"Med tanke på sikkerhetstiltakene rundt offisielle personer i dag, virker historien fra 1914 helt absurd. Arvingen til et av Europas største riker var på besøk i et område der alle visste at det krydde av terroristgrupper."
Det var minst fire terrorister som stod langs ruten med bomber. Tre klart ikke å kaste bomben sine, den fjerne kastet den på erkehertugens bil, men slik at den skled ned på veien igjen og rammet bilen bak. Da serberen Gavrilo Princip fikk muligheten til å skyte Franz Ferdinand var det nokså tilfeldig, etter at bilen til Franz Ferdinand først hadde endret kjørerute og deretter kjørt feil.
I dag har vi det privilegiet at vi vet hvilke enorme konsekvenser dette attentatet fikk for hele Europa de neste fire årenene og i flere tiår etter dette da Europakartet ble tegnet helt på nytt . Det kunne ikke journalistene som dekket saken dengang vite. Men også da hadde mange en følelse av at dette var en begivenhet som hadde storpolitiske konsekvenser. Aftenposten hadde mordet på sin forside dagen etter og Morgenbladet skrev en helside, som de har gjengitt i nettutgaven nå i forbindelse med 100 års-jubileet. For 100 år siden skrev Morgenbladet dette, under overskriften "Den østerrigske Tronfølger og hans Gemalinde myrdet" om selve attentatet og om den dagsaktuelle lokale politiske konteksten på Balkan:
"I Sarajevo, Bosniens Hovedstad, skulde den østerrigsk-ungarske Tronfølger og hans Gemalindre overvære en Tropperevue og delta i en Række Festligheter, som var arrangert til Ære for Fyrsteparet i Anledning av dets første Besøk i den nye Provins, som blev indlemmet i Riket i 1908, en Begivenhet, som Erkehertug Franz Ferdinand i første Række sikkert hadde git Støtet til.
Høit har Agitationens Bølger gaat i Bosnien og Herzegovina siden Indlemmelsen, som slog en Strek over de storserbiske Drømme om, at de bosniske Brødre engang skulde samles til det serbiske Rike, og Forbitrelsen mot Østerrige fik øket Fart paa Grund av den Holdning, som Dobbeltmonarkiet indtok under de siste Balkankrige. Mordet paa Tronfølgeren er derfor sikkert nok Utslag av en opfanatisert politisk Meningsforvildelse, som har grepet store Lag av Befolkningen."
Europa hadde på det tidspunktet ikke opplevd noen stor krig siden Napoleonskrigene 100 år tidligere. Det østerriske keiserdømmet hadde bestått enda lengre. Mot slutten av artikkelen i Morgenbladet 29. juni 1914 reiser de noen spørsmål som viser at de sommeren 1914 kunne ane at en ny og mindre fredelig dagsorden ville dominere europeisk politikk, men de kunne naturligvis ikke drømme om hvor hvor fullstendig istykkerrevet Europa ville bli de neste fire årene:
"Hvordan Fremtiden nu vil forme sig, og hvilket Præg den nye Tronfølger vil sætte paa den nærmeste Fremtids Politik, det aner ingen. Men Verdens Sympati samler sig i dypt Vemod om den alderstegne Monark, hvis Liv har været mættet av saa megen tung og blødende Sorg. I den Sympati høines også Kjærligheten i hans eget Folk, og den kommer sikkkert nu til at slaa ham sterkere imøte end nogensinde før. Den vil binde dette evig urolige Folk med de mange indbyrdes stridende Folkeelementer kraftigere sammen om den gamle Keisers Person.
Men naar han engang er borte, da vil det vise seg meget snart, om Donaumonarkiet har faat en ny Hersker, som formaar at holde sammen et Rike, som i fremtrædende Grad savner Betingelserne for Rikssamhold og statslig Enhet i Kraft av Nationalitetsprincipet."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar