Ny straffelov gjelder fra i dag

Det er flere gode eksempler på at politiske prosesser kan ta lengre tid enn man trodd var mulig, men de siste årene tror jeg det har vært få eksempler på så dårlig reklame for politisk gjennomføringsevne og -kraft som innføringen av den nye straffeloven som Stortinget vedtok i 2005.

Den gamle straffeloven er fra 1902 og har vært moden for utskiftning lenge (jeg blogget for eksempel om en høyesterettsdom i 2012 som tok for seg det problematiske møtet mellom en straffelov fra 1902 og ting som skjer på internett). Men det å faktisk få innført en lov som er vedtatt i Stortinget viste seg å være vanskeligere enn man skulle tro. På slutten av den rødgrønne regjeringsperioden sa de at den først ville komme i 2018

Men i dag, 1. oktober 2015, er den nye straffeloven på plass. Det er ti år og fire måneder etter at den først ble vedtatt og Stortinget har vært nødt til å gjøre flere lovendringer parallelt i ny og gammel straffelov i årene som har gått, men fra nå er det 2005-loven som gjelder. Hvilke nye bestemmelser som gjelder fra i dag kan man lese om på Lovdata. Her står det om viktige endringer, her står det om straffereaksjoner og loven i sin helhet kan man lese her.

Hva var det så som gjorde det mulig å fremskynde ikrafttredelsen såpass mye sammenlignet med det som var planen i forrige regjeringsperiode?  Det enkle svaret er at det i den opprinnelige planen var meningen at en helt ny IKT-plattform skulle utvikles og innføres i politiet først, mens dagens regjering og justisminister besluttet at ting skulle skje i motsatt rekkefølge. Først tilpasninger i eksisterende ikt-systemer for å gjøre det mulig å ta i bruk den nye straffeloven. Deretter utvikling av en ny plattform.

Og her må det også legges til at politiets egen IKT-strategi også har blitt revurdert underveis og vil komme som en mer trinnvis innføring av nye systemer. Det er mye og komplisert it i politiet, og ting skal henge sammen, men det er ikke nødvendigvis lurt å gjøre alt på en gang. Der man i stedet for å ha et gigantprosjekt som het "Merverdiprogrammet" vil moderniseringen av ikt-systemene foregå trinnvis i en rekke mindre prosjekter. Jeg vil tro at også erfaringene med innføring av ny straffelov har bidratt til denne erkjennelsen av at i en verden der både teknologi og politikk kan endre seg, så må man også ha en smidig tilnærming til hvordan verktøy og it-plattformer som skal understøtte arbeidet må utvikles og endres.