Krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser

DN om det nye kravet om lærlinger

Fra nyttår vil det være krav om at bedrifter som skal utføre oppdrag for stat og kommune må ha lærlinger i bedriften. Dette er en del av det nye regelverket som gjelder for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2017. På nettsidene til Kunnskapsdepartementet kan man i dag lese om hvilke type anskaffelser som omfattes av de nye kravene om å ha lærlinger:

Fra nyttår krever offentlige myndigheter at bedrifter har lærlinger for å kunne vinne offentlige oppdrag. Kravet gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser. Det er for eksempel bygg- og anleggsbransjen, og forskjellige servicebransjer som tilbyr tjenester innen hotell, konferanse, renhold og kantine.

Dette er et godt eksempel på hvordan offentlige virksomheter kan bruke sin innkjøpsmakt til å løfte kompetansen i de aktuelle bransjene og samtidig sørge for at det ikke er slik at de bedriftene som tar dette samfunnsansvaret ikke kommer dårligere ut enn andre bedrifter. Da må det ikke være slik at dette kravet fører til masse ekstra byråkrati ved små anskaffelser, men er et krav som skal gjelder for anskaffelser som uansett er så store at det er knyttet en god de formelle krav til anskaffelsesprosessen. Kunnskapsdepartemetnet skriver:

"Med det nye regelverket skal statlige myndigheter kreve bruk av lærlinger for kontrakter verdt minst 1,1 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder. Fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal kreve bruk av lærlinger for kontrakter med en verdi på minst 1,75 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder."

Hvert år er et slik at det er omkring 8 - 9000 flere elever som ønsker seg en lærlingeplass enn de som får det. Samtidig vet vi at det er et økende behov for ansatte ansatte med fagopplæring i mange bransjer. Når offentlige virksomheter stiller krav om bruk av lærlinger i bedriftene som skal levere til stat og kommune er det grunn til å tro at det vil fungere som et positivt virkemiddel som gjør det mer lønnsomt for bedrifter å ha lærlinger.

Så vil sikkert noen spørre om vi ikke risikerer at dette virker konkurransevridende til fordel for norske bedrifter og på bekostning av utenlandske bedrifter som forsøker å få oppdrag i Norge. Svaret er - nei, dette vil tvert imot gi større grad av likebehandling mellom norske og utenlandske bedrifter fordi utenlandske servicebedrifter eller byggvirksomheter som ønsker å levere til offentlig sektor i Norge vil ha akkurat de samme mulighetene og møte akkurat de samme kravene som norske bedrifter, inkludert krav om bruk av lærlinger. Dagens Næringsliv omtaler dette i et fint oppslag om saken i dag, og skriver:

"Kravet vil også gjelde for utenlandske bedrifter som søker på anbudskonkurranser i Norge. De må godkjennes som lærebedrift i Norge og ha norske lærlinger, eller ha med lærlinger eller praksiselever fra tilsvarende opplæringsordning i hjemlandet."

Selve forskriften om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter kan leses her.