Mindre skattesvikt enn fryktet

Når det skjer raske endringer på et samfunnsområde er ikke alltid enkelt å lage presise prognoser for den videre utviklingen. Det vet alle som i disse dager lager et budsjett for bedriften sin og opplever usikkerhet om markedsutviklingen. Og det vet i aller høyeste grad også de som lager et statsbudsjett for neste år der det er flere ting det er usikkerhet om, særlig på grunn av usikkerhet i økonomien og på grunn av en usikker internasjonal situasjon.

Slik er det når det gjelder antall asylsøkere som kommer til Norge, som har økt kraftig de siste ukene. Noe som gjør at Aftenposten plutselig gir inntrykk av at de vet svaret på hvor mange asylsøkere som kommer i 2016 allerede nå, og i hvert fall kritiserer regjeringen for å ikke komme med et godt nok svar i forslaget til statsbudsjett. Men heller ikke Aftenposten tør komme med noen egen prognose. Selv er jeg sikker på at en prognose for 2016 på det området med stor sannsynlighet er feil enten den er lagete i august eller november i år.Vi er nødt til å følge utviklingen og justere kursen etter hvert som situasjonen endrer seg, noe som kan skje brått..

Men dette skulle ikke handle om flyktninger, men om et annet område der det har vært vanskelig å spå, og der det har haglet med påstander om at regjeringen ikke har fanget opp den negative utviklingen. Det gjelder skatteinntektene til norske kommuner. Her viste det seg ganske raskt at prognosene i statsbudsjettet for 2015, som ble lagt frem i oktober 2014, var for optimistiske. Etter hvert som oljeprisen falt og bedrifter måtte redusere aktiviteten, falt skatteinntekene utover våren. Ja, de falt så mye at det var en viktig medvirkende grunn til at kommunene fikk 1,1 milliarder kroner ekstra i det reviderte budsjettet som ble lagt frem av regjeringen i mai og vedtatt i Stortinget i juni. Men Trygve Slagsvold Vedum var likevel ikke fornøyd og erklærte at situasjonen er enda dårligere og at kommunene fikk alt for lite penger.

Så viser det seg også her at det er vanskelig å lage gode prognoser, selv når man er midt inne det året budsjettet er laget for. Nå har Statistisk Sentralbyrå lagt frem tall for skatteinngangen for de tre første kvartalene, det vil si til og med september 2015, og det ser ut som den varslede nedgangen i skatteinntekter ikke blir større enn regjeringens anslag i revidert budsjett, slik Trygve Slagsvold Vedum spådde, men en god del mindre enn prognosen fra mai. Kommunal Rapport har studert tallene som kom på fredag og skriver følgende:

"Statistisk sentralbyrå la i dag, fredag, fram tallene for den nest siste store skattemåneden i år, september. De viser at kommunene fikk en vekst i inntektene på 6,9 prosent i denne måneden isolert. Det er bedre enn hva kommunene selv opprinnelig budsjetterte med, og dermed minker den ventede skattesvikten for fjerde måned på rad. Samlet så langt i år har kommunenes skatteinntekter økt med 5,2 prosent. Om kommunene har fulgt retningslinjene i statsbudsjettet for 2015, vil de ha budsjettert med en skattevekst på drøyt 5,6 prosent. Holder skatteveksten seg ut året, blir inntektene 540 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjettert. Det er likevel 800 millioner kroner mer enn regjeringen har anslått i 2016-budsjettet som ble lagt fram sist uke."

Det at skattesvikten minker for fjerde måned på rad er jo gode nyheter, særlig hvis dette viser seg å være en trend som holder seg videre. Det er i så fall et tegn på at nedgangen i økonomien er i ferd med å flate ut. Men dette er også en viktig illustrasjon av hvor viktig der er å opprettholde den handlefriheten vi har opparbeidet oss gjennom å spare store deler av oljeinntektene våre slik at vi kan bruke litt ekstra når situasjonen krever det. Og som jeg blogget om for noen dager siden er det nettopp en slik satsing på økt aktivitet og sysselsetting som gjøres i statsbudsjettet for 2016, uten at det er slått hull på den norske sparegrisen av den grunn.