India Pale Ales

Mens vinprodusenter lenge har vært opptatt av markedsføre sin særegenhet, i form av geografisk beliggenhet, klima, historiske tradisjoner, druetyper og produksjons- og lagringsprosess, som på ulike måter bidrar til en spesielt god smak, virket det frem til noen år siden som om øl ble stadig mer likt, med færre små bryggerier og stadig større bryggerigiganter som først og fremst konkurrerer på pris. Men det har skjedd noe dramatisk i ølbransjen de siste årene.

Man trenger bare besøke en større dagligvarebutikk eller Vinmonopolet for å se at det er blitt et enormt mangfold av øltyper, både norske og utenlandske, der det ikke minst er mange spennende produkter fra små norske bryggerier som er beskriver det de driver med mer som håndverk enn industri.

Jeg var for et par år siden i Flørø i Sogn og Fjordane og møtte en av disse gründerne, Espen Lothe ved Kinn Bryggeri, som startet som hjemmebrygger og etterhvert ble så god at han skaffet seg produksjonsutstyr og åpnet bryggeri i 2009. Historien om hvordan det skjedde, og hva slags tanker og verdier de har hatt med seg i arbeidet, kan man lese om her. Og det har etter hvert blitt en omfattende katalog av ulike ølsorter, både til butikk og vinmonopol, men etter hvert også salg utenfor Norge. Og Kinn er jo på ingen måte alene med å drive lokal ølproduksjon på gamlemåten, gjerne basert på gamle oppskrifter og tradisjoner, men tilpasset et moderne og interessert publikum.

Dette er som sagt ikke bare en norsk trend. The Economist er som alltid opptatt av viktige nye trender og har i sitt julenummer skrevet om hvordan øltypen Indian Pale Ale, eller IPA, og som hos Kinn finnes både som engelsk indiaøl og amerikansk indiaøl, har blitt hentet frem fra glemselen igjen. The Economists artikkel heter "A history of the authentically global beer" og beskriver hvordan India Pale Ales var en øltype som ble utviklet og brygget i England for å fylle båtene til The East India Company, som hadde god plass på returreisen til India:

"In the 18th century the British East India Company, originally set up to trade spices, turned its attention increasingly to importing fine cotton and silk from India. Its East Indiamen, “lords of the ocean” bigger than any other sailing vessels at the time, brought holds full of fabric back to London from Bengal, Bombay and Madras. But on the outward journey the holds were largely empty. A generous outbound allowance of cargo, eventually up to 50 tonnes each, was offered to officers and crew as a perk."

Etter hvert ble det en by i England, Burton upon Trent i West Midlands som hadde en rekke ølbryggerier og som var ledende i øleksporten til India. Øltypen som ble dominerende i denne India-handelen var annerledes enn det mørkere og søtere ølet som var mest populært på denne tiden:

"The troops in India may have preferred darker, sweeter porter, but the wealthier traders hankered after more refinement. Hodgson’s version of pale ale—a lighter-coloured bitter that was a recent innovation—gave them what they wanted. Its (relative) pallor came from its malt, which is a grain, usually barley, which has been heated and dried. Sometimes called the “soul of beer”, malt imparts sweetness, colour and the starch that is broken down into alcohol."

Som med alle vellykkede innovasjoner var det slik at suksessen gjorde at flere produsenter, etter hvert i mange mange land, ønsket en del av gevinsten og startet produksjon av IPA. Men som med andre innovasjoner var det også slik at man risikerte å bli utkonkurrert av andre og nyere innovasjoner, i dette tilfellet av tsjekkiske og tyske pilsnerøltyper som ble svært populære på den tiden, ikke minst blant europeisk utvandrere som etablerte bryggerier i USA. Og i 1858 ble Tonic water introdusert, samtidig som kjøleteknologi gjorde det mulig å få ta i isbiter, noe som la grunnlaget for suksessen gin and tonic, ikke minst blant engelskmenn i India. For Burton upon Trents bryggerier var dette dårlige nyheter:

"Burton’s global dominance was short-lived. Other drinks came along to challenge its hot-climate stronghold. Tonic water, which became available in 1858, went nicely with gin and the quinine it contained warded off malaria. The growing availability of ice made brandy and soda a more acceptable drink for the tropics. Most damagingly, in the late 19th century industrial refrigeration made it possible to brew beers year round (it had previously been a seasonal business unsuited to summers) and to make more beers of the crisp, light lager style popular in Germany and Bohemia. In the tropics, a beer that was refreshing when cold and could be brewed nearby had a lot going for it. In America, European immigrants brought a taste for such things with them. The brewers of Burton remained committed to IPA, and missed the boat."

Men nå, 150 år senere, er det plutselig slik at små olbryggerier i Norge og i resten av verden leter frem igjen gamle oppskrifter som var mer eller mindre glemt. Det har startet en ny bølge med innovasjon. Til store glede for oss forbrukere og dessuten et viktig bidrag til næringsliv og entreprenørskap i mange norske lokalsamfunn.

Bortgjemte musikalske perler (56)

Hvor uforglemmelig dette ble kan nok diskuteres, men det var helt sikkert veldig gøy der og da. Og en overraskende kombinasjon av artister og låt er det i hvert fall. Anledningen er the NME Music Awards i 2009, den litt mer rampete lillesøsteren til the Brit Awards. Låten her er Elvis Presleys Suspicious Minds. Og artistene er det skotske bandet Glasvegas fra Glasgow sammen med Florence Welch fra engelske Florence and the Machine:

Super Mario Run

2016 var året det skjedde mye rart i internasjonal politikk. Når det gjelder spill var det derimot et svært godt år med mange interessante utgivelser.

Mest oppmerksomhet fikk Pokemon Go, som en periode i sommer fikk mer eller mindre hele verden ut på pokemonjakt. En annen og minst like spennende utgivelse var Civilization VI som kom helt mot slutten av året. Det er ikke lett å overgå tidligere versjoner av Civilization, men det mener jeg de har klart ved å holde fast på grunnkonsepet, men innføre noen viktige nyskapinger. Det må jeg blogge om snart.

Men dagens blogginnlegg handler om et annet spill som kom helt mot slutten av året, rett før jul. Det er Super Mario Run for iPhone og iPad,  det første Super Mario-spillet i historien som kan spilles på noe annet enn Nintendos egne TV-spillkonsoller og håndholdte enheter. Det gjør at Super Mario Run har et enorm mye større marked enn tidligere Super Mario-spill. Allerede første uken ble appen lastet ned noe sånn som 40 millioner ganger. Nå er det riktignok gratis å spille de første brettene og hvor mange som har betalt kr 109 for å spille hele spillet er vel ikke offentliggjort, men det er nok ikke så rent få det heller.

Hvordan er så denne iPhone versjonen (som jeg spiller på en iPad) sammenlignet med andre Mario-spill? Mye er faktisk helt gjenkjennelig for lidenskapelige Mario-spillere fordi det er hentet fra tidligere spill. Nå foregår riktignok mange nyere Mario-spill i 3D (som Super Mario Galaxy-spillene), men Super Mario Run er et klassisk 2D Mario-spill (som New Super Mario Bros. Wii som jeg blogget om her) der Super Mario løper fra venstre mot høyre, men ofte må opp i høyden, hoppe på plattformer i luften eller gå i tunneler under bakken. Fiendene han må banke opp underveis er også kjente og kjære.

Men et par viktige ting er annerledes enn det vi er vant til. Fordi det ikke er noen knapper eller styrespake på en iPhone er det langt mer begrenset hva man kan gjøre av bevegelser. Trykker man på skjermen hopper Mario. Men det at man ikke styrer retning betyr at han alltid løper mot høyre, uten av man må styre han dit og uten at man kan stoppe han eller få han til å løpe til venstre. Det at Mario løper og gjør en del andre ting helt av seg selv er ganske uvant, og det begrenser for eksempel muligheten til å gå tilbake på brettet og finne ting man ikke fikk med seg. Det at man bare kan gi en kommando begrenser selvsagt også hvor avanserte brett man kan lage, men det er likevel utrolig hvor mye de har fått til med denne begrensningen.

En annen forskjell er at det ikke er så mange nivåer å spille seg igjennom. Det er 6 "verdener" med tre brett og et boss-brett i hver, i alt 24 "levels" som skal beseires. Det gjør middels erfarne spillere i løpet av noen få timer, langt raskere enn i Mario-spillene som er laget for Nintendo DS, som har langt flere "levels". Men så koster disse også en god del mer enn de 109 kronene man betaler for å spille seg gjennom Super Mario Run. Så hvis man er på jakt etter en morsom og relativt ukomplisert spillopplevelse er dette et godt alternativ.

Krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser

DN om det nye kravet om lærlinger

Fra nyttår vil det være krav om at bedrifter som skal utføre oppdrag for stat og kommune må ha lærlinger i bedriften. Dette er en del av det nye regelverket som gjelder for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2017. På nettsidene til Kunnskapsdepartementet kan man i dag lese om hvilke type anskaffelser som omfattes av de nye kravene om å ha lærlinger:

Fra nyttår krever offentlige myndigheter at bedrifter har lærlinger for å kunne vinne offentlige oppdrag. Kravet gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser. Det er for eksempel bygg- og anleggsbransjen, og forskjellige servicebransjer som tilbyr tjenester innen hotell, konferanse, renhold og kantine.

