Kraftig vekst i næringslivets forskning

I følge en helt ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå er det en kraftig vekst i næringlivets forskning og utvikling (FoU). I 2015 forsket bedrifter i Norge for 28,1 milliarder kroner, en vekst på 13,3 prosent sammenlignet med 2014. Også fra 2013 til 2014 var det en kraftig vekst, på 10 prosent, etter flere år med flat utvikling.

Det er flere gode nyheter i denne oversikten over bedriftenes satsing på forskning og utvikling. De foreløpige tallene for 2015 viser at det både er vekst i antall personer i næringslivet som forsker og antall bedrifter som driver med FoU i Norge. Og at det er vekst i FoU-innsatsen i både tjenestesektoren og i industrien.

For å ta det i tur og orden. Både forskningsinnsatsen og antall FoU-årsverk i næringslivet øker kraftig i en periode der det har vært vanskelige tider og lite produksjonsvekst i næringlivet. Den kan bety at bedriftene har utnyttet de vanskelige tidene til å satse på nye produkter, tjenester og produksjonsprosesser. SSB er også opptatt av dette fenomenet:

"De foreløpige tallene for 2015 viser at det ble utført 19 500 FoU-årsverk, 9 prosent flere enn i 2014. Det er andre år på rad det er en kraftig økning i næringslivets FoU-aktivitet. Det har også vært realvekst de øvrige årene etter 2010, men i mindre omfang. Økningen for 2015 kommer også i en periode med moderat produksjonsutvikling samlet sett. Brutto nasjonalprodukt for Norge viser nedgang for 2015, men det er en økning på om lag 3 prosent (nominelt) for fastlands-Norge. Det medfører at FoU i næringslivet som andel av samlet BNP øker med 0,11 prosentpoeng til 0,9 prosent."

I tillegg er det som sagt slik at flere bedrifter driver med FoU-aktiviteter enn før. Og det er blant de mindre bedriftene at veksten er størst. SSB skriver dette:

"Resultatene for 2015 viser også en klar økning i andelen foretak som utfører FoU. Denne andelen har ligget på rundt 20 prosent i flere år, men gjør for 2015 et hopp til 25 prosent for alle foretak samlet. Veksten i antall FoU-foretak slår mest ut for mindre foretak med 10-50 sysselsatte. Det er også denne gruppen av foretak som har størst økning i kostnader til egen FoU-aktivitet, 26 prosent mer enn i 2014."

Og SSB peker på at denne veksten i de mindre bedriftene sannsynligvis har en klar sammenheng med at rammebetingelsene for å drive med forskning i næringslivet har blitt betydelig bedre de siste årene. Det er bedriftene som betaler mesteparten av kostnadene, men det staten bidrar med gjennom skattefradragsordningen SkatteFUNN har hatt betydning, i følge SSB:

"Økningen for de mindre foretakene kan synes stor, men samsvarer rimelig bra med den kraftige økningen i skattefradragsordningen for FoU, SkatteFUNN, de to siste årene. Ordningen brukes i stor grad av mindre foretak. Antall godkjente søknader til SkatteFUNN har økt med vel 15 prosent for hvert av årene 2014 og 2015. I samme periode økte foretakenes budsjetterte FoU-kostnader med nær 25 prosent årlig."

I hvilke deler av næringslivet er det så denne forsknings- og utviklingaktiviteten foregår? SSB-statistikken går ikke detaljert inn i bransjer, men har en inndeling i industri, tjenesteproduksjon og "andre" næringer som i all hovedsak er olje og gass. For 10 år siden var industrien størst av disse i FoU-sammenheng, men det har gradvis endret seg. FoU-kostnadene i tjenestenæringene utgjorde i 14,6 milliarder kroner i 2015, 14 prosent høyere enn året før. Industriens FoU-kostnader var 10,3 milliarder kroner, 13 prosent mer enn året før, en uvanlig sterk oppgang .Andre næringer, inkludert utvinning av råolje og gass, utførte FoU for 3,2 milliarder kroner, en oppgang på 10 prosent.

På forskningsinstituttet NIFUs nettsider kan man også lese om hvor stor næringslivets FoU-innsats er sammenlignet med de andre forskningsutførerende sektorene. Svaret er at næringlivet er størst og vokser mest. Av en total forskningsinnsats i Norge på omkring 60,3 milliarder kroner, eller rett i underkant av 2 prosent av BNP, bruker næringslivet som nevnt 28,1 milliarder kroner. Universitetene og høyskolene forsker for 18,5 milliarder kroner, også det en kraftig vekst på 10 prosent fra 2014, mens instituttsektorens anvendte forskning bruker 13,7 milliarder kroner, en vekst på 11 prosent. 

Antall årsverk innenfor forskning har også økt kraftig, til 42 700 i 2015, en vekst på 2400 fra året før. Av det totale antall personer som forsker er 46 prosent i næringlivet enten som ansatte eller som innleide forskningsressurser. Det er med andre ord ikke bare store ord og fine formuleringer i politiske dokumenter når vi sier at det satses mer på forskning i Norge. Det er noe som skjer i virkeligheten. Og det er gledelig at den kraftigste veksten nå kommer i næringslivets investeringer i FoU. Satsinger som legger grunnlaget for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.