Byvekstavtaler

Vi kommer til høre mye om "byvekstavtaler" i årene som kommer. Dette er et nytt verktøy som vil bli helt sentralt når staten og de største byene skal legge til rette for å bygge flere boliger, løse trafikkproblemer, bedre miljøet og utnytte arealene bedre.

Politikere får kritikk når vi investerer milliarder i nye samferdselsprosjekter, men ikke gjør nok for å utnytte de nye kollektivknutepunktene godt nok til boligbygging og næringsutvikling. Fordi det er ganske stor befolkningsvekst i Norge, særlig i de store byene, betyr manglende samarbeid om å utnytte denne infrastrukturen at mer vekst kommer på steder der det er dårligere lagt til rette for vekst.

Aftenposten hadde en fin artikkel for noen dager siden om hvordan de nye byvekstavtalene skal virke, og skrev blant annet:

" Vi ønsker å se transport og arealdelen i sammenheng, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Derfor blir det nå etablert egne byvekstavtaler. Disse erstatter de tidligere bymiljøavtalene i regi av samferdselsdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementets byutviklingsavtaler. Det nye avtaleverket gjelder i første omgang de fire største byene i landet. Kommuner og fylkeskommuner som inngår slike avtaler forplikter seg til å bygge boliger i nærheten av kollektivknutepunkt, slik at flere bruker kollektivt, sykkel og gange. Til gjengjeld vil disse byene få midler fra staten til finansiering av kollektiv infrastruktur. (...) – Det er ikke akseptabelt at det skal brukes milliarder på investering på bane, hvis det ikke bygges boliger rundt kollektivknutepunktene. Nå kan de ulike aktørene sitte rundt samme bord og bli enig om rammene, fremdrift og prosess. Dermed vil vi også få en raskere planprosess, sier Jan Tore Sanner."

På Kommunal og moderniseringsdepartementets nettsider kan en lese mer om hvordan dette nye avtalevirkemidlet skal få staten, kommuner og fylker til å forplikte seg til å løse noen av de viktigste utfordringene vi har:

"Avtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Både stat, fylkeskommuner og kommuner forplikter seg til å bidra med finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger. Byvekstavtalene vil bestå av et stort omfang av tiltak og midler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealplaner, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen")."

Hvor er det så disse avtalene skal forhandles frem? I første omgang tar regjeringen sikte på å inngå byvekstavtaler for Stavangerområdet/Nord-Jæren og Bergensområdet. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet vil det først bli byvekstavtaler ved reforhandling av bymiljøavtalen. For de neste fem byene på listen vil det vurderes byvekstavtale på bakgrunn av erfaring med de fire største byene. Noen ganger sier politikere at vi gjerne skulle løst et problem på en beder måte eller brukt ressursene bedre, men mangler verktøy i verktøykassen som gjør at vi klarer å få det til. Her har det kommet et viktig nytt verktøy som kan og skal brukes til å oppnå helt konkrete forbedringer.