Dette er et godt eksempel på hvordan offentlige virksomheter kan bruke sin innkjøpsmakt til å løfte kompetansen i de aktuelle bransjene og samtidig sørge for at det ikke er slik at de bedriftene som tar dette samfunnsansvaret ikke kommer dårligere ut enn andre bedrifter. Da må det ikke være slik at dette kravet fører til masse ekstra byråkrati ved små anskaffelser, men er et krav som skal gjelder for anskaffelser som uansett er så store at det er knyttet en god de formelle krav til anskaffelsesprosessen. Kunnskapsdepartemetnet skriver:

"Med det nye regelverket skal statlige myndigheter kreve bruk av lærlinger for kontrakter verdt minst 1,1 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder. Fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal kreve bruk av lærlinger for kontrakter med en verdi på minst 1,75 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder."

Hvert år er et slik at det er omkring 8 - 9000 flere elever som ønsker seg en lærlingeplass enn de som får det. Samtidig vet vi at det er et økende behov for ansatte ansatte med fagopplæring i mange bransjer. Når offentlige virksomheter stiller krav om bruk av lærlinger i bedriftene som skal levere til stat og kommune er det grunn til å tro at det vil fungere som et positivt virkemiddel som gjør det mer lønnsomt for bedrifter å ha lærlinger.

Så vil sikkert noen spørre om vi ikke risikerer at dette virker konkurransevridende til fordel for norske bedrifter og på bekostning av utenlandske bedrifter som forsøker å få oppdrag i Norge. Svaret er - nei, dette vil tvert imot gi større grad av likebehandling mellom norske og utenlandske bedrifter fordi utenlandske servicebedrifter eller byggvirksomheter som ønsker å levere til offentlig sektor i Norge vil ha akkurat de samme mulighetene og møte akkurat de samme kravene som norske bedrifter, inkludert krav om bruk av lærlinger. Dagens Næringsliv omtaler dette i et fint oppslag om saken i dag, og skriver:

"Kravet vil også gjelde for utenlandske bedrifter som søker på anbudskonkurranser i Norge. De må godkjennes som lærebedrift i Norge og ha norske lærlinger, eller ha med lærlinger eller praksiselever fra tilsvarende opplæringsordning i hjemlandet."

Selve forskriften om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter kan leses her.

Moby: New Dawn Fades

På et eller annet tidspunkt om ikke så veldig lenge skal jeg lage en liten serie her på bloggen med ulike coverversjoner, noen gode, noen dårlige, som er laget av Joy Divisions "Love will tear us apart", en av de beste sangene noen gang. Men i mellomtiden kom jeg over en coverversjon av en annen stor Joy Division-låt.

Her er Mobys versjon av "New Dawn Fades", utgitt originalt av Joy Division i 1979, mens Mobys cover, spilt inn sammen med New Order, ble laget til soundtracket til actionfilmen "The Heat" med Robert de Niro og Al Pachino, i 1995. Mobys versjon er også på soundtracket til actionfilmen "The Equalizer" med Denzel Washington fra 2014. Og selv om jeg aldri har vært så opptatt av Moby, er bare å slå fast at akkurat dette er en veldig bra coverversjon:

Fairytale of New York

Jeg har til min forskrekkelse sett at jeg til tross for at jeg har skrevet om den mange ganger, og alltid hatt den øverst på alle spillelister med julesanger, aldri har lagt ut selve originalvideoen til The Pogues Fairytale of New York her på bloggen. Det er derfor på tide.

Det er en sang som her i huset spilles mye hver eneste jul, men som hos oss særlig forbindes med dagene rett før jul i 1993. Da ventet vi på at eldstedatter  Marianne skulle bli født og The Pogues stod på repeat på CD-spilleren, kanskje i den tro at dette var musikk som ville virke positivt. Og det har den jo gjort. Marianne fylte 23 år for fire dager siden og er også glad i Fairytale of New York:



Sangen kom som singel for første gang i julen 1987, da den nådde opp på andreplass på hitlisten i UK, bare slått av Pet Shop Boys "Always on my mind". Til gjengjeld er Fairytale of New York gitt ut på nytt som singel en rekke ganger, blant annet i 1991, 2005 og 2012, med høye listeplasseringer. Men etter at først iTunes og streaming kom trenger den egentlig ikke å gis ut på nytt fysisk, for folk kjøper den likevel i så stort antall at den kommer på hitlistene uansett. I følge Wikipedia har den hatt en topp 20 listeplassering i UK hver eneste desember siden 2005:

"It has now made the Top 20 on thirteen separate occasions including twelve times in successive years, and the Top 10 on four separate occasions including three times in successive years, feats that no other single can match. Its fourteen visits to the chart now total 77 weeks on the official UK Top 75 (as at w/e 29 December 2016), making it the joint 7th most charted song of all time. In late 2012 it was declared a UK million-seller

Bob Dylan: Must Be Santa

Det har blitt en tradisjon her på bloggen å trekke frem noen moderne juleklassikere et par dager før jul. Det kan handle om nye julesanger som Glasvegas A Snowflake Fell, Smashing Pumpkins Christmastime, Ramones Merry Christmas (I don't want to fight tonight) eller selveste Fairytale of New York med The Pogues. Men det kan også handle om nye versjoner av litt eldre klassikere, som Cocteau Twins versjon av Frosty the Snowman, eller Patty Smiths O'Holy Night.

Dagens bidrag tilhører sistnevnte kategori, en ny versjon av en litt eldre sang. I året Bob Dylan mottok Nobelprisen i litteratur må det være riktig å trekke frem et av hans julesanger, selv om det i dette tilfellet er noen andre som har skrevet den. Her er videoen av "Must Be Santa":



Must Be Santa er skrevet av Hal Moore og Bill Fredricks, basert på en gamme tysk drikkevise. Den ble gitt ut i 1960 av Mitch Miller og på nytt samme år i UK av Tommy Steele. Bob Dylan covret den til julealbumet sitt "Christmas in the Heart" i 2009. Da tok han seg noen friheter med teksten, blant annet så har han tatt med navnet på noen av USAs tidligere presidenter på listen over julenissens reinsdyr.

SSBs julegaveprognose

Kan Statistisk Sentralbyrå hjelpe oss med å avsløre hva vi får i julepresang i år? Det kan de naturligvis ikke, i hvert fall ikke på individnivå, men ved å studere importtallene for oktober og november får man en viss indikasjon på hva som er de populære julegavene, og hva det selges mindre av. SSB mener at kan bli færre bløte pakker under juletreet i år og skriver:

"Bløte pakker er ikke alltid så populære – særlig ikke hos den yngre garde. Barn og unge kan derfor glede seg over at det er blitt importert færre skjorter, bluser, skjørt og slips i oktober og november i år enn i de samme månedene i fjor. Men selv om det er importert rundt 10 000 færre slips enn i 2015, ble det fremdeles ført inn nesten 115 000 stykk."

Hva er det så som øker av importerte ting, og som det sannsynligvis vil være flere av under juletreet i år? Skiutstyr og elektronikk er i følge SSB et godt tips:

"Det er snømangel i langrennsløypene, men i mange slalåmbakker har snøen ligget en stund allerede. For snøbrettentusiaster og skiakrobater er det da godt nytt at det ble importert flere snøbrett og monoski i år enn i fjor. Økningen på drøyt 25 prosent ga en samlet import på cirka 20 000 stykk i de to nevnte månedene. Det er i tillegg blitt importert flere alpinski. På elektronikksiden var det en ørliten nedgang i importen av både mobiltelefoner og barbermaskiner. Men for dem som sterkt ønsker seg ny mobil til jul, kan vi berolige med at det tross nedgangen ble innført nærmere 600 000 eksemplarer."

Vi kan slå fast at det også i år er mange som har mye å glede seg til. SSB kan for øvrig også fortelle oss at det er importert 1718 tonn julepynt. 9560 tonn klementiner, 2650 tonn appelsiner, 760 tonn mandler uten skall og 25,6 tonn mandler med skall. I november ble det importert 118 000 juletrær til Norge og erfaringsmessig er det enda høyere import av juletrær i desember enn i november. Tallene fra SSB indikerer med andre ord at vi kan forvente minst like mye jul i år som tidligere år.

Digitaliseringsrundskrivet

I arbeidet med å fornye, forenkle, forbedre og digitalisere offentlig sektor finnes det to viktige virkemidler som kanskje ikke er så godt kjent utad, men som er viktige redskaper for å sikre gjennomføringskraft og sammenheng på tvers i offentlige virksomheter. Begge disse virkemidlene besluttes på slutten av året og legger føringer for hva offentlig sektor skal prioritere i det kommende året.

Det ene vi gjør på denne tiden av året er å sende ut Digitaliseringsrundskrivet, som beskriver seg selv på følgende måte:

"Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Rundskrivet beskriver også prosessen knyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) vurdering av IKT-relaterte satsingsforslag til 2018-budsjettet. Rundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter."

Dokumentet er ikke et forsøk på å detaljstyre de enkelte virksomhetene, eller en katalog over alle prosjektene som gjennomføres i sektorene, men er en tydeliggjøring av hva det er viktigst at alle i staten er med på å gjennomføre i året som kommer.

