Handlingsplan mot antisemittisme

Er det virkelig nødvendig å ha egne tiltak mot jødehat i Norge i 2017? Tok ikke det problemet slutt en gang for alle etter andre verdenskrig? Dessverre er ikke problemet borte. Det er slik at fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder er et vedvarende og stort problem i vår del av verden. Vi må derfor ta ansvar for å bekjempe antisemittismen.

Dette ble vi minnet om bare for noen dager siden da et medlem i den svenske riksdagen fra partiet Sverigedemokratene hadde fått det for seg at jødene kontrollerer svensk massemedia. Hun fremmet derfor et lovforslag om at ingen famile eller etnisk gruppe skal kunne eie mer enn fem prosent av media. Målet med forslaget var å begrense mediemakten til Bonnier-slekten, en svensk familie med jødiske røtter som har drevet bokhandlere, forlag og aviser i Sverige i snart 200 år. Det var et forvirret lovforslag fullt av faktiske feil, men det problematiske er at det minner mye om konspiratoriske analyser som har en lang og lite ærerik historie i Europa.

Flere steder i Europa opplever den jødiske befolkningen enda mer alvorlige trusler mot liv og helse. I regjeringens nye Handlingsplan mot antisemittisme 2016-2020, som ble presentert forrige søndag, omtales den dagsaktuelle situasjonen slik:

"På 2000-tallet har det vært ulike voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål flere steder i Europa. Eksempler er terrorangrepet mot det jødiske museet i Brussel i 2014, og mot en kosherbutikk i Paris i 2015 umiddelbart etter attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. En jødisk mann, som sto vakt ved synagogen i København, ble drept samme år. De ansvarlige for flere av disse handlingene har sagt eksplisitt at de ønsket å ramme jøder. Enkelte har også begrunnet handlingene i konflikten mellom Israel og Palestina, for på den måten å fremstille jøder i Europa som ansvarlige for staten Israels politikk. I Norge har det også vært angrep på jødiske mål. I 2006 ble det kastet en brannbombe mot synagogen i Trondheim, og samme år ble synagogen i Oslo beskutt med automatvåpen. De jødiske gravlundene i Oslo og i Trondheim har også blitt utsatt for hærverk med nazi-symboler. Både i Norge og i andre europeiske land har det i flere år vært nødvendig å sette inn ekstra sikkerhetstiltak både rundt synagoger og jødiske institusjoner."

Handlingsplanen har en beskrivelse av både historie og nåtid for den lille jødiske minoriteten i Norge. Hvordan jøder som ble forfulgt andre steder i Europa bosatte seg i Norge på 1800 tallet. At det under andre verdenskrig ble deportert 773 jøder fra Norge til masseutryddelsesleire og at bare 38 av de som ble deportert overlevde. 1200 jøder flyktet til Sverige under krigen. Den jødiske befolkningen i Norge i dag består av omkring 1500 personer, mens det i Sverige er omkring 18 000 og i Danmark rundt 6000. Handlingsplanen forteller også om jødisk identitet og hvordan den jødiske minoriteten lever i Norge i dag.

Initiativet til en handlingsplan kom gjennom et forslag fremmet av Kristelig Folkeparti i Stortinget om å be regjeringen lage en handlingsplan mot antisemittisme. Det ble vedtatt av et enstemmig Storting og handlingsplanen som ble presentert forrige søndag er resultatet av regjeringens oppfølging av vedtaket. Handlingsplanen inneholder 11 konkrete tiltak under flere departementers ansvarsområder. 

Flere av tiltakene handler om å øke kunnskapen om omfanget av antisemittiske holdninger og handlinger i samfunnet,. blant annet registrering av antisemittisme som motiv for hatkriminalitet, gjennomføring av holdningsundersøkelser hvert femte år om folks holdning til jøder og andre minoriteter og et støtte til forskning på gruppebaserte fordommer. 

Men det er ikke nok å skaffe mer kunnskap. Vi må også bruke kunnskapen vi har til å gjennomføre aktive tiltak. Regjeringen vil derfor videreføre satisingen på "jødiske veivisere" et spennende prosjekt der unge norske jøder besøker videregående skoler for å vise mangfold blant jøder i Norge, spre kunnskap og bidra til å redusere fordommer. Jødiske veivisere er inspirert av ordningen med samiske veivisere. Det skal også lages nye læringsressurser rettet inn mot lærere i skolen og lærerutdanningen som målgruppe. Og skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) skal styrkes.

Noe av utfordringen med dagens antisemittisme er at den spres i andra kanaler enn tidligere, særlig i ulike sosiale medier. Derfor er det særlig grunn til å få mer kunnskap og oversikt over hva slags holdninger og påstander som kommer til uttrykk både i tradisjonelle medier og i nye sosiale medier. Derfor skal Kommunal og moderniseringsdepartementet lyse ut midler i 2017 til et pilotprosjekt som skal følge med på antisemittisme i media og på internett.

Her er handlingsplanen omtalt på KMDs nettsider. Og her er selve handlingsplanen i pdf-versjon.