fredag 2. desember 2016

Om digital agenda og post-agenda

Stortingets dagsordens sak 3 og 4 på tirsdag denne uken
Tirsdag denne uken behandlet Stortinget regjeringens stortingsmelding om Norges digitale agenda, en melding som beskriver hovedretningen og viktige prinsipper for digitalisering i offentlig sektor, om digital tilrettelegging for økt vekst, produktivitet og deltagelse i samfunnet generelt og om vår fysiske digitale infrastruktur i form av blant annet mobilnett og bredbånd.

Jeg blogget om innholdet i Digital agenda for Norge her da vi la den frem i april i år. Stortinget har jobbet med saken siden da og hatt både komitehøring og seminarer i regi av komiteen. De gjennomførte tirsdag en bra debatt som viste at det er bred tilslutning til det regjeringen gjør på dette området. Og det er særlig grunn til å takke Transport- og kommunikasjonskomiteen generelt og saksordfører Torill Eidsheim spesielt for den jobben som er gjort for å løfte disse temaene og sørge for den nødvendige diskusjonen og avklaringene i Stortinget. Møtereferatet fra Stortinget er her.

Så er det jo, særlig fordi meldingen om postsektoren ble behandlet i Stortingets plenum samme dag av samme komité, litt fristende å sammenligne tiden og oppmerksomheten som ble brukt på de to sakene. Debatten om Digital agenda tok 57 minutter, det var syv innlegg fra stortingsrepresentanter og to statsråder var på talerstolen. Til Jan Tore Sanners innlegg var det seks replikker. Til sammenligning ble det på debatten om Posten brukt en time og 31 minutter, det var 20 innlegg fra stortingsrepresentanter. Det var en statsråd, samferdselsministeren, men han var på talerstolen tre ganger i løpet av debatten for å holde innlegg og svarte i tillegg på seks replikker. Arbeiderpartiet utmerket seg ved å holde hele ni innlegg om Postens fremtid, mens samme parti hadde to innlegg om vår digitale fremtid.

Nå skal man være forsiktig med å lese alt for mye om en saks betydning ut av hvor mye tid man bruker på debatten om den, blant annet fordi det er mer enighet om noen saker enn om andre. Det er også slik at når dagsorden er full og mange saker skal behandles samtidig, så prioriterer man sakene det er mest uenighet om medieoppmerksomhet om. Men det er likevel grunn til å mene at den digitale omstillingen vi er inne i nå, der vi vil oppleve en stor omstilling i en rekke bransjer og samfunnsområder, vil kreve betydelig mer plass i den politiske debatten i årene som kommer.

Så kan man jo også minne om at stor interesse for en stortingsmelding om posten nettopp skyldes at konsekvensene av digitaliseringen er svært merkbare der fordi vi foretrekker å bruke epost og andre digitale kommunikasjonskanaler fremfor papirpost. Vi leser også stadig mer nettaviser fremfor papiraviser. Og på denne måten blir stadig flere av de vanlige politiske debattene, i stadig flere sektorer, omgjort til en slags digitaliseringsdebatter. På grunn av en teknologisk utvikling omtrent alle etter hver er en del av.