Første punkt i digitaliseringsrundskrivet handler om hvordan vi konkretiserer prinsippet om digitalt førstevalg, gjennom et krav om at alle departementer skal kartlegge hvilke tjenester det gjenstår å digitalisere og hvilke tjenestekjeder, for eksempel der både stat og kommune begge har et ansvar, som egner seg for utvikling av mer brukervennlige digitale tjenester. Andre punkt konkretiserer kravet statlige virksomheter har om å bruke digital postkasse til innbyggerne. Det punktet er blitt enda tydeligere enn tidligere. Tredje punkt handler om kravet til at offentlige virksomheter skal bruke elektronisk faktura til både bedrifter og privatpersoner. Fjerde punkt handler om at offentlige data skal tilgjengeliggjøres i maskinlesbart format slik at de kan gjenbrukes av andre, for eksempel av bedrifter som lager nye og innovative tjenester. Og femte punkt handler om kravene til internkontroll som gjelder for all statlig forvaltning på informasjonsikkerhetsområdet, der det er lenket til handlingsplanen for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Neste del av digitaliseringsrundskrivet gir noen føringer om hvordan virksomhetene skal gjennomføre digitaliseringen. Rundskrivet sier noe om plikten til å hjelpe og veilede brukerne når de skal ta i bruk digitale løsninger og det står noe om ansvaret for å gjenbruke informasjon man allerede har, i stedet for å spørre på nytt om ting man allerede vet. Videre er det et punkt om at man må bruke de nasjonale fellesløsningene som allerede finnes, som ID-porten, AltInn og digital postkasse til innbyggerne. Et punkt beskriver virksomhetenes ansvar for å følge obligatoriske standarder der slike finnes. Og det er et krav om at statlige virksomheter må gjøre en vurdering av hva virksomheten skal gjøre selv og hva eksterne kan gjøre på en bedre måte, inkludert et eget punkt om å vurdere bruk av skytjenester.

Regjeringens digitale agenda har også løftet frem noen andre viktige områder som har funnet veien inn i digitaliseringsrundskrivet slik at alle statlige virksomheter følger dem opp videre. Det gjelder prinsippet om innebygget personvern i IT-løsningene vi tar i bruk og de fem prinsippene som bør legges til grunn for digitaliseringsprosjekter i staten for å redusere risikoen for overskridelser og problemer i gjennomføringen.

Vi har også tydeliggjort ansvaret for gevinstrealisering i digitaliseringsprosjektene, omtalt rollen til det nye digitaliseringsrådet og, sist men ikke minst, tydeliggjort ansvaret statlige virksomheter har for å samordne sine tiltak med kommunesektoren, noe mange de siste årene har vært opptatt av at vi må løse på en bedre måte. I rundskrivet sier vi at:

"Virksomheter som forbereder IKT-relaterte tiltak som i vesentlig grad berører kommunesektoren, skal i en tidlig fase drøfte tiltaket med kommunenes interesseorganisasjon KS. Eventuelle samarbeid håndteres mellom KS og den aktuelle statlige virksomhet. KMD gjør oppmerksom på at virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, må ta høyde for kommende endringer i kommunestrukturen, og sørge for at systemene er tilstrekkelig fleksible. For oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, skal statlige virksomheter ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan bruke."

Siste del av digitaliseringsrundskrivet handler om finansieringen av IKT-prosjekter i staten. De fleste IKT-utgifter i staten håndteres innenfor egen budsjettramme i virksomhetene, men når en virksomhet skal gjennomføre noe det ikke er rom for innenfor egen ramme er det tre andre måter å finansiere IKT-prosjekter, og som er omtalt i rundskrivet. For det første kan man fremme et satsingsforslag i statsbudsjettprosessen. Rundskrivet omtaler hvordan nye satsingsforslag håndteres for å få en samlet oversikt som gjør det mulig å prioritere på tvers av sektorene. For det andre kan man bruke den nye medfinansieringsordningen for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter som allerede har fått fram mange gode prosjekter med høy samfunnsøkonomisk gevinst. Og for det tredje er det en omtale av hvordan en statlig virksomhet har mulighet til å overskrive driftsbevilgningen i et budsjettår, og bruke midlene til investeringer, dersom man dekker det inn igjen over driftsbudsjettet i løpet av tre år.

Hensikten med disse felles prioriteringene og føringene er som sagt å fornye, forenkle og forbedre offentlige sektor. Både ved å skape bedre tjenester som forenkler hverdagen for innbyggere og næringsliv, men også ved å øke produktiviteten og få mer ut av ressursinnsatsen. Og her er vi ved det andre verktøyet i verktøykassen. Det andre virkemiddelet handler om at alle statlige virksomheter er bedt om å redegjøre for de produktivitetsøkende tiltakene de gjennomfører i 2017. Det gjelder både digitaliseringstiltak og andre tiltak de gjennomfører for å jobbe smartere og få mer effekt ut av ressursinnsatsen. På Kommunal og moderniseringsdepartementets nettsider sier vi dette om den fellesføringen alle statlige virksomheter, på tvers av sektorene, skal følge opp i året som kommer.

"Regjeringen ber også alle statlige etater om å arbeide systematisk med å øke produktiviteten. Resultatene av digitalisering, omorganiseringer, prosessforbedring og annen bruk av teknologi skal rapporteres i årsrapporten for 2017. Formålet er å identifisere gevinstene slik at regjeringen kan flytte ressurser til andre viktige formål. Dette går frem av de nye fellesføringene, oppgaver regjeringen pålegger alle statlige etater i landet. – Vi trenger mer kunnskap om resultatene slik at vi kan frigjøre mer ressurser til viktige oppgaver som skole, helse og omsorg, sier kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner."

Bortgjemte musikalske perler (55)

Her er det en litt uvanlig sak: Smashing Pumpkins i 2012-utgave spiller David Bowies "Space Oddity", hans gjennombruddsingel fra 1969. En sang som er blitt stående som en av Bowies mest kjente og spilte låter. Mange har laget covere av David Bowies musikk, med ulike grad av suksess og jeg skrev om noen av de beste her på bloggen tidligere i år. Her synes jeg Billy Corgan og Smashing Pumpkins klarer å få det til. Videoklippet er fra en livekonsert for en radiokanal i New York:



Space Oddity var for øvrig den første sangen der Major Tom dukket opp i sangteksten. Han kom til bake i "Ashes to Ashes", i "Hallo Spaceboy" og, helt på slutten av Bowies liv, i "Blackstar".

Bortgjemte musikalske perler (54)

Denne ble lenge gjemt bort med vilje, men endte til slutt opp som den høyest listeplasserte singelen til det amerikanske indie-bandet the Pixies. "Here Comes Your Man" ble skrevet av vokalist Black Francis før The Pixies ble til. Den ble tatt med på en demoinnspilling for å skaffe bandet platekontrakt, men ble bevisst utelatt fra første EP og album fordi bandet syntes sangen var alt for kommersiell. Men i 1989 kom den med på albumet "Doolittle" og ble gitt ut som andre singel fra det albumet. Her er musikkvideoen til "Here Comes Your Man":

Byvekstavtaler

Vi kommer til høre mye om "byvekstavtaler" i årene som kommer. Dette er et nytt verktøy som vil bli helt sentralt når staten og de største byene skal legge til rette for å bygge flere boliger, løse trafikkproblemer, bedre miljøet og utnytte arealene bedre.

Politikere får kritikk når vi investerer milliarder i nye samferdselsprosjekter, men ikke gjør nok for å utnytte de nye kollektivknutepunktene godt nok til boligbygging og næringsutvikling. Fordi det er ganske stor befolkningsvekst i Norge, særlig i de store byene, betyr manglende samarbeid om å utnytte denne infrastrukturen at mer vekst kommer på steder der det er dårligere lagt til rette for vekst.

Aftenposten hadde en fin artikkel for noen dager siden om hvordan de nye byvekstavtalene skal virke, og skrev blant annet:

" Vi ønsker å se transport og arealdelen i sammenheng, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Derfor blir det nå etablert egne byvekstavtaler. Disse erstatter de tidligere bymiljøavtalene i regi av samferdselsdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementets byutviklingsavtaler. Det nye avtaleverket gjelder i første omgang de fire største byene i landet. Kommuner og fylkeskommuner som inngår slike avtaler forplikter seg til å bygge boliger i nærheten av kollektivknutepunkt, slik at flere bruker kollektivt, sykkel og gange. Til gjengjeld vil disse byene få midler fra staten til finansiering av kollektiv infrastruktur. (...) – Det er ikke akseptabelt at det skal brukes milliarder på investering på bane, hvis det ikke bygges boliger rundt kollektivknutepunktene. Nå kan de ulike aktørene sitte rundt samme bord og bli enig om rammene, fremdrift og prosess. Dermed vil vi også få en raskere planprosess, sier Jan Tore Sanner."

På Kommunal og moderniseringsdepartementets nettsider kan en lese mer om hvordan dette nye avtalevirkemidlet skal få staten, kommuner og fylker til å forplikte seg til å løse noen av de viktigste utfordringene vi har:

"Avtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Både stat, fylkeskommuner og kommuner forplikter seg til å bidra med finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger. Byvekstavtalene vil bestå av et stort omfang av tiltak og midler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealplaner, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen")."

