Statsbudsjettet 2017 - en leseguide

Hvordan finner man ut hva som egentlig står i statsbudsjettet? Den dagen budsjettet legges frem er det jo ikke særlig lett å forstå hva som er viktig når opposisjonspolitikere overgår hverandre i kritikk og interesseorganisasjoner stort sett snakker om at de vil ha mer penger til akkurat den ene saken de er opptatt av. Men hvordan finner man ut hvordan helheten ser ut? Om Norge blir rikere eller fattigere? Om oljefondet vokser? Om hva regjeringen gjør for å modernisere offentlig sektor? Hvordan skatteetaten skal organiseres i fremtiden? Hvor mye penger som brukes på barnevern? Hvor inntektene kommer fra? Og om hva som skjer med de områdene du er interessert i, men media og særinteresse-organisasjoner nesten aldri nevner?

Mediedekningen er gjerne mer opptatt av spillet om budsjettet enn innholdet i budsjettet. Mange savner nok en bredere og dypere analyse av hvilke utfordringer vi som samfunn skal løse på lang sikt, Og analyser av sammenhengene mellom det som foreslås i statsbudsjettet og hva slags politiske svar vi trenger  på lang sikt, for arbeidsmarkedet, skolen, velferdsteknologi, det grønne skiftet og det næringslivet vi skal leve av etter oljen. Nå er det jo ikke slik at dette er analyser som mangler i Statsbudsjettet. Tvert imot er det både i Nasjonalbudsjettet i Gul Bok og i de enkelte fagdepartementenes budsjettproposisjoner ganske mye gode analyser av ressursbruk og resultater, men det er nok mange som ikke er klar over dette.

Sannsynligvis er også for få klar over at de selv kan lete seg frem til alle de delene av statsbudsjettet som beskriver det de er mest interessert i, og lese det selv. Statsbudsjettet er ikke et dokument som bare politikere i Stortinget og i regjeringen og lobbyister har tilgang til. Internett er blitt oppfunnet og gir absolutt alle har tilgang til akkurat de samme dokumentene som politikerne har når de skal vedta statsbudsjettet.

Men hvor skal man begynne? Det som kan være et godt sted å begynne er samlesiden om Statsbudsjettet regjeringen har laget med lenker til alle budsjettdokumenter, med vedlegg og pressemeldinger. Dette kan være et bra sted å få oversikt over hva som finnes. Her kan man også klikke seg inn på hvert enkelt departement og finne både budsjettproposisjonen, ulike vedlegg og dokumentasjon og en rekke pressemeldinger som forklarer hovedprofilen i budsjettet.

For de som ikke vil hoppe rett inn i et fagdepartements sektorområde, men vil lese oppdaterte analyser om de store sammenhengene i økonomien og de langsiktige utfordringene i samfunnet er det Nasjonalbudsjettet 2017 som gjelder. Det er her regjeringens overordnede politikk beskrives. Det er et kompakt dokument på litt over 150 sider med mye fine grafer og tabeller, som går igjennom utsiktene for norsk økonomi. beskriver hovedtrekkene i den økonomiske politikken og tar for seg endringene i skatte og avgiftspolitikken i 2017. Så har den noen temakapitler som i år tar for seg tiltak for økt produktivitet i samfunnet og en mer effektiv offentlig sektor, overvåkning og tilsyn i finansmarkedet og hva Norge gjør for å oppfylle FNs bærekraftsmål som ble vedtatt i fjor. Før det hele avsluttes med et kapittel om forvaltningen av statens pensjonsfond. 

Er det tallene på utgiftssiden i statsbudsjettet man er på jakt etter, på et overordnet nivå og på tvers av departementer, er det gule dokumentet kjent som "Gul bok", proposisjonen om Statsbudsjettet 2017, man må lese. På de første 90 sidene finner man tekstomtalen av selve statsbudsjettet og leser man side 7-14 helt innledningsvis får man et konsentrert sammendrag av hovedprioriteringene i alle departementene, samt en beskrivelse av innholdet i tiltakspakken for økt sysselsetting. Deretter kommer en gjennomgang av de ulike fagdepartementenes budsjett, med omkring en side pr departement. Dette er en ganske effektiv måte å få oversikt på. 

Fra side 55 i Gul bok finner man også noen gode oversikter over hvordan utviklingen har vært over flere år for statsbudsjettet utgiftsside på ulike områder. Mange av de som kommenterer statsbudsjetter er veldig opptatt av hvor mye en bevilgning øker fra året før, men ofte gir det mer innsikt å se på utviklingen over minst en 5-års periode. Kapittel fem redegjør for hvordan konsekvenser av tidligere politiske vedtak, for eksempel nye veier, bygninger og ikt-prosjekter som går over flere år, binder ressurser over flere år og redusere fremtidig handlefrihet.

