søndag 29. juni 2014

Inform@fon

I mars 1999 hadde IT-avisen en ordentlig teknologisk gladnyhet. Under overskriften "Multimedietelefonen er her" skrev de:

"Telenor starter nå utprøvingen av ”Inform@fon”, en ny multimediatelefon, som skal gi store muligheter til forretningsfolk på reise. Med denne løsningen tilbyr Telenor vanlig telefon, e-post, faks, internett og tilkobling til egen PC i en og samme løsning. Brukerne kan betale med vanlige telekort og kredittkort."

Denne såkalte multimediatelefonen ble, for å si det forsiktig, ingen stor suksess. Og sett i etterpåklokskapens klare lys er det ikke så veldig vanskelig å se at denne klumpete saken, som lignet mistenkelig på datidens telefonautomater, ikke akkurat ville ta av. For hvilket marked var det egentlig den skulle dekke? I 1999 hadde 61 prosent av befolkningen fått seg en mobiltelefon og resten var i ferd med å kjøpe. Behovet for å sende telefax var ikke i vekst. Internett derimot var i eksplosiv vekst, men det var PCer og ikke automater som dette som fungerte best.

Innovasjonsprofessor Clayton Christensen kaller dette fenomenet, der man putter nye og potensielt disruptive teknologier inn i gårsdagens løsninger, for "cramming". Det er mange eksempler på det opp igjennom historien, for eksempel forsøk på å få oss til å kjøpe e-bøker i bokhandler eller å levere digitale bilder i fotobutikken for kopiering til papir. Problemet er at det ikke alltid er så lett å se hvordan de nye forretningsmodellene som virkelig utnytter den nye teknologiens muligheter kommer til å se ut. De som knekker koden er ofte er noen andre enn bedriftene som dominerte den gamle måten å gjøre det på. 

Nå kom jo etterhvert internett til telefonen og operatører som Telenor har fått både nye muligheter og nye utfordringer, men dagens telefon med internett ser litt annerledes ut enn inform@fon gjorde. Og de som fant ut hvordan det skulle gjøres, som Apple, Samsung og Google, var ikke akkurat de vi i 1999 trodde ville dominere verken telefoni eller internett i verden.