Hvor er det så disse avtalene skal forhandles frem? I første omgang tar regjeringen sikte på å inngå byvekstavtaler for Stavangerområdet/Nord-Jæren og Bergensområdet. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet vil det først bli byvekstavtaler ved reforhandling av bymiljøavtalen. For de neste fem byene på listen vil det vurderes byvekstavtale på bakgrunn av erfaring med de fire største byene. Noen ganger sier politikere at vi gjerne skulle løst et problem på en beder måte eller brukt ressursene bedre, men mangler verktøy i verktøykassen som gjør at vi klarer å få det til. Her har det kommet et viktig nytt verktøy som kan og skal brukes til å oppnå helt konkrete forbedringer.

Fraværet i skolen stuper med nye regler

Mange av hadde nok regnet med at de nye fraværsreglene ville ha en positiv effekt på skolefraværet, men at det skulle bli en så kraftig effekt som vi har sett i det siste hadde neppe så mange våget å håpe på. I forbindelse med Statministerens besøk i Finnmark i dag skiver NRK Finnmark dette om fallet i fravær etter at de nye reglene ble innført:

"På en videregående skole i Alta kunne statsministeren legge fram ferske tall som viser en markant nedgang i fraværet i den videregående skolen i Finnmark. Fallet er på hele 47 prosent per 1. desember, etter at regjeringen innførte nye fraværsregler. – Dette er et signal om at det nytter å holde orden og disiplin i klasserommene, sier Solberg til NTB. Til NRK sier Solberg at fraværsregelen fungerer og at man får bort ulovlig fravær og elevene tilbake på skolen. – Dagsfraværet har ført med 46 prosent, og timefraværet med nesten 20 prosent. Det er godt nytt, sier statsministeren. ."

Nå kunne man kanskje tro at det er noe særegent ved Finnmark som gir så store utslag, men det er det åpenbart ikke. For noen dager siden kunne NRK Nordland melde om akkurat den samme effekten i Nordland fylkes videregående skoler:

"Det finnes ingen nasjonale tall for effekten av fraværsreglene, men medieoppslag viser at trenden er den samme flere steder. I Nordland er det blitt 104.000 flere undervisningstimer i dette skoleåret, og de nye og omstridte fraværsreglene får mye av æren for det. – Tallene viser en nedgang på nesten 40 prosent. Det er formidabelt, jubler fylkesråd for utdanning i Nordland Hild-Marit Olsen (Ap)."

Noen ganger er det heldigvis slik at politikk virker. Og noen ganger er det slik at effekten av politiske beslutning kommer ganske raskt, og er enda sterkere enn vi kunne håpe på. Så for vi også håpe og tro at mindre fravær og høyere fremmøte også virker positivt når det gjelder å bedre skoleresultatene og redusere det alt for høye frafallet.

Svakt fallende alkoholomsetning

Når Statistisk Sentralbyrå presenterer de siste tallene for alkoholomsetningen i Norge på sine nettsider, velger de å peke på at omsetningen har økt med 2 prosent de første tre månedene i 2016 sammenlignet med 2015. Det er for så vidt det tallene viser, men det store langsiktige bildet er at alkoholomsetningen pr innbygger har falt de siste ti årene. Noe som viser at økt tilgjengelighet ikke nødvendigvis betyr mer salg.

Det er den vedlagte tabell 3 i nyhetssaken som viser hvordan utviklingen har vært fra 2005 til 2015, målt i omsetningen pr innbygger. Fordi folketallet i Norge har økte ganske mye i denne perioden er det jo hva innbyggerne kjøper og konsumerer som er mest interessant.

Og tallene viser at når vi regner om øl, vin og brennevin til ren alkohol, så ble det omsatt 6,37 liter i 2005, mens det i 20015 hadde gått ned til 5,97 alkoholliter pr innbygger i 2015, en nedgang på 6,3 prosent i løpet av 10 år. Tallene viste at omsetningen pr innbygger steg frem til 2008, mens det hvert år detter dette har vært en nedgang. Nå er riktignok ikke salg i taxfree-butikkene med i disse tallene, men dette salget utgjør bare 12 prosent av salget i spesialbutikker for alkohol. Og siden det meste av ølsalget foregår i  dagligvarebutikk og ikke på vinmonopolet er taxfree-andelen i realiteten en god del lavere.

Hvis vi splitter opp i øl, vin og brennevin ser vi at også de siste ti årene har nordmenns alkoholvaner endret seg en del. Vinsalget har gått opp, fra 2,0 alkoholliter pr innbygger i 2005 til 2,22 liter pr innbygger i 2015. Ølsalget har falt fra 2,98 alkoholliter pr innbygger til 2,56 alkoholliter pr innbygger (som tilsvarer 56,8 liter øl i året, over ti liter mindre enn i 2008). Brennevinsforbruket faller også. I 2005 ble det solgt 1,28 alkoholliter pr innbygger, mens det i 2015 hadde falt til 1,03 liter.

Rolling Stones: Ride 'Em On Down

I følge albumoversiken til Allmusic.com har Rolling Stones gitt ut sitt beste album på over 30 og kanskje på 40 år. De ga ut sitt første album i 1964. Siden er det blitt over 20 ordinære album, og de ga ut sine to siste ordinære album i 1997, Bridges to Babylon og i 2005, A Bigger Bang. Det er greie, men ikke akkurat spektakulære album. Men, plutselig i 2016, over ti år etter forrige forsøk, kommer det enda et album, "Blue and Lonesome", som er helt der oppe blant de beste.

Som man vil huske spilte Rolling Stones blues i begynnelsen, og albumene deres bestod i hovedsak av coverlåter. Nå går de enda lenger.  Blue and Lonesome er et bluesalbum som bare består av coverlåter. Her er en av dem, "Ride 'Em Om Down",  skrevet og spilt inn av Bukka White som "Shake 'Em On Down" i 1937 og også spilt inn av Eddie Taylor som "Ride 'Em On Down"  i 1955:

Kampen for langbølgesenderen på Kløfta

NRKs nettsider om Kløftasenderen

I går var radioteknologi tema for en debatt i Stortinget. Det er naturligvis ikke første gang. Jeg ble i går minnet om en spørretime i februar 1995, for snart 22 år siden, da Arne Haukvik fra Senterpartiet tok opp sin bekymring for hva som ville skje da radiosenderen på Kløfta skulle legges ned og langbølgen ville forsvinne, slik at FM ble igjen som eneste alternativ. Han stilte følgende spørsmål til kulturminister Åse Kleveland:

"Langbølgesendaren Oslo Kringkaster, Kløfta, vart nedlagd 2. januar 1995 etter ordre frå NRK. Denne avgjerda er av mange grunnar uforståeleg. Driftskostnadene var små, og seinast i fjor vart det investert 1,5 millioner kr i m.a. reserverør. Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve?"

Statsråd Kleveland kunne forsikre at hun mente at en forutsetning for NRKs posisjon som allmennkringkaster er at mottaksforholdene for radiolytterne er så gode som mulige og at lydkvaliteten på FM var bedre enn langbølge, men at hun innså at det alltid vil være noen utfordringer knyttet til innføringen av ny teknologi:

"Jeg innser imidlertid at overgang til nye sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen. Men jeg forutsetter at overgangen fra bruk av Kløfta-senderen til FM-sendinger ikke skal utelukke noen lyttere fra å motta Norsk rikskringkastings sendinger, men i stedet gi de samme lytterne radiosendingene med bedre teknisk kvalitet."

I medlemsbladet til Norsk Radiohistorisk Forening fra 1995 kan man også lese synspunktene til en radioingeniør som mente at FM-signalene ikke fungerer så godt i bil, slik at langbølgen var å foretrekke. Langbølgesenderen på Kløfta erstattet forøvrig i sin tid langbølgesenderen på Lambertseter i Oslo som hadde 150 meter høye master som ble bygget i 1929 og tatt ut av drift i 1954, da Kløftasenderen ble tatt i bruk. Men tårnene på Lambertseter ble stående til tidlig på 70-tallet. På Lambertseter er det fremdeles en vei og et stort borettslag som heter Langbølgen. 

Nå gikk verden videre også uten langbølgesenderen på Kløfta, og sett i ettertid må vi vel medgi at lydkvaliteten ikke var spesielt god. Ikke var det stereolyd heller. Men det er kanskje også verdt å å minne om at selv om bytte av radioteknologi av og til har laget litt bølger i den politiske debatten, er det ingen ting sammenlignet med hvor vanskelige debatter det har vært om fjernsyn. Jeg har tidligere blogget om den spesielle norske TV-debatten, der det allerede ved innføringen av fjernsyn, som kom sent i Norge, var slik at statsminister Einar Gerhardsen måtte understreke at det ikke var noen grunn til å være redd fjernsynet da han holdt tale ved åpningen av NRK i 1960:

"Mange har vært engstelige for at fjernsynet skal komme til å gripe forstyrrende inn i familelivets rytme og vaner (...) En har vært særlig redd for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer både lekselesing og aktiv lek ute i sol og frisk luft. Det er ingen grunn til å være redd fjernsynet".

