tirsdag 7. april 2015

De norske oljekommunene

For to år siden blogget jeg om "Industribyggerne", en interessant utredning laget av forskningsinstituttet IRIS på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass om hvor mange arbeidsplasser i Norge som er der på grunn av petroleums-virksomheten. Den var en slags kartlegging av norsk oljevirksomhet kysten rundt, som dels viste hvordan ulike deler av oljeverdikjeden har etablert klynger i noen deler av landet, men som også viste at stort sett hele Norge har oljerelaterte arbeidsplasser.

Nå har det kommet en ny og oppdatert rapport fra IRIS med nye tall, oppdaterte beskrivelsen av direkte og indirekte oljesysselsetting i alle landets fylker og 90 ulike casebeskrivelser av sentrale leverandørbedrifter. For alle som er interessert i å lære mer om hvordan norsk næringslivsgeografi ser ut er dette veldig interessant lesestoff.

Et hovedpoeng i rapporten er at tidligere studier har undervurdert den oljerelaterte sysselsettingen i Norge, som her beregnes til 330 000 ansatte. Av disse er 186 000 i direkte oljerelaterte virksomheter (21 000 offshore, 22 000 i oljeselskapene på land, 104 000 i leverandørindustri som levere til Norge og 39 000 i eksportrettet leverandørindustri), mens 143 000 er indirekte sysselsatt av petroleumsvirksomhet (fordi de leverer transporttjenester, finanstjenester, ikt osv til de andre).

Kartet over viser fylkesfordelingen av disse arbeidsplassene, både når det gjelder antall og andelen av sysselsettingen i fylket. Her er Rogaland på topp med 99 000 ansatte foran Hordaland med 56 700, Akershus med 38 900, Oslo med 30 900 og Møre og Romsdal med 28 500. Tenker vi at Norge i stedet består av bo- og arbeidsmarkedsregioner er Stavangerregionen størst med 81 000, foran Oslo/Akershus med 69 100, Bergensregionen med 44 000 og Haugalandet/Sunnhordland med 25 000 som er direkte eller indirekte oljesysselsatte.

I disse tider der vi diskuterer kommunestruktur og ønske å gå bort fra kunstige administrative grenser og heller lage organisatoriske enheter som er  tilpasset dagens bo- og arbeidsmarkeder, er det interessant å se hvordan kommunekartet for olje-Norge ser ut. Her er det også slik at det finnes sterke oljekommuner over hele landet, men næringslivet har en tendens til å klynge seg sammen noen steder, gjerne der det er industrikompetanse fra før, men også der det er universitets- eller høyskolemiljøer i nærheten.

Og da er det vel aller mest interessant å se på hvordan de 186 000 i direkte oljerelatert virksomhet er fordelt på norske kommuner. I en graf på side 19 ser vi at Stavanger er Norges suverent største oljekommune med over 25 000 som er ansatte i direkte oljerelatert virksomhet. Nest størst er Sola kommune med omkring 12 000. Og på tredje plass er Bærum med litt over 10 000 ansatte, Deretter følger Sandnes med omkring 9 000, Kristiansand med 6000 og Haugesund med omkring 5000 ansatte.

Nå finnes kommuner som kjent i litt ulike størrelser. Ser vi i stedet på andelen sysselsatte i kommunen som er ansatt i direkte oljerelatert virksomhet så kan vi ut fra rapporten kåre Sola til Norges mest oljeavhengige kommune med hele 85 prosent av sysselsettingen. Deretter følger nabokommunene Ulstein og Herøy i Møre og Romsdal, begge med 69 prosent, Verran i Nord Trøndelag med 49 prosent og Austervoll i Hordaland med 44 prosent. Målt på denne måten er oljehovedstaden Stavanger litt lengre nede på listen med 36 prosent av de ansatte i direkte oljerelatert virksomhet,, mens det er 27 prosent i Kongsberg og Haugesund, 23 prosent i Sandnes, 17 prosent i Bærum og Hammerfest, og 16 prosent i Kristiansand.

Rapporten viser at av de 428 norske kommunene har nesten alle noe oljerelatert ved seg. I 17 norske kommer er det ikke landbasert oljerelatert virksomhet, men det bor folk der som jobber offshore. Bare 13 norske kommuner er registrert i statistikken uten verken oljerelatert virksomhet eller offshoreansatte. Det er Rømskog, Grue, Rendalen, Engerdal, Jevnaker, Sør-Aurdal, Etnedal, Vang, Snillfjord, Høylandet, Kautokeino, Kvalsund og Nesseby.