onsdag 14. oktober 2015

Nei, det er ikke slått hull i sparegrisen

Noen kommentatorer har i sin kritikk av regjeringens forslag til statsbudsjett gitt inntrykk av at det nå "slås hull i sparegrisen", i den forstand at tas mer penger ut av det norske oljefondet enn det puttes inn. Nå er det viktig å være opptatt av at veksten i den offentlige pengebruken ikke må bli for sterk og at engangstiltakene i den særskilte tiltakspakken som skal skape sysselsetting i en tid med nedgang i oljebransjen trappes ned igjen når økonomien tar seg opp. Men det er helt galt å si at vi tar penger ut av oljefondet. Det vil fortsette å vokse med hundrevis av milliarder kroner også i 2016.

En god beskrivelse av dette finnes i både tekst og tabeller i Statsbudsjettets Gul bok, i kapittel 2,1, der det står følgende om oljepengebruken og pensjonsfondet:

"Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 205,9 mrd. kroner i 2016. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2016 anslås til 7 659 mrd. kroner. Av dette er 7 449 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 210 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 424 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 7 025 mrd. kroner ved utgangen av 2015."

Det helt sentrale i denne teksten er at den minner oss om at "sparegrisen", det vil si oljefondet, ikke bare består av oljeinntekter som puttes inn på toppen og statsbudsjettpenger som tas ut på bunnen men at disse over 7500 milliardene som er oppspart over tid også er investert i lønnsomme bedrifter, aksjer, eiendommer og bankinnskudd, som skaper store nye inntekter for fondet.

I denne teksten og tilhørende tabell i gul bok kan vi også lese to vesentlige opplysninger som tilbakeviser påstanden om at oljefondet blir tappet. For det første er det slik at investeringene oljefondet har gjort gir staten inntekter i form av utbytte og renter som er er beregnet til å bli 209,6 milliarder kroner i 2016, noe som er litt mer enn kontantstrømmen til staten fra oljevirksomheten, Eller for å si det på en annen måte: Vi tjener enda mer på oljefondet enn på oljevirksomheten i 2016.

Det andre vi kan lese her er at selve markedsverdien av utenlandsdelen av statens pensjonsfond, det vi gjerne kaller oljefondet, anslås å øke med 424 milliarder kroner i 2016. Det gir ikke mye mening å påstå at det er hull i en sparegris som vokser med 424 milliarder.

Et tredje poeng er at vi er godt innenfor handlingsregelen med den pengebruken som er foreslått i statsbudsjettet. I gul bok omtales også det:

"Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 194 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter anslås 87 mrd. kroner lavere enn banen for forventet fondsavkastning (4-prosentbanen)."

Her er det også viktig å minne om bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet ikke bare skal holde seg innenfor det som er forventet avkastning i fondet (87 milliarder kroner lavere enn handlingsregelen i 2016), men også bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten og den langsiktige vekstevnen i økonomien. Det vil si formål som investeringer i infrastruktur, forskning, utdanning og vestfremmende skattelettelser. Dette er områder som er prioritert i budsjettet.

Et siste poeng. Hvis det virkelig var slik at vi brukte mer penger enn det som er forsvarlig og tømte sparegrisen så ville landets ledende makroøkonomer reise seg opp og protestere. Det har de ikke gjort. Da Dagens Næringsliv ba 14 ledende makroøkonomer kommentere og gi terningkast til statsbudsjettet var det seks som ga terningkast 5 og seks som ga terningkast 4, og jevnt over kommenterer de at budsjettet er godt tilpasset de store utfordringene vi har. Bare LOs sjeføkonom og Roger Bjørnstad, som sier han ikke liker skattelette, gir , ikke særlig overraskende, terningkast tre.

Summen av disse kommentarene fra makroøkonomene gir slett ikke inntrykk av uansvarlighet, men av et statsbudsjett som er godt tilpasset utfordringene vi står midt opp i. Dette er folk som ikke pleier å holde igjen når de mener noe er galt, så jeg tenker at vi er på trygg grunn. Og en viktig forutsetning er som nevnt at de ekstraordinære tiltakene i tiltakspakken både treffer der de gir rask effekt og raskt kan reverseres. Dette er omtalt slik i statsbudsjettets gul bok, i kapittel 1:

"Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Tiltakene i pakken er midlertidige og innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Pakken er rettet mot områder som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst. Det foreslås en rekke tiltak innenfor vedlikehold og bygg, samt innovasjon og næring."