Men aller mest politisk støy ble det da NRK fant ut at de skulle sende i farger. Dagbladet gikk imot fargefjernsyn på lederplass. Det samme gjorde mange andre aviser. Men den 10. desember 1971 vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer at fargefjernsyn skulle innføres men bare som en prøveordning i første omgang. De som stemte mot farger på TV var Senterpartiet og Venstre, samt noen enkeltrepresentanter fra KrF og Arbeiderpartiet. Fargefjernsyn var i følge flere av disse kritikerne mer umoralsk enn TV i svart-hvitt fordi man så mye lettere kunne forveksle TV-bildene med virkeligheten når bildene kom i farger. Noe som fikk saksordfører Einar Førde til å gi følgende legendariske karakteristikk av motstanderne av farger på TV: "Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar ".

Norsk skole klatrer på Pisa-undersøkelsen

Dagens Næringsliv om Pisa 2015

I går blogget jeg om TIMSS-undersøkelsene som er en stor internasjonal undersøkelsen som måler elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Den viste at norsk skole har hatt god fremgang. I dag ble resultatene av den enda mer kjente Pisa-undersøkelsen lagt frem. Og også her har norske elever gjort det bedre enn forrige gang det ble målt. I Dagens Næringsliv kan vi lese følgende gladnyhet:

"I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige undersøkelse fra 2012. Det er blitt flere elever på høyt nivå i matematikk, og færre på lavt nivå de siste årene. Ifølge Pisa har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent til 17 prosent i 2015."

Undersøkelsen viser at Norge for første gang ligger over OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Både Pisa-undersøkelsen og TIMSS viser norsk skole er på rett vei. Og aller best gjør 15-åringene det i lesing, der Norge ligger i nær toppen i hele OECD. Kunnskapsdepartementet peker i sin omtale av resultatene på at det selvsagt er svært gledelig at norske elever er blant de beste, men at vi må ta tak i bekymringsfullt store kjønnsforskjeller når det gjelder leseferdigheter:

"De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD. – Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent. – Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår."

Pisa-underøskelsen viser at Norge, sammen med Island og Finland, er de landene i OECD der det er minst forskjeller mellom skolene når det gjelder prestasjoner, mens det er stor variasjon innenfor den enkelte skole. Et typisk norsk klasserom har elever på alle nivåer. Og noe av det mest gledelig i disse nye undersøkelsene er at de viser at det er blitt mer ro og orden i skolen enn det var for ti år siden. Kunnskapsdepartementet skriver:

"Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte hele 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, og i 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent. – Dette er en gledelig utvikling, særlig når vi vet at det er en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, sier Nilssen. – PISA-undersøkelsen viser at mye går bra i norsk skole. Regjeringen vil fortsette satsingen på et godt læringsmiljø, og på å styrke de grunnleggende ferdighetene i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen."

Som med TIMSS-undersøkelsen er Pisa 2015 noe langt mer enn en tilfeldig enkeltundersøkelse. Det handler om et internasjonalt samarbeid der man er opptatt av å finne sammenhenger mellom innsats og resultater. En grundig gjennomgang av de norske resultatene finnes i boken "Stø kurs - Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015", en bok på over 200 sider skrevet av flere skoleforskere og redigert av Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen. 

Også internasjonalt får Pisa-undersøkelsen stor oppmerksomhet, kanskje aller mest i de landene der resultatene ikke er så gode som en hadde håpet. Selveste New York Times har også skrevet om Pisa 2015 i dag, i artikkelen "What America can learn from smart schools in other countries" for å peke på at denne type internasjonale sammenligninger har stor verdi når man skal finne ut sammenhengen mellom innsats og resultater, og deretter lage strategier for å bli bedre. Selv om Pisa-undersøkelsen ikke måler alt som er viktig, er det slett ikke slik at den måler uviktige ting, slike enkelte hevder i den norske skoledebatten. New York Times er veldig tydelig på dette, og skriver:

"Every three years, half a million 15­-year­olds in 69 countries take a two­hour test designed to gauge their ability to think. Unlike other exams, the PISA, as it is known, does not assess what teenagers have memorized. Instead, it asks them to solve problems they haven’t seen before, to identify patterns that are not obvious and to make compelling written arguments. It tests the skills, in other words, that machines have not yet mastered. The latest results, released Tuesday morning, reveal the United States to be treading water in the middle of the pool."

Og New York Times skriver også litt om hva som ser ut til å gi bedre resultater, og hva som ikke ser ut til å virke:

"Here’s what the models show: Generally speaking, the smartest countries tend to be those that have acted to make teaching more prestigious and selective; directed more resources to their neediest children; enrolled most children in high­quality preschools; helped schools establish cultures of constant improvement; and applied rigorous, consistent standards across all classrooms. (...) Some of the other reforms Americans have attempted nationwide in past years, including smaller class sizes and an upgrade of classroom technology, do not appear on the list of things that work. In fact, there is some evidence that both policies can have a negative impact on learning."

Fremgang for norske elever i TIMSS

I forrige uke fikk vi presentert resultatene av TIMSS-undersøkelsen. TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study og er en stor internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4/5 og 8/9 trinn. Den pleier å få stor medieoppmerksomhet både i Norge og i andre land.

630 000 elever i 59 land har deltatt og i Norge er det 140 skoler på barnetrinnet og 144 skoler på ungdomstrinnet som har deltatt. Norge klarer seg godt, særlig på barnetrinnet, i følge denne undersøkelsen. I et informativt sammendrag av de norske resultatene i TIMSS-undersøkelsen kan vi lese at:

Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. De skårer høyere enn jevnaldrende elever i de andre nordiske landene og plasserer seg blant de beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevers matematikkprestasjoner karakteriseres som middels gode, i et europeisk perspektiv (se flere detaljer i vedlegg 1 og 2). Det er særlig svake prestasjoner i emneområdet algebra som her trekker gjennomsnittsskåren ned. Både på 5. og 9. trinn viser norske elever at de har meget høy kompetanse innenfor emneområdet statistikk. I Norge er det ingen kjønnsforskjeller i matematikk på de aktuelle trinnene. Trend for Norge, basert på resultater fra 4. og 8.trinn, viser ingen endring fra 2011 til 2015 for 4. trinn, men elevene på 8. trinn har hatt en framgang i matematikk i denne perioden.

Det er også interessant å se hvordan utviklingen har vært over tid. Norge har deltatt i denne undersøkelsen siden 1995, så vi har et etter hvert fått et godt bilde at hvordan elevenes kunnskapsnivå har utviklet seg. I sammendraget står det:

"Som det fremgår var det en kraftig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i perioden 1995 til 2003. Etter det har prestasjonsnivået steget jevnt og forholdsvis mye fram til 2011, og ser nå ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn i 1995. I den siste fireårsperioden, 2011 – 2015, er det ingen endring i skår på 4. trinn. Figur 4 viser at det var en sterk tilbakegang i norske 8. trinns- elevers prestasjoner i perioden 1995 til 2003. De norske elevene har siden 2003 hatt en jevn framgang i prestasjoner. Norske elevers prestasjoner i matematikk på 8.trinn er høyere i 2015 enn i resultatene fra forrige TIMSS studie."

Elevenes prestasjoner i naturfag følger omtrent samme utvikling over tid som prestasjonene i matematikk. Også her har det vært en fremgang i prestasjonene i barneskolen, men vi har ikke hatt en tilsvarende forbedring når det gjelder naturfag i ungdomsskolen.

Vi fikk også presentert undersøkelsen TIMSS Advanced 2015 i forrige uke. Dette er en undersøkelse der ni land deltar og som måler prestasjonene til de elevene som spesialiserer seg på høyeste nivå i matematikk og fysikk i siste år på videregående skole. Fordi det er svært forskjellig hvor mange elever i den ulike landene som velger full fordypning i matematikk og fysikk, er undersøkelsen også opptatt av hvor stor andel som velger realfag på det høyeste nivået. I Norge er det en utfordring at det er få som velger full fordypning i matematikk og fysikk i videregående skole. I Utdanningsdirektoratets oppsummering kan vi lese at:

"Med tanke på fremtidig rekrutering til realfag, er det en utfordring for Norge at så få elever velger full fordypning i matematikk og fysikk. Kun 13 prosent guttene og 8 prosent av jentene valgte full fordypning i matematikk i 2015. Rekrutteringen til fysikk er enda svakere, spesielt blant jenter. Kun 4 prosent av jentene og 9 prosent av guttene av det totale årskullet på Vg3 valgte fysikk i 2015."

Når det gjelder resultatene i denne undersøkelsen har Utdanningsdirektoratet laget et tilsvarende informativt sammendrag av TIMSS Advanced. Her kan vi lese at Norge hevder seg svært godt i fysikk, men at dette kan være påvirket av at det er en såpass lav andel som har valgt full fordyping i fysikk i Norge:

"Det fremgår av figuren at Norge befinner seg blant de høyest-presterende landene som deltar i TIMSS Advanced (507 poeng). Kun Slovenia har høyere skår enn Norge. Sverige skårer om lag 50 poeng lavere enn Norge, men har til gjengjeld betydelig høyere dekningsgrad. Norges dekningsgrad er 6,5 %, mens Sveriges dekningsgrad er 14,3 %."

