiddelindustrien tror.

Men i artikkelen "The triumph of the Oxford-AstraZeneca vaccine" går The Economist helt på tvers av inntrykket av Moderna og Pfizer som de største vinnerne og AstraZeneca som en taper. The Economist slår fast at fordi AstraZeneca helt bevisst valgte å sette prisen på vaksinedosene mye lavere enn de andre så har det gått ut over inntjeningen, men at det vil gjengjeld har ført til at de har distribuert flest vaksiner av alle. Først og fremst til de fattigste landene. 

Noe som også gjør at det er det er denne vaksinen som sannsynligvis har reddet flest menneskeliv under denne pandemien. The Economist skriver:

"Astra Zeneca has taken flak for data-presentation issues, delayed deliveries and rare adverse events. The share prices of Moderna and Pfizer have soared since covid-19 struck; AstraZeneca’s is pretty much back where it started. Nor, to the bemusement of many involved, has the company won a great public-relations victory. On some measures, it manufactures the most successful covid vaccine there is. According to Airfinity, a data firm, 2.2bn doses have been delivered, compared with 2bn by Pfizer and 0.5bn by Moderna (see chart 2). Because rich countries increasingly use other jabs, and poor countries mostly use their supply for initial doses rather than for boosters, Astra Zeneca’s vaccine is almost certain to have saved more lives than any other."