Kapittel seks handler om hvordan inneværende års budsjett blir gjennomført. Akkurat det handler om en annen viktig erkjennelse: Å vedta at staten skal bruke penger er ikke det samme som et politisk resultat. Det er selve gjennomføringen av det som er vedtatt og effekten av tiltaket når det er ferdig, som avgjør om et tiltak er vellykket. Kapittel syv inneholder særskilt omtale av en del ulike temaer det er viktig å orientere Stortinget om, blant annet ulike tiltak for å skaffe bedre informasjon og mer kunnskap om ressursbruken i staten. Det er omtale av produktivitetskuttet (ABE-reformen) i statlige virksomheter, tiltak for bedre informasjon om ressursbruk, tiltak for administrativ effektivisering i departementene og flere andre tverrgående temaer.

Og så finnes det naturligvis en proposisjon om inntektssiden i statsbudsjettet som heter Skatter, avgifter og toll 2017. Den får ofte langt mindre oppmerksomhet enn utgiftene, men i år er jo denne ekstra interessant når vi både gjennomfører en skattereform, innfører en ny finansskatt og også innfører nye grønne avgifter og kompensasjonsordninger for bruk av bil. Her er det mye detaljer og denne proposisjonen er på over 350 sider.

For mange er det likevel ikke disse overordnede tingene et statsbudsjett handler om, men innholdet i et sektorbudsjett eller rett og slett enkeltsaker. Man finner det enkelte departements budsjett både via departementenes hjemmesider og via regjeringens samleside. Er man for eksempel opptatt av kommuneøkonomien i 2017 kan men lese KMDs pressemelding om at regjeringen styrker kommuneøkonomien med 4 milliarder kroner i 2017, i tillegg til at årets inntekter blir mye høyere enn tidligere beregnet på grunn av økte skatteinntekter. Er man opptatt av digitalisering er det lurt å lese pressemeldingen om 1,2 milliarder til nye digitale satsinger. Ønsker man et mer utfyllende bilde bør man også se på  KMDs budsjettproposisjon. Men det finnes mer, også innenfor KMDs område. Et populært dokument blant kommunepoltikkens selverklærte nerder er vedlegget som viser alle effektene av kommuneinntektssystemet på en enkelte kommune, det såkalte Grønt hefte, KMD har også laget et nettsted, Kommunedata, der man kan klikke seg frem til masse nyttig informasjon om kommunenes inntekter.

Fordi bevilgninger til samiske formål kommer fra flere ulike departementer er det laget et hefte som gir en samlet oversikt over bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet. Nytt av året er en egen oversikt over bevilgningene kongehuset mottar over statsbudsjettet. Noen journalister har tidligere hatt problemer med å summere disse tallene og derfor hevdet at dette holdes hemmelig. For å imøtegå slike vrangforestillinger kan det være  nyttig med en enkel oversikt som viser at det brukes 248,2 millioner kroner på Kongehuset.

De som er mer enn bare middels politisk interesserte i en sektor vil imidlertid ikke nøye seg med å lese bare pressemeldingene og presentasjonene, men vil også lese budsjetteksten og forslagene på det aktuelle området. Hvert departement lager hvert år sin egen budsjettproposisjon med tekstomtale og tall for alt som er i neste års statsbudsjett og som Stortinget vedtar kapittel for kapittel utover høsten, Alt dette er tilgjengelig på nettet, for eksempel Samferdselsdepartementets budsjett, Kunnskapsdepartmentets budsjett, Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, som alle har interessante beskrivelser av utfordringer som skal løses både på kort og lang sikt og målene de arbeider etter, i tillegg til selve budsjettallene.

I tillegg har noen departementer laget vedlegg der forslag uttypes, mens andre bruker anledningen til å vise til interessante nettsteder, rapporter eller andre ting sektoren bruker som verktøy i arbeidet. Kunnskapsdepartementet har for eksempel foreslått et nytt og mer resultatstyrt inntektssystem for universiteter og høyskoler. Samferdselsdepartementet har lagt inn prosjektene sine på et kart og har også mye pedagogisk grafikk som kan lastes ned. Det finnes en fylkesvis oversikt der de viktigste forslagene i statsbudsjettet på tvers av departementene er beskrevet på fylkesnivå. Er man for eksempel utenom det vanlige opptatt av samferdselssprosjekter i Møre og Romsdal kan man lese om det i fylkesoversikten for Møre og Romsdal.

Det er med andre ord ikke mangel på interessant lesestoff å kaste seg over de neste dagene.