søndag 2. oktober 2016

Vi satser på digitale domstoler

En veldig hyggelig nyhet kom i slutten av forrige uke i Stavanger Aftenblad. Justisminister Anders Anundsen lettet litt på sløret om statsbudsjettet for 2017 og kunne fortelle at det det nå kommer en storsatsing på digitalisering av domstolene.

Nå er bare litt av artikkelen tilgjengelig for de som ikke abonnerer på Aftenbladet, men saken videre handler blant annet om de erfaringene som ble gjort i den store Acta-saken i 2014 der man testet ut bruk av digitale dokumenter rettsalen og har regnet ut at dette sparte fire uker i retten (her er en artikkel fra Advokatbladet som omtaler de ulike gevinstene).

Jeg har hatt gleden av å delta på flere møter og og seminarer med ledelsen i domstolsadministrasjonen om hva som er gjort og hva som gjenstår når det gjelder digitalisering av domstolene, og jeg blogget om det i april i år. Statsbudsjettet vil, i følge justisministeren, følge opp det gode arbeidet som er satt i gang og gjøre det mulig å realisere planene om digitalisere saksgang og dokumenter. De samlede kostnadene over seks år til digitalisering av domstolene er beregnet til rundt 200 millioner kroner. 28 millioner kroner kommer i neste års statsbudsjett. I tillegg kommer det 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjonen mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen.

Så er det sikkert noen som tror at dommere og advokater er litt gammeldagse folk som helst ikke vil endre så mye og som trives best med de papirbaserte og langsomme måtene  gjøre ting på, slik at det blir en kraftig oppoverbakke å innføre nye arbeidsformer. Det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt, tvert mot. Jeg har ved flere anledninger hørt en entusiastisk ledelse som ser store muligheter for å forenkle og forbedre, både arbeidshverdagen for de som jobber innenfor ulike deler av denne kjeden, men også for alle andre som er avhengige av at rettssapparatet fungerer godt.

I dag er det noen ganger er slik at 20 prosent av tiden i norske rettssaler brukes til å bla i papirer. Det betyr at man i noen av de største sakene sitter i flere uker og blar i papirer. Med dagens papirbaserte kommunikasjon brukes det i hver enkelt sak 20 dager bare til å få avviklet postgangen før man kommer i gang. Og når sakene kommer opp til hovedforhandling i retten har partene med seg kofferter fulle av ringpermer med dokumenter på papir, inkludert utskrifter at ting som som i utgangspunktet var digitale, men som må "avdigitaliseres" for å kunne brukes.

Der er derfor store effektivitetsgevinster å hente ut ved å digitalisere domstolene. Gevinster som dels hentes ut av domstolene selv, men i enda større grad tilfaller andre som sparer tid og penger på at denne kjeden fungerer effektivt som politi, påtalemyndighet, advokater, kriminalomsorgen, og ikke minst vanlige innbyggere. Og gevinstene handler ikke bare om å spare penger, men om å bruke digitale verktøy på en slik måte at rettsikkerheten blir bedre når man får bedre oversikt og får behandlet sakene raskere.

Domstolsadministrasjonen har i sitt arbeid med å digitalisere domstolene også vært flinke til å få frem at dette ikke bare er et isolert digitaliseringsprosjekt for domstolene, men at deres digitalisering er helt avhengig av å samhandle med den samme digitale infrastrukturen, eller "felleskomponentene" som brukes i resten av offentlig sektor dersom hele den digitale kjeden skal virke. De trenger pålogging via ID-porten, de bruker ulike tjenester i AltInn, de skal sende brev via sikker digital post og de vil ta i bruk en felles løsning for e-signaturer som gjør det mulig å signere dokumenter digitalt. Ved å satse på disse fellesløsningene bidrar vi til å gjøre digitalisering mulig på en rekke ulike områder i samfunnet, blant annet digitale domstoler.