Nerdenes hevn (2)

Interaktiv graf i The Economist

For noen dager siden blogget jeg om en "special report" i The Economist om høyere utdanning, Den beskrev ulike effekter av at stadig flere i verden tar universitetsutdanning, blant annet om at avkastningen av stadig mer utdanning, både for den enkelte og samfunnet, fortsatt er positiv men går ned når stadig flere har det. Avkastning i en slik sammenheng handler om samfunnsøkonomisk avkastning i bred forstand, og ikke bare om individuell lønn etter endte studier.

Men når det er sagt så er det jo ikke uinteressant for den enkelte hva man vil kunne tjene etter studiene, gitt all tidsbruken, studielånet og andre kostnader. Er det for eksempel slik at noen universiteter mer eller mindre garanterer høy lønn etterpå, bare man kommer inn? Er det for eksempel slik at skolene det er vanskeligst å komme inn på, for eksempel USAs eliteuniversiteter, systematisk fører til en høyere lønn enn de det er lettere å komme inn på?

The Economist har laget en interaktiv graf og en artikkel som relativt grundig svarer på hvordan dette ser ut i USA. Den er bygget på en omfattende undersøkelse av "return on investment" for høyere utdanning gjort av et HR-utdredningsselskap som heter PayScale. Et det slik at de universitetene det er vanskeligst å komme inn på gir den høyeste lønnen? Det er mulig å måle en viss slik effekt, men den er langt svakere enn en helt annen sammenheng som handler om at hvilket fagområde du studerer betyr langt mer.

Fargene i grafen over er ulike fagområder. De små lyseblå sirklene er utdanning på ulike studiesteder innenfor ingeniørfag, informatikk og matematikk, mens rødt er økonomi og business, osv. Man ser det bedre om man klkker på lenken under grafen. The Economist skriver:

"Top universities may be growing ever more selective, but the returns on a college degree depend far more on field of study than the choosiness of the university itself, the report says. Engineering and computer-science students earn most, achieving an impressive 20-year annualised return of 12% (the S&P 500 managed just 7.8%). Engineers were also least dependent on institutional prestige: graduates from less-selective schools experienced only a slight decrease in average returns. Business and economics degrees also pay well, delivering a solid 8.7% average return. Courses in arts or the humanities may pay intellectual dividends but provide more mixed economic returns. Students concerned about their financial outlook should worry less about their school's rank and spend more time brushing up on maths."

Som vi ser på grafen ligger økonomi- og businessutdanning litt under ingeniørene og informatikerne, men også de har en bra avkasting. Det samme gjelder, men med mye større spredning, for utdanninger innen "science", som jeg antar er fagområder som biologi, medisin, farmasi, kjemi, geologi. Litt lavere enn disse igjen finner vi samfunnsfagene, de humanistiske fagene og de kunstneriske og estetiske utdanningene, der det er slik også for disse at høyere utdanning lønner seg for de fleste, men der vi ser at spredningen er veldig stor og noen studiesteder havner under null-linjen.

Så er det viktig å minne om at denne analyse ikke handler om at noen fag er viktigere enn andre. Det vil det uansett være ulike meninger om. Det dette første og fremst minner oss om er at arbeidsmarkedet nettopp er et marked, som betaler mer dersom det er stor etterspørsel etter noe. Når de som studerer harde teoretiske temaer som informatikk og matematikk, de berømte nerdene som gjerne ikke opplevde den samme populariteten på klassefestene i ungdomsskolen, plutselig er mest etterspurt og får best betalt har det i  hvert fall to årsaker. 

Det ene har med enkel tilbud og etterspørsel å gjøre. Hvis flere enn de det fines jobbmuligheter for studerer statsvitenskap og litteraturvitenskap, og færre enn det er etterspørsel etter tar informatikk og ingeniørfag, så slår det ut i hva man som arbeidsgiver er nødt til å betale for kompetansen man trenger. Det betyr ikke at det er masse arbeidsledige statsvitere og litteraturvitere, men det betyr at noen av de tar andre jobber enn de primært er utdannet for og er en "reservearbeidskraft" som kan ansettes hvis behovet øker. Det finnes ingen tilsvarende stor reserve av ingeniører og informatikere som driver med helt andre ting.

Den andre grunnen er at en voksende del av privat sektor i vår del av verden har høy lønnsomhet fordi de enten driver med høyteknologisk forskning og innovasjon selv, eller er i bransjer der anvendelse av teknologi tjenester basert på høyteknologiske løsninger er helt sentralt for virksomheten. Det gjelder alt fra oljeindustri til finansnæring. De mest lønnsomme har gjerne en kunnskapsintensiv virksomhetsmodell som gjør at man kan betale sine ansatte godt, men bare dersom man får tak i den rette kompetansen.

Overskriften på denne bloggposten er "Nerdens hevn (2)". To-tallet står der fordi det ikke er nytt at nerdene er blitt populære, heller ikke her på bloggen. Jeg brukte også overskriften "Nerdenes hevn" da Magnus Carlsen spilte sin første finale i sjakk-VM i november 2013 i India og det plutselig kom masse hemmelige norske sjakk-eksperter ut av skapet. Noen mener at også TV-serien "Big bang theory" har fått flere nerder ut av skapet og inn på fysikkstudier på universitetene (noe jeg blogget om her). Det er flott og viktig med forbilder, som forteller oss det gir mening i livet å være nerd. Kombinerer vi det med arbeidsmarkedsstatistikk ser vi at det er veldig lønnsomt også.