Forbedret lederlønnssystem i staten

I dag ga Aftenposten støtte på lederplass til endringene vi gjør i statens lederlønnsystem, under overskriften "Fornuftige endringer i statlige lederlønninger". I går ga VG støtte til de samme endringene i sin lederartikkel "Lønn som fortjent". Og i går skrev faktisk også Dagbladet en lederartikkel, "Færre fallskjermer i staten", som ga klar støtte til i hver fall et av de viktigste tiltakene. Jeg tror det tilhører sjeldenhetene at alle de tre store avisene skriver lederartikler om samme politiske sak og med så klar støtte.

Hva er det så dette handler om? Her kan jo Komunal- og moderniseringsdepartementets egen nettside om statens lederlønnsystem være et greit sted å begynne:

"Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Ordningen kopler statlige topplederes resultater og lønn tettere sammen, og legger til rette for økt mobilitet i topplederstillingene. Lederlønnssystemet er også et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige ledere. Ikke alle topplederstillinger i staten er plassert i systemet. Stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres. Det er ca. 300 toppledere som er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere."

Et statlig lederlønnssystem skal oppnå flere ting på en gang. Det skal bidra til at staten rekrutterer og beholder kvalifiserte og kompetente folk til krevende lederjobber. Det må være konkurransedyktige lønnsvilkår, men det kan ikke være være slik at staten tar ledelsen i lønnsutviklingen i samfunnet. Det bør være en sammenheng mellom oppnådde resultater og lønn. Og det må være slik at ledere i det offentlige må være forberedt på å gå av hvis resultatene er langt svakere enn det som var forutsatt. Det krever naturligvis et visst sikkerhetsnett, men dette kan ikke være helt annerledes enn i samfunnet ellers.

Statens lederlønnssystem har tidligere fått kritikk for svakheter og mangler på alle disse områdene, og kanskje særlig for gunstige ordninger når man går ut av en topplederjobb. Dagbladets lederartikkel beskriver de endringene vi gjør når det gjelder etterlønn og retrettstillinger slik:

"Sanner foreslår nå at det ikke lenger skal være en hovedregel at ledere får retrettstillinger og beholder lønna, samt at etterlønna kuttes fra to år til seks måneder. Hvis ny jobb tilbys på samme lønnsnivå kuttes etterlønnen, men tidligere ledere skal ikke automatisk sikres stilling i staten. Dette er fornuftige innstramminger. Det finnes selvfølgelig tilfeller hvor det kan være fornuftig å tilby bedre betingelser. Spesielt kan det være nødvendig der ledere nærmer seg pensjonsalder. Dette er det heldigvis åpning for å vurdere i hvert enkelt tilfelle. Denne fleksibiliteten må imidlertid følges nøye, slik at ikke «unntakene» blir så mange at de i realiteten blir regelen."

For en enda mer helhetlig fremstilling av endringene som gjøres i det statlige lederlønnsystemet, både når det gjelder muligheter for å belønne resultatoppnåelse og når det gjelder innstramming i bruk av etterlønn og retrettstillinger kan man lese mer her på departementets nettsider om Statens lederlønnssystem. Selve de nye retningslinjene kan leses her i PDF-format. 

Nå er det selvfølgelig slik at et lønnsystem for ledere ikke fungerer i et vakuum, men må være en del av en større helhet. Verken ledere eller medarbeidere motiveres av lønn alene, det handler om flere rammevilkår som må være på plass for å kunne være en god leder. En totalpakke der både faglige utfordringer, lederutfordringer, samspillet med andre deler av staten, i og utenfor egen sektor, og ikke minst samfunnsoppdraget man er satt til å ivareta i demokratiet vårt, bidrar til å motivere til innsats. Et viktig bidrag til å forbedre denne helheten heter Program for bedre styring og ledelse i staten. Ved å klikke på lenken kan man lese mer om dette programmet og lede om hvordan endringene i lederlønnsystemet henger sammen med de forbedringene det ellers er viktig å få til.