148 000 ulønnede frivillige årsverk

Hvor stor er egentlig frivillig sektor i Norge? Alt det arbeidet som ikke gjøres av offentlige etater eller private bedrifter, men som skjer i regi av ideelle og frivillige organisasjoner av ulike slag. Innenfor kultur, idrett, religion,, eldreomsorg, fagforeninger, bransjeforeninger, interesseorganisasjoner, partier og alt mulig annet.

Vi vet jo at Norge er et land med mange organisasjoner og mye frivillig innsats. Vi vet også at offentlige budsjetter finansierer en god del frivillig aktivitet. Men hvor mye penger og hvor mye folk er det snakk om?  Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en helt egen beregning, et såkalt "satellittregnskap" over hvor stor frivillig sektor er i Norge, med en flott tilhørende infografikk som synliggjør hvordan disse størrelsesforholdene ser ut. For å ta det i tur og orden:

Hvis vi først ser bort fra den store ulønnede delen av frivilligheten, og tar for oss den delen der det brukes penger, så viser SSBs beregninger at de ideelle og frivillige organisasjonene gjennom sitt arbeid bidro med en verdiskaping på over 53 milliarder kroner i 2014, noe som utgjorde 1,7 prosent av BNP, eller 2,1 prosent av fastlands BNP. Den lønnede sysselsettingen i de frivillige organisasjonene var i overkant av 86 000 årsverk. Men de lønnede årsverkene er bare en del av totalbildet. Når vi legger til nesten 148 000 årsverk som gjennomføres av de som stiller opp uten å få lønn blir verdiene enda større. SSB skriver:

"Inkludert ulønna arbeid var organisasjonenes samlede bruttoprodukt omtrent 125,5 milliarder kroner, eller omtrent 3,9 prosent av BNP. (...) Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147 800 årsverk. En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk."

Så er det for det andre naturligvis også interessante å se på hvor pengene frivilligheten bruker i sitt arbeid kommer fra. Er det slik at det, når vi trekker fra den frivillige innsatsen, stort sett er offentlige penger som finansierer aktivitetene? SSBs oversikt viser at det slett ikke er tilfelle. Av i alt 103 milliarder kroner i inntekter i 2014 kom 27,5 milliarder kroner fra staten og 16,8 milliarder fra kommunene. Den største delen , 44.6 milliarder komme fra husholdningene, mens 14 milliarder kom fra næringslivet.

Her er det også viktig å huske på at det meste av disse pengene ikke er tilskuddsordninger og gaver, men handler om at både offentlige og private kjøper tjenester og betaler medlemskontingenter for å få noe konkret tilbake. For det offentlige er tjenester levert av frivillig sektor et bidrag til større mangfold, mer innovasjon og ofte et alternativ til offentlige egenproduksjon. De største overføringene fra staten til frivillig sektor går til helse, utdanning og forskning, mens de største overføringene fra kommunene til frivillig sektor handler om kjøp av omsorgstjenester. Hoveddelen av næringslivets penger går til å betale for bransje- og næringsorganisasjoner, mens privatpersoners penger går til idrett, fritidsaktiviteter, kultur og lokalmiljø. SSB skriver:

"Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 73 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester som helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Rundt 11 prosent av de offentlige midlene går til kultur- og fritidsaktiviteter. Kultur- og fritidsaktivitetene får imidlertid det meste av sin støtte, i overkant av 62 prosent, fra husholdningene. Av de samlede overføringene fra husholdninger gikk nær 11 milliarder kroner, eller 24 prosent, til kultur- og fritidsformål. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning."