søndag 16. oktober 2016

Lokalpolitikerne vil også ha færre kommuner

Hvis vi skulle tro de mest kronisk negative avisene har fylkesmennenes forslag til kommunesammenslåinger knapt en eneste støttespiller blant lokalpolitikere i norske kommuner. Omtrent daglig er det intervjuer med noen som er kritiske og avisenes kommentatorer påstår at prosessen mangler forankring og er udemokratisk.

Men er det virkelig slik at nesten alle lokalpolitikere er negative? For å få et mer kunnskapsbasert svar på dette spørsmålet er det svært interessant og nyttig å lese hva de 1245 lokalpolitikerne som er spurt av Kommunal Rapport i en representativ undersøkelse mener om fylkesmennenes anbefalinger om kommunesammenslåinger.

Her er det viktig å huske på at fylkesmennene ble bedt om å gjøre to ting i sine anbefalinger: For det første er de bedt om å komme med råd om hvilke sammenslåinger som bør besluttes i Stortinget i denne perioden, slik at de nye kommunene kan etableres innen 1.januar.2020. Det gjelder også eventuelle anbefalinger om sammenslåinger som omfatter kommuner som ikke selv har gjort vedtak om dette, men der en kommune for eksempel blokkerer en ønsket større regional løsning.

Det andre fylkesmennene ble bedt om å gjøre var å vurdere om hvilke sammenslåinger som ikke er aktuelle nå, men som bør komme på litt lengre sikt, ut fra en vurdering av en mer ideell kommunestruktur der man tar hensyn til demografisk utvikling, arbeidsmarked og transportmønster, hvordan fagmiljøene i kommunene vil kunne løse oppgavene fremover og andre forhold som vil påvirke muligheter og handlingsrom i kommunene.

Og Kommunal Rapports lokalpolitikerpanel svarer at fylkesmennene har lagt seg på et riktig nivå i sine anbefalinger på begge områder. På spørsmålet "Synes du fylkesmannen i ditt fylke har foreslått for få, akkurat passe eller for mange sammenslåinger per 1. januar 2020?" svarer hele 58 prosent at fylkesmennene enten har foreslått for få eller passe mange sammenslåinger. Bare 31 prosent svarer at de foreslår for mange sammenslåinger. I Venstre svarer hele 43 prosent at det er for få sammenslåinger og 37 prosent at det er passe mange. I både Høyre og FrP er det over 75 prosent som mener det er for få eller passe mange. I KrF er det 68 prosent som mener det samme. Men også i Arbeiderpartiet mener 51 prosent at det er foreslått for få eller passe mange sammenslåinger, mens bare 36 prosent av Arbeiderpartiets lokalpolitikere mener det er for mange.

Når det gjelder spørsmålet "Synes du fylkesmannen i ditt fylke har foreslått for få, akkurat passe eller for mange sammenslåinger på lang sikt?" er situasjonen nesten akkurat den samme. Totalt svarer 54 prosent at de synes fylkesmennene foreslår for få eller passe mange sammenslåinger. Bare 33 prosent mener de foreslår for mange, selv om mange av fylkesmennene har foreslått betydelig færre kommuner i sitt fylke enn i dag. Også her er det slik at det både i Høyre, FrP og Venstre er over 70 prosent som mener det er for få eller passe mange sammenslåinger på lang sikt. I KrF er tallet 62 prosent, mens bare 21 prosent i KrF mener det er foreslått for mange sammenslåinger på lang sikt. I Arbeiderpartiet mener 48 prosent at det er for få eller passe mange sammenslåinger, mens 36 prosent mener at det er for mange. Ja, det er faktisk bare lokalpolitikerne i SP, SV og MDG som mener at fylkesmennene går for langt i sine forslag

Denne undersøkelsen viser med andre ord at det er bred politisk støtte til de anbefalingene fylkesmennene kommer med om flere sammenslåinger. Den avkrefter ettertrykkelig at det er slik at fylkesmennene har overkjørt lokaldemokratiet. Og den bekrefter at et bredt flertall mener det har vært helt riktig å sette dette på dagsorden og vedta endringer i dagens kommunestruktur i denne stortingsperioden.