Hva koster det å stenge oljekranen?

Konsekvensene av å stenge ned norsk olje- og gassproduksjon er plutselig blitt satt på dagsorden. Ikke av SV, Rødt eller Miljøpartiet de Grønne, men av statsministeren og regjeringen i TV2s nye dramaserie "Okkupert". Og mens de nye grønne makthaverne i TV-serien gjennomfører en rask nedstengning av norsk oljeproduksjon, og i stedet bygger Thorium-kraftverk, føler talsmannen for virkelighetens MDG grunn til å rykke ut og forklare TV2-seerne at de etter hvert skal stenge, men "ikke bråstenge oljekrana".

Nå skal ikke jeg prøve meg på en analyse av forskjellen på å stenge og å bråstenge olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, men det er uansett en beslutning med svært vidtrekkende konsekvenser for velferdsstaten Norge. Vi merker jo i øyeblikket konsekvensene i arbeidsmarkedet av at oljeprisen har falt en del i det siste og vi vil i årene som kommer merke konsekvensene av lavere oljeproduksjon enn før. Men det å aktivt stenge ned alle felt som er i produksjon på norsk sokkel vil mangedoble denne negative effekten.

Hva vil det så koste å stenge ned norsk oljeproduksjon? Det svaret har to deler. En del handler om de pengene som i dag går til staten, rett inn i statskassen. Det vil si de direkte inntektene staten i dag har i form av skatte- og avgiftsinntekter, inntekter staten har som eier av andeler på norsk sokkel og inntekter som kommer som utbytte gjennom eierskapet i oljeselskapet Statoil. En svært ryddig oversikt over hvor store inntekter det er snakk om finnes i Olje- og energidepartementets faktaoversikt på nettet over norsk olje og gassproduksjon. Der står det om statens inntekter at:

"Skatteinntektene i 2014 var på omtrent 170 milliarder. Statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE var på 113 milliarder kroner. I tillegg til utbytte fra Statoil og avgifter var statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 311,6 milliarder kroner. De totale inntektene fra sektoren utgjorde dermed 27 prosent av statens samlede inntekter."

Skrur vi av oljekranene er det med andre ord 311 milliarder kroner, nesten en tredel av statsbudsjettet, som plutselig blir borte. Til sammenligning bruker staten 32 milliarder på høyere utdanning, 132 milliarder på helseforetakene, 27 milliarder på veier, 21 milliarder på jernbane, 31 milliarder på utviklingshjelp og 15 milliarder på politi og påtalemyndigheten i 2015. Det er med andre ord svært dramatiske konsekvenser vi ville oppleve dersom over 300 milliarder kroner i statsbudsjettet plutselig forsvinner hvert år.

Men dette regnestykket gjelder bare statens del av oljevirksomheten. Den andre delen av svaret handler om oljevirksomheten som næring, det vil si alle arbeidsplassene og alle de aktivitetene som skjer i bedriftene som selv er oljeselskaper eller leverandørbedrifter. Og i tillegg alle de arbeidsplassene og de aktivittene som foregår i bedrifter som ikke selv driver oljevirksomhet, men som leverer ulike varer og tjenester til det oljerelaterte næringslivet i Norge.

Hvor mange arbeidsplasser er det egentlig snakk om? Her tror jeg det beste estimatet er en utredning forskningsinstituttet IRIS i Stavanger har laget for organisasjonen Norsk Olje og Gass, senest i februar 2015 (og som jeg blogget om her). Konklusjonen i denne rapporten er at:

"I 2014 var det rundt 330 000 ansatte i petroleumsrelatert virksomhet, hvorav 186 000 i direkte petroleumsrelaterte virksomheter (operatørselskap og leverandører) og 143 000 i indirekte petroleumsrelaterte virkomheter (leverandører av generelle varer/tjenester som transport, finans osv). Dette tilsvarer nesten 13 % av alle bosatte sysselsatte"

Og det er heller ikke slik at petroleumsvirksomheten bare foregår noen få steder på Vestlandet. Rapporten sier dette om hvilke deler av landet som er sterkest berørt:

"Det finnes direkte petroleumsrelatert virksomhet i alle fylker. Fylkene med absolutt sett flest antall ansatte i direkte petroleumsrelatert virksomhet er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Akershus. (...) Fylkene hvor ansatte i direkte og indirekte petroleumsrelatert virksomhet utgjør høyest andel av bosatte sysselsatte, er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Vest-Agder, Akershus, Aust-Agder, Oslo og Sogn og Fjordane."

Jeg tror derfor at TV2 i sin nye TV-serie, i hvert fall i første episode, kanskje overfokuserer på de negative utenrikspolitiske konsekvensene og sterkt underkommuniserer hvor dramatisk effekten av en brå stans i norsk oljeproduksjon vil ha innenfor Norge, både for velferdssamfunnet vårt og for næringsliv og sysselsetting, En av hovedpersonene i serien har riktignok en del færre gjester i restauranten sin enn tidligere, men jeg er redd effektene vil være betydelig mer dramatiske enn dette om en virksomhet som direkte eller indirekte sysselsetter anslagsvis 250 000 personer (de er den eksportrettede delen trukket fra) plutselig skulle stoppe,

Og for ordens skyld: Jeg argumenterer ikke mot at norsk næringsliv skal ha flere ben å stå på eller mot at vi trenger "et grønt skifte". Tvert imot viser disse to poengene, både det som gjelder skatteinntekter til staten og det som gjelder sysselsettingen i petroleumsrelatert virksomhet, at det er viktig å få til en omstilling når vi er blitt så avhengig av oljevirksomheten. Norsk olje- og gassproduksjon er på vei nedover og vil falle videre i årene som kommer. Men den overgangen vi nå har påbegynt er vanskelig nok. Det er ingen grunn til at vi i tillegg skal pådra oss store ekstra problemer ved å legge ned dominerende deler av vårt høyteknologiske næringsliv og frasi oss inntekter vi er avhengige av for å finansiere utdanning, eldreomsorg, samferdsel og sykehus i Norge.