Når det gjelder matematikk er Norge mer midt på treet blant de ni landene som deltok i undersøkelsen. Resultatene i Norge er svakere enn resultatene i Libanon, Russland, USA og Portugal, men høyere enn resultatene i Sverige og Italia. Frankrike og Slovenia har resultater som er er omtrent som Norges.

Så er det også viktig å huske på at TIMSS ikke er bare er en mer eller mindre tilfeldig undersøkelse som sammenligner resultatene for en prøve, men del av et større forskningssamarbeid for å avdekke sammenhenger mellom innholdet i undervisningen, lærernes kompetanse og andre tiltak i skolen og de resultatene elevene oppnår. For for de spesielt interesserte er det mulig å gå dypere inn i disse sammenhengene ved å lese boken "Et skritt fram og et tilbake" der tre norske skoleforskere analyserer resultatene i TIMSS Advanced og går igjennom innholdet i fagene, elevenes prestasjoner på ulike delområder, lærernes kompetanse og elevenes forhold til lærerne.

Flere medforfattere på forskningsartikler

The Economist har i siste nummer sett litt på veksten i antall medforfattere som står bak hver forskningsartikkel som blir publisert. De har sett på data for 34 millioner forskningsartikler på ulike fagområder som er publisert i anerkjente og fagfellevurderte tidsskrifter internasjonalt fra 1996 og frem til i dag. Tallene viser at antall forfattere for hver artikkel har økt i perioden, fra 3,2 til 4,4 forfattere.

Tallene viser imidlertid at det er veldig stor variasjon mellom ulike fagdisipliner. I artikkelen "Scientific papers get more authors", som også har en illustrerende graf, skriver The Economist:

"Between 1996 and 2014 the list of authors of the average physics and astronomy paper stretched by two-thirds, to 6.5 names. The increase was more modest in other disciplines, which had less crowded bylines to begin with. Papers in medicine gained, on average, one additional author for every two. In chemistry and engineering the average list grew by two-fifths. By contrast, there was hardly any change in the arts and humanities."

Nå der det vel, litt forenklet, en god og dårlig grunn til at antall medforfattere vokser. Den gode grunnen er at mens det i enkelte fag er slik at forskning kan være en ganske individuell, og i lange periode temmelig ensom aktivitet, er det i andre fag helt nødvendig at store team jobber sammen for å frembringe resultatene. Det gjelder særlig i fagdisipliner som fysikk, kjemi og medisin. Men det er også ulike tradisjoner når det gjelder hvor stort bidraget må være for å kreditere medforfattere. The Economist skriver:

"Another trend is that the meaning of authorship in massive science projects is getting fuzzier. Particle physics and genomics, both of which often involve huge transnational teams, are particularly guilty here. A paper on the Higgs boson published in 2015 in Physical Review Lettersholds the record, with 5,154 co-authors (listed on 24 of the paper’s 33 pages). It reported on the mass of the boson, a fundamental particle studied in experiments conducted in the giant—and heavily staffed—Large Hadron Collider near Geneva. A genomics paper on Drosophila, a much-studied fruitfly, also published in 2015, has 1,014 authors, most of them students who helped with various coding tasks."

Og her kommer vi til det som er den mer problematiske grunnen til at medforfatterlistene vokser. Fordi publiseringer i anerkjente tidsskrifter kan avgjøre forskeres karrièrer, og i mange tilfeller også har betydning for økonomiske belønninger, både til personer og institusjoner, kan det være fristende å legge til flere navn på listen over forfattere. I artikkelen "Why research papers have so many authors" skriver The Economist at dette har gjort at noen forskere har blitt påfallende mer produktive de senere årene, ikke minst i USA og UK der det har blitt vanlig å legge til navnet på noen kjente toppforskere ved egen institusjon som "gjesteforfattere" :

"That can lead to some researchers becoming improbably prolific. For example, between 2013 and 2015 the 100 most published authors in physics and astronomy from American research centres had an average of 311 papers each to their names. The corresponding figure for medicine, though lower, was still 180. Figures for British universities are more modest but similarly striking. The top century of physicists and astronomers averaged 280 papers each; the top century of doctors, 139 papers.

Forskning er en internasjonal aktivitet. Forskere samarbeider på tvers av landegrenser, publiserer artikler sammen og viktige funn og resultater brukes på tvers av landegrenser. Det gir like stor anerkjennelse for en norsk forsker å publisere i et stort og viktig internasjonalt tidsskrift som for en amerikaner eller tysker. Et eksempel på at denne problemstillingen diskuteres for fullt også i Norge er artikkelen "Medforfatterskap i medisin og helsefag", på nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteene, der Magne Nylenna skriver at:

"Forfatterskap er et av de mest omdiskuterte og kontroversielle emner i medisinsk forskningsetikk. Beskyldninger om uberettiget forfatterskap er den hyppigste årsak til undersøkelser om uredelighet i medisinsk forskning. I tillegg har uenighet om forfatterskapsspørsmål skapt splid i mange forskergrupper og ødelagt mange vennskap. Flere spørsmål er sentrale: Hvorfor er det så viktig å bli navngitt som forfatter? Hvem (og hva) kvalifiserer for forfatterskap? Når det er flere forfattere av en artikkel, hvilke rekkefølge bør de stå i? Hvem bestemmer egentlig forfatterlisten på en vitenskapelig artikkel?"

Artikkelen gir en fin prinsipiell gjennomgang av hva som bør gjelde, for eksempel hvordan man skal forholde seg til "gift authorship", "guest authorship" og "ghost authorship".  Temaer som først og fremst diskuteres blant de spesielt interesserte, men som har fått betydning for langt flere, i takt med at forskningens betydning i samfunnet blir stadig større.

Om digital agenda og post-agenda

Stortingets dagsordens sak 3 og 4 på tirsdag denne uken

Tirsdag denne uken behandlet Stortinget regjeringens stortingsmelding om Norges digitale agenda, en melding som beskriver hovedretningen og viktige prinsipper for digitalisering i offentlig sektor, om digital tilrettelegging for økt vekst, produktivitet og deltagelse i samfunnet generelt og om vår fysiske digitale infrastruktur i form av blant annet mobilnett og bredbånd.

Jeg blogget om innholdet i Digital agenda for Norge her da vi la den frem i april i år. Stortinget har jobbet med saken siden da og hatt både komitehøring og seminarer i regi av komiteen. De gjennomførte tirsdag en bra debatt som viste at det er bred tilslutning til det regjeringen gjør på dette området. Og det er særlig grunn til å takke Transport- og kommunikasjonskomiteen generelt og saksordfører Torill Eidsheim spesielt for den jobben som er gjort for å løfte disse temaene og sørge for den nødvendige diskusjonen og avklaringene i Stortinget. Møtereferatet fra Stortinget er her.

Så er det jo, særlig fordi meldingen om postsektoren ble behandlet i Stortingets plenum samme dag av samme komité, litt fristende å sammenligne tiden og oppmerksomheten som ble brukt på de to sakene. Debatten om Digital agenda tok 57 minutter, det var syv innlegg fra stortingsrepresentanter og to statsråder var på talerstolen. Til Jan Tore Sanners innlegg var det seks replikker. Til sammenligning ble det på debatten om Posten brukt en time og 31 minutter, det var 20 innlegg fra stortingsrepresentanter. Det var en statsråd, samferdselsministeren, men han var på talerstolen tre ganger i løpet av debatten for å holde innlegg og svarte i tillegg på seks replikker. Arbeiderpartiet utmerket seg ved å holde hele ni innlegg om Postens fremtid, mens samme parti hadde to innlegg om vår digitale fremtid.

Nå skal man være forsiktig med å lese alt for mye om en saks betydning ut av hvor mye tid man bruker på debatten om den, blant annet fordi det er mer enighet om noen saker enn om andre. Det er også slik at når dagsorden er full og mange saker skal behandles samtidig, så prioriterer man sakene det er mest uenighet om medieoppmerksomhet om. Men det er likevel grunn til å mene at den digitale omstillingen vi er inne i nå, der vi vil oppleve en stor omstilling i en rekke bransjer og samfunnsområder, vil kreve betydelig mer plass i den politiske debatten i årene som kommer.

Så kan man jo også minne om at stor interesse for en stortingsmelding om posten nettopp skyldes at konsekvensene av digitaliseringen er svært merkbare der fordi vi foretrekker å bruke epost og andre digitale kommunikasjonskanaler fremfor papirpost. Vi leser også stadig mer nettaviser fremfor papiraviser. Og på denne måten blir stadig flere av de vanlige politiske debattene, i stadig flere sektorer, omgjort til en slags digitaliseringsdebatter. På grunn av en teknologisk utvikling omtrent alle etter hver er en del av.

For en avslutning av Magnus Carlsen!

Etter veldig mange dager med stang-ut, der 10 av 12 partier i langsjakk endte uavgjort, noen etter flere timers spill, og de to øvrige endte med en seier hver, ble det et fyrverkeri av en avslutning i kveld med fire partier hurtigsjakk. De første to fulgte omtrent samme spor og endte med remis selv om Magnus Carlsen var svært nær vinne parti to. Men så ble det to vakre og knusende seire i parti tre og fire.

