mandag 5. desember 2016

Fremgang for norske elever i TIMSS

I forrige uke fikk vi presentert resultatene av TIMSS-undersøkelsen. TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study og er en stor internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4/5 og 8/9 trinn. Den pleier å få stor medieoppmerksomhet både i Norge og i andre land.

630 000 elever i 59 land har deltatt og i Norge er det 140 skoler på barnetrinnet og 144 skoler på ungdomstrinnet som har deltatt. Norge klarer seg godt, særlig på barnetrinnet, i følge denne undersøkelsen. I et informativt sammendrag av de norske resultatene i TIMSS-undersøkelsen kan vi lese at:

Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. De skårer høyere enn jevnaldrende elever i de andre nordiske landene og plasserer seg blant de beste i Europa. På 9. trinn kan norske elevers matematikkprestasjoner karakteriseres som middels gode, i et europeisk perspektiv (se flere detaljer i vedlegg 1 og 2). Det er særlig svake prestasjoner i emneområdet algebra som her trekker gjennomsnittsskåren ned. Både på 5. og 9. trinn viser norske elever at de har meget høy kompetanse innenfor emneområdet statistikk. I Norge er det ingen kjønnsforskjeller i matematikk på de aktuelle trinnene. Trend for Norge, basert på resultater fra 4. og 8.trinn, viser ingen endring fra 2011 til 2015 for 4. trinn, men elevene på 8. trinn har hatt en framgang i matematikk i denne perioden.

Det er også interessant å se hvordan utviklingen har vært over tid. Norge har deltatt i denne undersøkelsen siden 1995, så vi har et etter hvert fått et godt bilde at hvordan elevenes kunnskapsnivå har utviklet seg. I sammendraget står det:

"Som det fremgår var det en kraftig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i perioden 1995 til 2003. Etter det har prestasjonsnivået steget jevnt og forholdsvis mye fram til 2011, og ser nå ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn i 1995. I den siste fireårsperioden, 2011 – 2015, er det ingen endring i skår på 4. trinn. Figur 4 viser at det var en sterk tilbakegang i norske 8. trinns- elevers prestasjoner i perioden 1995 til 2003. De norske elevene har siden 2003 hatt en jevn framgang i prestasjoner. Norske elevers prestasjoner i matematikk på 8.trinn er høyere i 2015 enn i resultatene fra forrige TIMSS studie."

Elevenes prestasjoner i naturfag følger omtrent samme utvikling over tid som prestasjonene i matematikk. Også her har det vært en fremgang i prestasjonene i barneskolen, men vi har ikke hatt en tilsvarende forbedring når det gjelder naturfag i ungdomsskolen.

Vi fikk også presentert undersøkelsen TIMSS Advanced 2015 i forrige uke. Dette er en undersøkelse der ni land deltar og som måler prestasjonene til de elevene som spesialiserer seg på høyeste nivå i matematikk og fysikk i siste år på videregående skole. Fordi det er svært forskjellig hvor mange elever i den ulike landene som velger full fordypning i matematikk og fysikk, er undersøkelsen også opptatt av hvor stor andel som velger realfag på det høyeste nivået. I Norge er det en utfordring at det er få som velger full fordypning i matematikk og fysikk i videregående skole. I Utdanningsdirektoratets oppsummering kan vi lese at:

"Med tanke på fremtidig rekrutering til realfag, er det en utfordring for Norge at så få elever velger full fordypning i matematikk og fysikk. Kun 13 prosent guttene og 8 prosent av jentene valgte full fordypning i matematikk i 2015. Rekrutteringen til fysikk er enda svakere, spesielt blant jenter. Kun 4 prosent av jentene og 9 prosent av guttene av det totale årskullet på Vg3 valgte fysikk i 2015."

Når det gjelder resultatene i denne undersøkelsen har Utdanningsdirektoratet laget et tilsvarende informativt sammendrag av TIMSS Advanced. Her kan vi lese at Norge hevder seg svært godt i fysikk, men at dette kan være påvirket av at det er en såpass lav andel som har valgt full fordyping i fysikk i Norge:

"Det fremgår av figuren at Norge befinner seg blant de høyest-presterende landene som deltar i TIMSS Advanced (507 poeng). Kun Slovenia har høyere skår enn Norge. Sverige skårer om lag 50 poeng lavere enn Norge, men har til gjengjeld betydelig høyere dekningsgrad. Norges dekningsgrad er 6,5 %, mens Sveriges dekningsgrad er 14,3 %."

Når det gjelder matematikk er Norge mer midt på treet blant de ni landene som deltok i undersøkelsen. Resultatene i Norge er svakere enn resultatene i Libanon, Russland, USA og Portugal, men høyere enn resultatene i Sverige og Italia. Frankrike og Slovenia har resultater som er er omtrent som Norges.

Så er det også viktig å huske på at TIMSS ikke er bare er en mer eller mindre tilfeldig undersøkelse som sammenligner resultatene for en prøve, men del av et større forskningssamarbeid for å avdekke sammenhenger mellom innholdet i undervisningen, lærernes kompetanse og andre tiltak i skolen og de resultatene elevene oppnår. For for de spesielt interesserte er det mulig å gå dypere inn i disse sammenhengene ved å lese boken "Et skritt fram og et tilbake" der tre norske skoleforskere analyserer resultatene i TIMSS Advanced og går igjennom innholdet i fagene, elevenes prestasjoner på ulike delområder, lærernes kompetanse og elevenes forhold til lærerne.