En stille slutt for iPod Classic

Slate minner om hva som ble sagt i 2001

Jeg har etter hvert gjort det til en vane å gå inn på Apples nettbutikk når de har sine store presselanseringer for å se om de nye produktene allerede har dukket opp, men også for å se om det er endringer i butikken som ikke har vært nevnt fra scenen, for eksempel oppgraderinger av iPod-utvalget. Det var der jeg oppdaget at iPod Classic ikke finnes mer. Uten å si et ord har de henvist den originale iPoden, som markerte starten på det moderne Apple, til historiens skraphaug.

Det måtte naturligvis skje en gang, for kundene har valgt andre måter å kjøpe og lytte til musikk. Da hjelper det ikke at noen av oss fortsatt liker å eie sin egen musikksamling og synes det er omtrent like kult nå som for 10 år siden å kunne oppbevare hele musikksamlingen sin på en liten iPod, og for eksempel ta den med på ferie.

Slate minner oss om at det ikke var alle som var imponert da den første iPoden kom i oktober 2001. Den kunne bare brukes sammen med Mac. Dessuten fantes det ikke noen iTunes-butikk å kjøpe musikk i, den kom først to år senere, så man måtte rippe CD-samlingen sin og legge inn manuelt. Men da PC-tilkoblingen kom og iTunes Music Store åpnet i 2003 var det en suksess som ble så stor at den tok livet av de fleste platebutikkene.

The Verge har gått gjennom de seks generasjonene av spillere. Den første kom som nevnt i 2001, var hvit og introduserte det berømte hjulet for første gang. Første versjon av hjulet var mekanisk og gikk rundt. Spilleren kom i 5 og 10 GB-utgaver, den største kostet solide 499 USD. Andre generasjon i 2002 fordoblet lagringskapasiteten og erstattet det mekaniske hjulet med et touch-sensitivt hjul, med mekaniske knapper rundt. Tredje generasjon slanket størrelsen og introduserte den flate 30-pins kontakten. Det ble også laget noen separate touchknapper som ble brukt til å styre spilleren.

Med fjerde generasjon i 2004 kom det berømte klikkehjulet med der knappene var bygget inn i ringen, en teknologi som er beholdt frem til nå. Den kom i 20 og 40 GB-utgaver og fikk etter hvert en fargeskjerm. Med femte generasjon i 2005 kunne man for første gang velge noe annet enn en hvit iPod. Den kom nemlig også i sort. Den største spilleren kunne lagre opp til 80 GB musikk og ble omtalt som iPod Video fordi den var den første spilleren som kunne spille av video på den lille skjermen.

Så kom sjette og siste generasjon i 2007. Den kom, på litt ulike tidspunkter, i 80, 120 og 160 GB utgaver, men det er bare den siste versjonen som har levd helt frem til nylig. Fordi den ble lansert samtidig som den helt nye iPod Touch, som ble en stor suksess, fikk den det nye navnet iPod Classic. Og fordi den ikke har blitt oppgradert til noen egentlig ny versjon siden 2007 fikk den aldri WiFi-tilkobling. Det betød at man ikke kunne komme seg direkte på nettet, men spilleren måtte kobles til iTunes og etter hvert iCloud via en PC. Dette var for øvrig også den siste dingsen Apple solgte som har den gamle 30-pin kontakten. Akkurat den er det ingen grunn til å savne, men det er litt trist at spilleren som gjorde det mulig å ta med hele musikkbiblioteket på ferie forsvinner.