Det har i hvert fall gått opp for verden at Sergej Karjakin er verdens beste defensive sjakkspiller. Litt som Italia i fotball, som forsvarer og forsvarer, men gjerne klarer å utnytte den ene feilen motstanderen gjør, scorer og legger seg i forsvar igjen. Ofte ekstremt effektivt. Og det er som kjent fullt tillatt å vinne på denne måten. Problemet kommer når motstanderen scorer fordi man ikke klarer å stå imot alle angrepene og derfor blir tvunget til å gå i angrep selv. Vi har ventet lenge på at dagen skulle komme der Karjakin måtte vinne, men det var først i det siste partiet på VMs siste og avgjørende dag det ble slik. Og da var Magnus klart best.

Sjakk på TV er skummelt avhengighetsskapende også når det går sakte, men det ble virkelig spennende TV-underholdning med fire raske kamper på rad. Det er bare å gratulere NRK og VG-TV med utmerkede sendinger og Magnus Carlsen fra Lommedalen med sitt tredje verdensmesterskap. Jeg blogget om han også da han ble verdensmesters for første gang i 2013, og hadde denne lille analysen av en viktig ting som skiller sjakk fra andre store publikumsidretter, og som jeg tenker at er like mye tilfelle denne gangen som det var da:

"Det er en spesiell ting ved sjakk som gjør at det skiller seg fra stort sett alle andre publikumsidretter. I stort sett alle andre idretter kan man kan sitte i sofaen hjemme og være skråsikker på hva utøverne burde gjort bedre, enten de driver med fotball, tennis eller skihopping, og uten at man har noe som helst av egne prestasjoner å skryte av. Vi vet likevel hva de burde gjort. Sjakk er annerledes. Det er rett og slett umulig å sitte hjemme i sofaen og ha en bedre plan enn den Magnus Carlsen har, selv for svært gode utøvere. I ettertid ser vi jo hvor genial planen hans var, og hvordan motstanderen ble lokket inn i en felle, men der og da er det bare en person som ser det. Det er derfor han er best i verden."

Danmark: En fremtidsrettet borgerlig regjeringsplattform

I går fikk Danmark presentert en ny regjeringsplattform fra de tre partiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti som har bestemt seg for å etablere en ny borgerlig mindretallsregjering sammen. Og i dag ble den nye regjeringen utnevnt, med i alt 22 ministere.

Regjeringsplattformen Marienborgavtalen 2016 har fått tittelen "For et friere, rigere og mer trygt Danmark" og er så langt jeg kan se en gjenkjennelig og solid borgerlig plattform. Den danske avisen Politiken skriver at det ikke er snakk om noen liberal revolusjon, men slår fast at "Det er formentlig et af de mest borgerligt-liberale regeringsgrundlag i nyere dansk historie".

Regjeringsavtalen til den såkalte "trekløverregjeringen" er på i underkant av 90 sider og er ikke så helt ulik en norsk regjeringserklæring verken i lengde eller i valg av temaer. Den nye borgerlige regjeringen er i første kapittel svært tydelige på at de verdier må skapes før de kan deles og at regjeringen legger et generasjonsperspektiv til grunn for jobben som skal gjøres:

"Vi skal ikke kun sikre, at Danmark holder vores tid ud. Vi skal give et land videre til vores børn og børnebørn, som er friere, rigere og mere trygt. Derfor skal vi træffe ansvarlige og visionære beslutninger, der understøtter vækst og udvikling. For uden vækst er mulighederne få. Med vækst kan vi mere. Jo rigere vi bliver, jo flere penge har vi også til uddannelse, forskning, sundhed og ældrepleje. Regeringen vil føre en stærk og ansvarlig økonomisk politik, som skaber nye, spændende muligheder i det kommende årti. Vi vil prioritere offentlige udgifter, øge arbejdsudbuddet og styrke produktiviteten. Jo flere ansvarlige beslutninger vi træffer, jo bedre muligheder får vi for at investere i fremtiden. Vi vil sænke skatter og afgifter, så det bliver billigere at være dansker og billigere at drive virksomhed. Det vil komme os alle til gavn."

Både i kapitlet om skattepolitikken (kapittel 9: Lavere skatt) og i kapitlet om arbeidsmarkedet (kapittel 10: Fleksibelt og effektivt arbeidsmarked) understrekes det sterkt hvor viktig det er at offentlig politikk må ha som mål å flytte flere fra passivitet til arbeid. I kapittel 10 skriver de:

"Langt flere skal forsørge sig selv. Regeringen vil flytte tusindvis væk fra offentlig forsørgelse og over i beskæftigelse. Det har stor menneskelig værdi, når flere oplever, at de kan bidrage på arbejdsmarkedet, hvor deres indsats er værdsat og skaber værdi."

I kapittel 17 om "Fornyelse av den offentlige sektor" er det svært tydelig at den nye regjeringen har ambisjoner om å flytte ressurser fra administrasjon og til tjenesteproduksjon ved å fjerne tidstyver, forenkle regler, detaljstyre og kontrollere mindre og være mer opptatt av å styre etter overordnede mål og resultater. I plattformen står det at:

"Vi har tillid til medarbejderne og deres faglighed. Det vil vi vise gennem afbureaukratisering og forenkling. I dag spildes for meget energi på kontrol og papirarbejde. Regelforenkling skal bidrage til, at medarbejderne i den offentlige sektor får mere tid og fokus på at løse kerneopgaver. Vi vil sætte fokus på de offentlige ledere. De skal sætte en klar retning for arbejdet. Vi vil i højere grad styre den offentlige sektor ud fra klare mål og med et større fokus på resultater."

Det er oppnevnt en egen minister for offentlig innovasjon i Finansdepartementet. Og regjeringsavtalen beskriver noen nye arenaer og virkemidler som skal hjelpe regjeringen i dette arbeidet, blant annet en ny "ledelseskommisjon" som skal understøtte god ledelse i det offentlige og bidra til en erfaringsutveksling på tvers av sektorer og virksomheter. Det pekes blant annet på at det må være en større utveksling av ledere mellom offentlig og privat sektor. Og ved årsskiftet 2017/18 skal det legges frem et nytt "Program for fornyelse av offentlig sektor" , som beskrives slik i plattformen:

"Det vil sætte rammen for vores arbejde med at udvikle og effektivisere den offentlige sektor, så vi får den bedst mulige velfærd for pengene. Vi vil blandt andet styrke borgernes frie valg, konkurrenceudsætte flere offentlige opgaver, forstærke fokus på resultater, forbedre den organisatoriske forankring af systematiske benchmarking og give de offentligt ansatte større frihed i opgaveløsningen."

Det slås også fast at staten ikke skal drive selskaper som er i direkte konkurranse med private. De statlige virksomhetene det pekes på helt konkret når det gjelder avhending er dansk TV2 og 16 campingplasser som nå eies av staten. Akkurat her må vi slå fast at Norge ligger litt foran Danmark. Og det er interessante formuleringer om hvordan det kommunale selvstyret skal økes, blant annet gjennom økt bruk av forsøksvirksomhet der kommunene tar et utvidet ansvar.

Når det gjelder digitalisering i offentlig sektor opplever jeg at regjeringsplattformen er relativt nøktern og mest opptatt av å fortelle at regjeringen vil løse de oppgavene man allerede har på en bedre måte enn å liste opp helt nye satsinger. Det har nok sammenheng med de enorme it-utfordringene Danmark har hatt i skatteetaten sin i det siste. Plattformen slår rett og slett fast at de nå skal bygge opp et helt nytt skattevesen og "frem mod 2020 investere massivt i blandt andet flere medarbejdere og ny it i skattevæsenet". Og litt lenger ut i plattformen slår de fast at:

"Regeringen vil herudover lancere en ny strategi for mere professionel it-styring i staten. Det skal understøtte en bedre anvendelse af ressourcerne, og at der foretages de nødvendige investeringer for at vedligeholde og fremtidssikre den digitale infrastruktur."

Når det gjelder den bredere digitaliseringspolitikken og de politiske rammebetingelsene for digitalisering i næringlivet er omtalen litt mer ordrik, og det varsles en ny strategi for hvordan Danmark skal møte den digitale omstillingen vi er inne i:

"Regeringen vil sætte ambitiøse mål for, hvordan vi fører Danmark igennem en digital omstilling, så vi på den ene side udnytter potentialet til gavn for virksomhederne og borgerne og samtidig får alle borgere med og sikrer en tryg og sikker omstilling. Regeringen vil udarbejde en samlet strategi for Danmarks digitale vækst, der skal bringe Danmark i front, når det kommer til at udnytte de teknologiske muligheder. Strategien skal understøtte digitale vækstvirksomheder og dansk erhvervslivs digitale omstilling gennem fremtidssikret uddannelse, gode vilkår for investeringer og digital tillid samt en fokuseret erhvervsfremmeindsats."

