Overlevering av HelseOmsorg21

Det var en topptung forsamling, med statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og statssekretærer fra tre andre departementer, som satt benket for å ta imot strategien fra HelseOmsorg21 på Rikshospitalet onsdag. Jeg satt også på første rad på vegne av KMD. Dokumentet som ble overlevert er den første helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg som er laget i Norge.

Det er et omfattende og imponerende dokument på 150 sider som har fått tittelen HelseOmsorg21 - Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Hovedarbeidet er gjort av en strategigruppe under ledelse av John-Arne Røttingen, men bak den har det foregått en stor dugnad med deltagere fra næringsliv, kommuner, universiteter, sykehus og departementer. Forhåpentligvis har også selve prosessen med å få fram dokumentet skapt noen nye arenaer for samspill på tvers av en del alt for rigide sektor-, fag- og bransjegrenser.

Strategien gir ikke endelige svar på alle utfordringer, og må følges opp med konkretisering og handling, men det er noen interessante analyser og forslag på flere sentrale områder. Strategien etterlyser et helhetlig kunnskapssystem og peker på flere områder der det er "brudd" i koblingene som gjør at systemet i dag ikke henger godt nok sammen slik at vi ikke får utnyttet ressursene godt nok. La meg nevne to:

 Det ene utfordringen er den svake koblingen mellom kommunesektoren, som er den viktigste leverandøren av velferdstjenester til befolkningen, og de mest sentrale forsknings- og innovasjonsaktørene som universitetene og virkemiddelapparatet. Mens spesialisthelsetjenesten driver mye med forskning opplever kommunesektoren at det er stor avstand til forskningen ved både universiteter, sykehus og forskingsinstitutter. Det er heller ikke noe virkemiddelapparat som er satt opp for å fremme innovasjon i kommunale tjenester. Rapporten har noen interessante ideer om hvordan vi kan fremme mer forskning, innovasjon og kompetansebygging i kommunene og bygge disse kunnskapsbroene sterkere, men uten at det bygges opp egne forskningsavdelinger i 428 kommuner.

Den andre utfordringen det er grunn til å nevne er at at samspill for mer innovasjon og forskning i helse og omsorg er annerledes enn i oljebransjen eller i byggenæringen ved at den private delen er mye svakere. Det finnes naturligvis et næringsliv der, i form av ulike leverandørbedrifter og forskningsbaserte bioteknologi- og medtech-bedrifter, men det finnes ikke noe naturlig lokomotiv. Bedriftene er små og svake i forhold til en stor offentlig sektor som selv leverer de fleste tjenestene. Utfordringen er å avklare hva slags rammebetingelser som trengs for å skape en sterkere og mer innovativ privat sektor på dette området. Det gjelder både rammebetingelser for forskning og utdanning, men vel så viktig er det å tydeliggjøre hvor private får slippe til og hvordan for eksempel fritt brukervalg for pasienter eller satsing på mer innovasjon i offentlige anskaffelser kan bidra til å skape nye muligheter.

Et omfattende dokument med forslag til tiltak på mange ulike områder er krevende å følge opp hvis det ikke passer inn i noen politiske prosesser som allerede er der. Heldigvis er det slik at regjeringen har satt igang flere større prosesser der innspillene fra HelseOmsorg21 passer naturlig inn og kan bli fulgt opp. Satsingen på økt ansvar og sterkere kompetansemiljøer i kommunene og bedre koblinger mellom kommunene og forsknings- og innovasjonsaktørene passer svært godt sammen med ambisjonene i kommunereformen. Koblingene til næringslivet vil bli fulgt opp i flere sammenhenger, blant annet i arbeidet med å forenkle og forbedre regelverket for offentlige anskaffelser. Og innspillene om høyere kvalitet på forskningen innenfor helse og omsorg passer både tematisk og tidsmessig godt sammen med arbeidet med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som skal legges frem til høsten av Kunnskapsdepartementet.