En god gründerplan

Mandag la næringsminister Monica Mæland og finansminister Siv Jensen frem dokumentet "Gode ideer -fremtidens arbeidsplasser", med undertittelen "Regjeringens gründerplan". Selv sitter jeg i et annet departement og er ikke direkte involvert i utformingen av denne delen av næringspolitikken, som jeg fulgte ganske tett i min forrige jobb, men når jeg leser denne samlede fremstillingen ser jeg at dette arbeidet er i gode hender. En god næringspolitikk er viktig for hele resten av samfunnet. Og det å legge til rette for at vi får flere små vekstbedrifter som lykkes i å både vokse og bli lønnsomme er særlig viktig.

 Så kan man jo spørre om hva det egentlig er staten skal gjøre for bedrifter, ut over å sørge for gode generelle rammebetingelser som hele næringslivet nyter godt av? Som skatter og avgifter på et nivå bedriftene kan leve med og en god transportinfrastruktur som gjør at de kan transportere varene sine til markedet. Man kan jo ikke la regjeringen plukke ut vinnerbedrifter eller putte masse penge inn i enkeltbedrifter når kjennetegnet på en vellykket bedrift er det motsatte: at den tjener penger og betaler skatt av sitt overskudd til staten.

Det er særlig tre ting staten bør gjøre og som denne gründerplanen handler om. For det første er det tiltak som bidrar til å redusere risikoen for gründere og investorer i nystartede vekstbedrifter. I denne tidlige fasen er ikke kapitalbehovet så enormt stort i forhold til det de kan ha behov for senere, men det er ikke noe velfungerende kapitalmarked for slike tidligfaseinvesteringer i såkornfasen fordi risikoen er svært høy sammenlignet med andre ting en investor kan putte pengene sine inn i, og uten nok tidligkapital dør bedriften før den har kommet langt nok til å tjene penger på kundene sine. Folk som jobber med dette snakker om "dødens dal", perioden der man utvikler produktet og jobber med å skaffe sine første kunder, men der det er et stykke frem til de store inntektene.

På side 14 i gründerplanen er det en god oversikt over "Tiltak for tilgang på kapital", det vil si hva som blir gjort av regjeringen for å sikre tidligfasekapital og risikoavlaste gründere. Noe svært viktig etter min mening er den nye pre-såkornordningen som ble bevilget med 40 millioner i 2015 og styrkes med 100 millioner i 2016. Det er en ordning for den aller tidligste fasen, der ideer blir til bedrifter. På listen finner vi også en kraftig styrking av etablerertilskuddene i 2015 og 2016, flere såkornfond, en ytterligere forbedring av SkatteFunn, en styrking av miljøteknologiordningen slik at den nå er på 464 millioner kroner og en styrking av forskningsrådets brukerstyrte forskningsprogram (BIA).

Det andre staten gjør er å bidra til mer kompetansebygging og bedre kunnskapsdeling gjennom tiltak som er listet opp under "Tiltak for bedre tilgang på kompetanse" på side 22 i grunderplanen. Her omtales styrkingen av Forny 2020-programmet, i 2015 og 2016, et program som bidrar med rådgivning og støtte til teknologi- og markedsverifisering for gründere som vil bringe forskningsresultater fra blant annet universiteter og forskningsinstitutter ut i markedet. Det blir også gitt mer støtte til entreprenørskap i utdanningen og tiltak for å sørge for at gründere lettere kommer i kontakt med relevant kompetanse, blant annet gjennom mentorordninger. I tillegg er det lansert et par nye nettverksvirkemidler som kan bli spennende å følge: En satsing på Møteplasser for vekst som skal bygge møteplasser mellom gründere, kapital og kunnskapsmiljøer. Og en satsing på IdeLab, der en løser en grensesprengende utfordring i en sektor ved å ta i bruk teknologi og kunnskap fra en helt annen sektor.

Det tredje staten gjør er å legge til rette for at Norge blir et en mer attraktivt land å etablere seg i og drive bedriften sin i, for både norske og utenlandske gründere. Under overkriften "Tiltak for å gjøre Norge til et mer attraktivt gründerland" er det på side 30 listet opp en del ulike tiltak som vil bidra positivt. Da handler det både om markedsføring av mulighetene i Norge, men også om forenkling og digitalisering av Innovasjon Norges tjenester og "Vekst", et nytt tiltak for å mobilisere til økt gründerskap blant kvinner og personer med flerkulturell bakgrunn.

Så er det viktig å huske på at tiltak som gjør livet enklere for næringslivet generelt også gjør livet enklere for gründere. Regjeringen forenkler anskaffelsesregelverket, arbeider med forenklinger i selskapslovningen, reduserer selskapsskatt og formueskatt, og styrker det nasjonale programmet for leverandørutvikling med 10 millioner kroner. Dette, sammen med alle tiltakene i gründerplanen jeg har nevnt her, er en meget solid pakke som gjør det enda mer attraktivt å etablere bedrift og drive med innovasjon i Norge.