Noe av det mest interessante i plattformen er nettopp hvordan den nye regjeringen beskriver og forholder seg til disse omstillingsutfordringene som kommer som et resultat av mer globalisering, ny teknologi og arbeidsinnvandring, og som i mange land utløser en motreaksjon, med krav om mer proteksjonisme. Den danske trekløverregjeringen slår fast at både globalisering, ny teknologi og innvandring av høyt kvalifisert arbeidskraft vært bra for Danmark, en forutsetning for landets suksess og helt nødvendig også i fortsettelsen. Men det er også noen utfordringer knyttet til å få alle med i denne omstillingen. Derfor skal de etablere et såkalt "disrupsjonsråd" der partiene i arbeidslivet skal være med, sammen med ministere, eksperter og næringslivsfolk:

"Regeringen vil oprette et partnerskab, hvor arbejdsmarkedets parter, virksomheder, eksperter og relevante ministrer skal drøfte og analysere fremtidens arbejdsmarked. Partnerskabet skal drøfte, hvordan vi sammen skal sikre et stærkt Danmark, hvor vi får grebet mulighederne i den teknologiske udvikling bedst muligt, og hvor alle kommer med i udviklingen og får del i den velstandsudvikling, som globalisering og ny teknologi giver os mulighed for. Partnerskabet skal samtidig drøfte, hvordan vi kan fastholde og udbygge et arbejdsmarked, som både er kendetegnet ved dynamik og ordentlige forhold, og hvor der ikke sker social dumping."

Hvordan Danmark møter digitaliseringen, automatiseringen og delingsøkonomien handler i følge regjeringsplattformen også om å få til en mer systematisk satsing på livslang læring i arbeidslivet. Her vil regjeringen bruke trepartssamarbeidet med arbeidslivets parter som en viktig arena for diskusjoner om hva som bør gjøres:

Et arbejdsmarked med en større grad af automatisering, deleøkonomi og robotteknologi stiller store krav til omstillingsparathed i arbejdsstyrken. Det kræver både en indsats fra den enkelte, men også gode muligheder for livslang læring, så kompetencerne kan blive udbygget og opdateret i takt med arbejdsmarkedet udvikler sig. Det er aftalt, at næste trepartstema skal omhandle voksen- og efteruddannelse. Fokus vil være på at styrke og målrette mulighederne for ufaglærte og faglærte.

Og når de først er i gang med å sette ned nye råd og utvalg for å gi gode råd om fremtidsutfordringer skal Danmark også ha et "Råd om gode konkurrencevilkår" som løpende skal benchmarke om dansk næringsliv har konkurransedyktige rammebetingelser og komme med gode råd om endringer i selskapsskatt, personskatter, avgifter, rapporteringskrav og ulike lover og reguleringer som påvirker næringlivets konkurranseposisjon. Det skal også settes ned et "Iverksetterpanel" som i følge plattformen skal gi råd om hvordan man legger bedre til rette for at nyetablerte virksomheter kan ta neste skritt og vokse seg store.

Fra "peak oil" til "peak demand"?

The Economist er på sitt aller beste denne helgen med en special report med tittelen "The Future of oil - breaking the habit", en lang gjennomgang om fremtidens energiforsyning og energiforbruk som virkelig forsvarer abonnementsprisen.

Som oppspill til den gjennomgangen er det en hovedleder, med tilhørende forside til venstre, om hva valget av Donald Trump vil bety for global klimapolitikk, "Climate change in the era of Trump". Der skriver de at mye er usikkert, men slår fast at valgresultatet ikke behøver å forandre så mye som man kunne tro. Det vil uansett være kombinasjonen av ulike lands egeninteresser og bedriftenes evne til innovasjon og teknologiutvikling som avgjør hvor store endringer som vil skje i årene som kommer.

Men tilbake til the Economists kinderegg av et spesialbilag som handler om tre store temaer; Hva slags fremtid oljeselskapene må forberede seg på? Hva elektriske biler vil bety for transportsektoren? Og hvorfor Kina og India ikke nødvendigvis vil kopiere USA og Europas energi- og transportstrategier. Spesialbilaget begynner med en innledende artikkel som minner om at store endringer, når de først kommer, kan komme fort, slik det gjorde da bilen erstattet hesten som transportmiddel i verdens største byer for omkring 100 år siden:

"At the turn of the 20th century, the most malodorous environmental challenge facing the world’s big cities was not slums, sewage or soot; it was horse dung. In London in 1900, an estimated 300,000 horses pulled cabs and omnibuses, as well as carts, drays and haywains, leaving a swamp of manure in their wake. The citizens of New York, which was home to 100,000 horses, suffered the same blight; they had to navigate rivers of muck when it rained, and fly-infested dungheaps when the sun shone. At the first international urban-planning conference, held in New York in 1898, manure was at the top of the agenda. No remedies could be found, and the disappointed delegates returned home a week early. Yet a decade later the dung problem was all but swept away by the invisible hand of the market. Henry Ford produced his first Model T, which was cheap, fast and clean. By 1912 cars in New York outnumbered horses, and in 1917 the last horse-drawn streetcar was retired in Manhattan. It marked the moment when oil came of age."

Denne erkjennelsen av at vi nå står foran et mulig teknologidrevet skifte, i kombinasjon med nye tiltak mot luftforurensning og klimagassutslipp, som kan få minst like store konsekvenser som endringene for 100 år siden. Vi vet ikke nøyaktig når dette slår inn for fullt, men det innebærer at når det slår inn så vil det i hvert fall ha stor betydning for forbruket av olje i verden. De kan frykten for at vi igjen får en rekordhøy oljepris på grunn av "peak oil" på kort tid bli erstattet av et helt annet fremtidsbilde der det ikke er produksjonen som passerer toppen, men oljeforbruket:

"In the 20th century the nagging fear was “peak oil”, when supplies would start declining. But now, as Daniel Yergin, a Pulitzer-prizewinning oil historian, puts it: “There is a pivot away from asking ‘when are we going to run out of oil?’ to ‘how long will we continue to use it?’ ” For “peak oil”, now read “peak demand”."

Artikkelen "How to deal with worries about stranded assets" handler om hva dette betyr for verdiutviklingen i oljeindustrien, "The coming revolution in transport" handler om transportsektoren spesielt, og om det virkelig er slik at elektriske kjøretøyer noen gang kan bli virkelig konkurransedyktige. The Economist minner om at det er ganske langt igjen, men også om at fordi det allerede har vært gjort så store fremskritt når det gjelder kostnadsreduksjoner og økt energieffektivitet er det dumt å utelukke at det kommer mer:

"...at a battery’s current price of around $325 per kilowatt hour (kWh), oil prices would need to be above $350 a barrel for EVs to be cost-competitive in 2020. Even if they were to fall to the DoE’s target of $125 per kWh, they would still need an oil price of $115 a barrel to break even. But if battery prices fell that much, oil would probably become much cheaper, too, making petrol engines more attractive. Even with a carbon tax, the break-even oil price falls only to $90 a barrel. Those estimates may be too conservative, but the high cost of batteries and their short range help explain why EVs still make up only 0.1% of the global car fleet (...) Many experts dismiss the idea that EVs will soon be able seriously to disrupt oil demand. Yet they may be missing something. Battery costs have fallen by 80% since 2008, and though the rate of improvement may be slowing, EV sales last year rose by 70%, to 550,000. They actually fell in America, probably because of low petrol prices, but tripled in China, which became the world’s biggest EV market."

Så kommer det en egen artikkel, "The race to move beyond lithium-ion", om batteriteknologiens sannsynlige utvikling fremover, før de går løs på en analyse av Kinas og Indias energi- og transportpolitikk i artikkelen "Where India’s and China’s energy consumption is heading". Der er et viktig poeng er at det ikke uten videre er slik at disse to landene vil følge USAs bilbaserte utviklingsmodell når de moderniserer. Tvert imot gjør både ekstrem luftforurensing og arealknapphet at man må planlegge helt annerledes. Et interessant eksempel er dessuten hvordan innbyggerne selv tar i bruk nye og smarte løsninger, selv om myndighetene egentlig ikke har lagt til rette for det, i form at at bruk av el-sykler har tatt helt av:

"On the streets of big Chinese cities, the most eye-catching development is the surge in electric bikes, which cause far less congestion than cars and hardly any pollution, though their owners’ traffic etiquette is as poor as that of any car driver. (Delhi, not to be outdone, has acquired a new fleet of e-rickshaws). The IEA puts the number of electric bikes in China at 200m, nearly double the number of cars. They cater for workers who cannot afford cars, and overcome a problem that many public-transport users in big cities face: a long walk to and from the station. Mr Wang says one of their attractions is that, unlike electric cars, the government has not promoted them. They represent an innovative, free-market approach to a blue-collar problem. The downside is that city authorities in Beijing and elsewhere are cracking down on them and even considering bans, because they see them as a nuisance for cars and pedestrians."

Og for å virkelig gni det inn avsluttes dette spesialbilaget med artikkelen "Heading for the twilight -When oil is no longer in demand". der the Economist gir noen eksempler på at både lokalsamfunn og næringslivssektorer allerede er blitt endret av den utviklingen vi er inne i. Men de minner også om at denne omstillingen vil ta tid, og gå i rykk og napp, Vi har neppe sett det siste oljeprissjokket i historien og kanskje ikke den siste krigen om kontroll over oljeressursene heller. Og de minner om at det ikke er regjeringer og politikere alene som avgjør hvor fort endringene vil komme. Fordi man ikke kan vedta nye miljøteknologier og -tjenester og er teknologiutvikling, innovasjon og nye forretningsmodeller drevet av næringslivet enda viktigere:

"Governments paved roads, put up traffic signs and introduced legislation that allowed the motor car to establish itself. Yet it was the allure of the Model T for millions of consumers that finally drove the horse off the road."