onsdag 29. april 2015

Veien videre for Moores lov

De som lager datamaskiner har klart å pakke stadig flere transistorer på et stykke silisium, slik at prosessorene, datamaskinens regnesentral, blir stadig raskere. Dette fenomenet, der datakraften dobles omkring annenhvert år er blitt kalt "Moores lov", oppkalt etter Intels grunnlegger Gordon Moore som for 50 år siden beskrev denne utviklingsbanen for første gang.

Fordoblinger annenhvert år innebærer en kraftig eksponentiell vekst som jeg illustrerte med en graf og beskrev slik her på bloggen i 2010;

"Fordi antall transistorer er helt avgjørende for ytelsen til prosessoren i en datamaskin, man kan litt forenklet si at datamaskinene er blitt en million ganger kraftigere siden 1970 og 1000 ganger kraftigere siden 1990. Og veldig mye billigere og lettere. Denne "loven" eller spådommen fremsatt av flere ulike forskere om at antall transistorer det er mulig å plassere på en integrert krets dobles omtrent hver 18 måned, kalles "Moores Lov", etter Intels grunnlegger Gordon Moore. Det er Moores lov som gjør at datamaskiner ikke lenger må løftes inn i store datarom med heisekran, men er inne i mobiltelefoner, netbooks og lesebrett. Uten Moores Lov ingen iPad, Android eller HDTV. Sammen med Metcalfes Lov, Nielsens Lov og Kyders Lov, forklarer Moores Lov hvorfor alt går så fryktelig mye fortere enn før, og er grunnlaget for mye av vår økonomiske vekst og velstand."

For noen dager siden skrev The Economist en interessant artikkel om "The end of Moores lov", som har noen vurderinger av når denne ekstreme veksten i ytelse må ta slutt. En åpenbar begrensning er at det er grenser for hvor små komponenter kan bli. Ingen ting kan lages mindre enn et atom, så det er noen nedre fysiske grenser for størrelsen på transistorer. Men i følge artikkelen er det omkring 10 år igjen før vi kommer dit.

Det som virker som en mer dagsaktuell begrensning er prisutviklingen. Frem til nå har Moores lov handlet om en kombinasjon av stadig større prosessorkraft og stadig lavere pris, Nå blir komponentene fortsatt mindre og raskere, men nye chip-fabrikker er rekorddyre å sette opp og prisene på prosessorer går ikke lenger ned som før. På den annen side er det som skjer med selve komponentene kanskje ikke det viktigste lenger, antyder The Economist. Grunnen er at databehandlingen blir flyttet fra PCene våre og ut i nettskyen. Der er det ikke antall transistorer pr silisiumstykke som er avgjørende, men hvor mye datakraft i form av servere det er plass til i datasenteret:

"And with the rise of cloud computing, the emphasis on the speed of the processor in desktop and laptop computers is no longer so relevant. The main unit of analysis is no longer the processor, but the rack of servers or even the data centre. The question is not how many transistors can be squeezed onto a chip, but how many can be fitted economically into a warehouse. Moore's law will come to an end; but it may first make itself irrelevant."