tirsdag 6. desember 2016

Norsk skole klatrer på Pisa-undersøkelsen

Dagens Næringsliv om Pisa 2015
I går blogget jeg om TIMSS-undersøkelsene som er en stor internasjonal undersøkelsen som måler elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Den viste at norsk skole har hatt god fremgang. I dag ble resultatene av den enda mer kjente Pisa-undersøkelsen lagt frem. Og også her har norske elever gjort det bedre enn forrige gang det ble målt. I Dagens Næringsliv kan vi lese følgende gladnyhet:

"I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige undersøkelse fra 2012. Det er blitt flere elever på høyt nivå i matematikk, og færre på lavt nivå de siste årene. Ifølge Pisa har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent til 17 prosent i 2015."

Undersøkelsen viser at Norge for første gang ligger over OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Både Pisa-undersøkelsen og TIMSS viser norsk skole er på rett vei. Og aller best gjør 15-åringene det i lesing, der Norge ligger i nær toppen i hele OECD. Kunnskapsdepartementet peker i sin omtale av resultatene på at det selvsagt er svært gledelig at norske elever er blant de beste, men at vi må ta tak i bekymringsfullt store kjønnsforskjeller når det gjelder leseferdigheter:

"De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD. – Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent. – Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår."

Pisa-underøskelsen viser at Norge, sammen med Island og Finland, er de landene i OECD der det er minst forskjeller mellom skolene når det gjelder prestasjoner, mens det er stor variasjon innenfor den enkelte skole. Et typisk norsk klasserom har elever på alle nivåer. Og noe av det mest gledelig i disse nye undersøkelsene er at de viser at det er blitt mer ro og orden i skolen enn det var for ti år siden. Kunnskapsdepartementet skriver:

"Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte hele 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, og i 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent. – Dette er en gledelig utvikling, særlig når vi vet at det er en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, sier Nilssen. – PISA-undersøkelsen viser at mye går bra i norsk skole. Regjeringen vil fortsette satsingen på et godt læringsmiljø, og på å styrke de grunnleggende ferdighetene i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen."

Som med TIMSS-undersøkelsen er Pisa 2015 noe langt mer enn en tilfeldig enkeltundersøkelse. Det handler om et internasjonalt samarbeid der man er opptatt av å finne sammenhenger mellom innsats og resultater. En grundig gjennomgang av de norske resultatene finnes i boken "Stø kurs - Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015", en bok på over 200 sider skrevet av flere skoleforskere og redigert av Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen. 

Også internasjonalt får Pisa-undersøkelsen stor oppmerksomhet, kanskje aller mest i de landene der resultatene ikke er så gode som en hadde håpet. Selveste New York Times har også skrevet om Pisa 2015 i dag, i artikkelen "What America can learn from smart schools in other countries" for å peke på at denne type internasjonale sammenligninger har stor verdi når man skal finne ut sammenhengen mellom innsats og resultater, og deretter lage strategier for å bli bedre. Selv om Pisa-undersøkelsen ikke måler alt som er viktig, er det slett ikke slik at den måler uviktige ting, slike enkelte hevder i den norske skoledebatten. New York Times er veldig tydelig på dette, og skriver:

"Every three years, half a million 15­-year­olds in 69 countries take a two­hour test designed to gauge their ability to think. Unlike other exams, the PISA, as it is known, does not assess what teenagers have memorized. Instead, it asks them to solve problems they haven’t seen before, to identify patterns that are not obvious and to make compelling written arguments. It tests the skills, in other words, that machines have not yet mastered. The latest results, released Tuesday morning, reveal the United States to be treading water in the middle of the pool."

Og New York Times skriver også litt om hva som ser ut til å gi bedre resultater, og hva som ikke ser ut til å virke:

"Here’s what the models show: Generally speaking, the smartest countries tend to be those that have acted to make teaching more prestigious and selective; directed more resources to their neediest children; enrolled most children in high­quality preschools; helped schools establish cultures of constant improvement; and applied rigorous, consistent standards across all classrooms. (...) Some of the other reforms Americans have attempted nationwide in past years, including smaller class sizes and an upgrade of classroom technology, do not appear on the list of things that work. In fact, there is some evidence that both policies can have a negative impact on learning."