Når høyskolene i Hamar og Lillehammer nå har besluttet å slå seg sammen fra nyttår er nok en beslutning tatt i det som er den største reformen i norsk høyere utdanning på over 20 år. Det har vært laget store utredninger tidligere, og enkelte sammenslåinger ble også gjennomført på 2000-tallet, som da høyskolene i Oslo og Akershus slo seg sammen og da høyskolene i Vestfold og Buskerud gjorde det sammen, men det er først i denne regjeringsperioden at vi har lykkes med å få på plass en helt ny struktur.
Hvorfor er dette så viktig? Først og fremst fordi forskning og høyere utdanning på høyt nivå krever kvalitet og konsentrasjon. Det er fullt mulig å ha gode utdanningstilbud mange steder i landet, men alle kan ikke drive med alt. En ny struktur muliggjør satsing på fagmiljøer som har kritisk masse og en tydeligere arbeidsdeling både innenfor og mellom institusjonene. En ny struktur viser tydeliggjør at noen institusjoner har tatt en tydelig rolle innenfor arbeidslivsnær og erfaringsbasert forskning og undervisning. Samtidig vet vi at mulighetene for å delta i internasjonalt toppforskningssamarbeid eller å realisere satsinger på forskning og innovasjon sammen med næringslivet blir også langt større når man har større og mer slagkraftige forskningsmiljøer. Kunnskapsdepartementet skriver på sine nettsider at:
"Fusjonen i innlandet er hittil siste skritt etter at regjeringen la frem stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet i mars 2015. Hensikten med strukturreformen er å samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler. En rekke institusjoner har slått seg sammen over hele landet. 33 statlige institusjoner har blitt til 21. I tillegg har fire private høyskoler slått seg sammen til VID vitenskapelig høgskole."
Det er blitt en svært imponerende liste over sammenslåinger. De som allerede er gjennomført er etableringen av nye NTNU, som fra nyttår er Norges klart største universitet og som består av det tidligere NTNU, og de tre høyskolene i Sør Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. I Nord-Norge har vi fått UiT - Norges Arktiske Universitet som består av universitetet i Tromsø og høyskolene i Harstad og Narvik. Nye Nord Universitet består at tidligere Universitetet i Nordland i Bodø, og høyskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. Høgskolen i Sørøst-Norge etableres gjennom en sammenslåing av Høyskolen i Buskerud-Vestfold med høgskolen i Telemark. I tillegg er det gjennomført en sammenslåing til VID Vitenskapelige Høyskole av fire kristelig forankrede private høyskoler.
Men det kommer mer. Det er tatt beslutning om å slå sammen Universitetet i Bergen med Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Det skal etableres en Høgskulen på Vestlandet gjennom en sammenslåing av de tre høgskulene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane. Høgskolen i Innlandet blir virkelighet når Høgskolene i Lillehammer og Hamar slår seg sammen. Og i tillegg utforsker tre høyskoler i Oslo, Arkitekt- og designhøgskolen, Norges Musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo mulighetene for å slå seg sammen.
Er det så slik at alt nå er falt på plass i den nye strukturen? Nå skal ikke jeg prøve å felle noen dom over hvilke institusjoner som vil lykkes og ikke lykkes, men det er noen som så langt ikke er involvert i noen av de pågående fusjonene. Det gjelder noen institusjoner som allerede er svært store, som Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus (som riktignok har innlemmet et par samfunnsvitenskapelige forskingsinstitutter i høyskolen), Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og NMBU på Ås (som er et resultat av en tidligere fusjon med Veterinærhøgskolen). Men det er også noen små miljøer som foreløpig stor alene og ikke deltar i noen av fusjonsprosessene. Det gjelder blant Høgskolen i Volda, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Østfold, som går fra å være det normale i norsk høyere utdanning til å være de få små unntakene.
Et oppdatert kart over hvordan den nye universitets og høyskolestrukturen er blitt finnes her på Kunnskapsdepartementets nettsider.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar