onsdag 21. oktober 2015

Kampen mot private barnehager

De rødgrønne partiene har veldig mye å takke de private barnehagene for. Uten private virksomheters utbygging og drift ville aldri et av de største prestisjeprosjektene under forrige regjering vært mulig. Sunnmørsposten beskrev det slik på lederplass da målsettingen om full barnehagedekning var i ferd med å bli nådd i 2010:

"Uten hjelp av private barnehageutbyggere hadde aldri SV-leder og barneminister Kristin Halvorsen greid å oppfylle valgløftet om full barnehagedekning. Selv om målet ble nådd noen år senere enn det hun lovte, så har nå de fleste kommuner bortimot full barnehagedekning. Over halvparten av de nye barnehagene er bygd av private utbyggere."

Og på et tidspunkt i 2011, etter å ha trukket tilbake et forslag om å forby uttak av utbytte for eiere av private barnehager, gikk hun langt i å erkjenne den avgjørende innsatsen private utbyggere har bidratt med:

"Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, og noen har investert private penger. Da ville det være urimelig å ikke tillate utbytte. Men reglene er lagt opp slik at ingen skal fly høyt på dette."

Når det nå er etablert et nytt rødgrønt byråd i Oslo med AP, MDG og SV, med parlamentarisk støtte fra Rødt, har tydeligvis denne viktige erkjennelsen fordampet helt. Nå snakkes det ikke om mange timers innsats uten lønn eller om private penger som er blitt investert, men om "velferdsprofitører" I stedet for å bruke det normalt begrepet privat virksomhet har Rødt fått blant annet NRK til å begynne å omtale det som "kommersielle" virksomheter. De skal kanskje begynne på samme måte med andre deler av privat sektor? Hva med kommersielle frisører, kommersielle kaffebarer og kommersielle rørleggere?

Det viktigste her er imidlertid å ha et realistisk bilde av hva vi ville gått glipp av og kommer til å gå glipp av uten det private bidraget i barnehagesektoren. Hvor stort er det egentlig blitt? Og hva vil kunne forsvinne hvis man bevisst lager så dårlige rammebetingelser for de private virksomhetene at de ikke lenger kan drive forsvarlig? Her er det jo ikke snakk om å la noen berike seg ved å ha et sugerør ned i offentlige budsjetter som andre ikke har, men om å likebehandle kommunale og private tilbydere og om å kunne benytte seg av kompetanse og investeringer fra private for å nå viktige samfunnsmessige mål. For å sikre nettopp dette er det helt nylig fastsatt nye regler for finansiering av private barnehager, i tråd med det kommunene har ønsket seg

En god oversikt over antall offentlige og private barnehager, antall barn i barnehagene og antall ansatte i barnehagene, fordelt på de ulike fylkene, finner vi på Statistisk Sentralbyrås nettsider. Der ser vi at det i 2014 var 6205 barnehager i Norge, med 286 400 barn og 93 800 ansatte. 3312 av barnehagene er private og 2893 er offentlige, noe som betyr at 53 prosent av barnehagene i Norge i dag er private. 

Når det gjelder de 286 414 barnehagebarna i Norge gikk 147 729 barn i offentlig barnehager og 138 668 i private barnehager i 2014. Et raskt blikk på disse tallene forteller at det ikke er slik at private barnehager er mest opptatt av stordriftsfordeler og derfor er større. Gjennomsnittsstørrelsen på de private barnehagene er lavere enn de offentlige barnehagene. Og leter man rundt i statistikkbanken til SSB på kommunetall og fylkestall vil man se at det å ha en høy andel private barnehager ikke er et Oslo-fenomen eller et storbyfenomen. Private barnehager finnes over hele landet og i alle typer kommuner, men fylkene med en klart høyere andel barn i private barnehager er Østfold, Buskerud, Aust Agder, Vest Agder og Hordaland.

Situasjonen er med andre ord slik at det rødgrønne flertallet i Oslo har gått til ideologisk krig mot de virksomhetene og de løsningene som alle for noen år siden var enige om at leverte full barnehagedekning i Norge. Det kommer til å gå ut over både mangfold og kvalitet, og gjør det vanskeligere å sørge for en videre kapasitetsøkning som holder følge med den høye befolkningsveksten i Oslo. Det vil også gjøre det vanskeligere å møte behovet for flere barnehageplasser som kommer som et resultat av flyktningetilstrømningen. Men det synliggjør i hvert fall at de rødgrønne i Oslo nå er mer opptatt av å stanse private virksomheter enn av å forbedre barnehagetilbudet.